Et ømt punkt?

[Gjest Madley]

Alle har sitt ømme ounkt.

Og nå tenker jeg ikke på verketåa eller kneet som blir vrangt i regnvær. Men hva er det som gjør at du går i forsvar?

Mitt eller mine ømme punkt er familien min. Om noen kritiserer dem går jeg tvert i forsvar. Selv om det kanskje er berettiget. Men det er liksom mitt privilegium å kritisere dem, ikke andres. :-?

Ellers er homofili et ømt punkt. Jeg klarer ikke å diskutere det på et saklig grunnlag. Er for følelsesmessig engasjert

[Gjest gjest1]

Tror jeg har mange ømme punkter jeg.

Alle punkter hvor jeg har reflektert meg frem til en logisk løsning, og så kommer andre og pirker og skjønner ikke at jeg faktisk har de rette tankene.

At noen kritiserer familien min, skal jeg selvfølgelig ha meg frabedt, og det tror jeg gjelder de fleste.

Jeg har et kjempeømt punkt hvis folk kaller folk for anorektiske eller sier de har spiseforstyrrelser bare de er slankere enn gjennomsnittet. Der går jeg rett i synet på dem med ti klør, for det kan være ganske normalt og være skinnmager i tenårene og/eller før man får barn. Vært der selv, har en venninne som har vært der, våre døtre er der..... slutt med det der!!!

[aowi]

er nok litt ømt om noen kritiserer familien min ja.. jeg kan lissom fint gjøre det selv , men når andre gjør det er jeg i forsvar m en gang.. :-?

en annen ting er når mamma slenger ut små , sikkert uskyldige, kommentarer som tar utgangspunkt i hvordan jeg var før... hun skjønner ikke at jeg har forandret meg kjempemye siden jeg bodde hjemme...

disse kommentarene går mye utifra at jeg var lat og spiste mye før.. men nå trener jeg endel, spiser sunt og mye mindre..

tydlig at det ikke hjelper siden hun fortsatt kommenterer min klaging over vekta utifra hvordan jeg var :cry:

"om du aktiviserer deg litt blir du sikkert slankere fort" "så mye som du spiser merker du jo ikke noe på vekta.."

blir litt oppgitt da - en grunn til at jeg reiser mindre og mindre hjem.. vekta er et lite problem i seg selv spesielt siden den kommer av medisiner og ikke meg....

[Gjest A]

Når noen kommenterer hvorfor jeg ikke er gift/sambo og har barn............. DA blir jeg såret.......... :-(

[Gjest Poirot]

Slemme gutter med adhd, og hvordan foreldrene burde gi bedre oppdragelse.

Hvor lett det er å få seg jobb når man er høyt utdannet og hvor mye man tjener.

[-Fisken-]

Hvis noen sier noe om mennesker jeg er glad i, uansett om det stemmer eller ikke.

Eller hvis folk snakker om spiseforstyrrelsen min.. :-?

[Gjest Anonymous]

Mitt ømmeste punkt er kroppen min, eller skal vi si vekta?

I dag er jeg større enn jeg trenger å være, antakelig også større enn jeg bør være. Jeg vet dette og skjønner det. Om noen kommenterer at jeg er for stor er det greit. Problemet oppstår først i neste setning:

"Folk" minner meg på hvor "flott" jeg var en gang...

Det de enten ikke husker, eller ikke innser, er at den gangen var jeg sykelig tynn. - På full fart inn i anoreksiens verden.

Det verste er når folk som vet at jeg var borderline-anorektiker (og hadde en høyst reell spiseforstyrrelse og et forkvakla syn på egen kropp) på det tidspunktet beskriver dette som min idealvekt...

[Gjest 1111]

Et ømt punkt vil nok være spiseforstyrrelsen. det vil også si at jeg blir veldig fort såret av kommentarer som gjelder spisingen eller hvordan jeg ser ut.

Et annet ømt punkt er faren min. selv om han har sviktet meg om og om og om igjen i oppveksten min og jeg nå ser på det som om jeg ikke har noen far, så blir jeg veldig aggressiv når folk snakker stygt om pappa.

[Gjest Fighter]

Mange ømme punkter her:

Spiseforstyrrelser, slanking(uten at det er fedme inne i bildet),vekta mi.

Narkomane som bare kan skylde på seg selv.

Søringer/østlendinger.(gjelder nordlendinger )

Nordlendinger.(gjelder søringer )

[Gjest TomKrus]

en annen ting er når mamma slenger ut små , sikkert uskyldige, kommentarer som tar utgangspunkt i hvordan jeg var før... hun skjønner ikke at jeg har forandret meg kjempemye siden jeg bodde hjemme...

disse kommentarene går mye utifra at jeg var lat og spiste mye før.. men nå trener jeg endel, spiser sunt og mye mindre..

tydlig at det ikke hjelper siden hun fortsatt kommenterer min klaging over vekta utifra hvordan jeg var :cry:

"om du aktiviserer deg litt blir du sikkert slankere fort" "så mye som du spiser merker du jo ikke noe på vekta.."

blir litt oppgitt da - en grunn til at jeg reiser mindre og mindre hjem.. vekta er et lite problem i seg selv spesielt siden den kommer av medisiner og ikke meg....

:trøste:

Ja, hva er det med mødre og slikt? Er mange av dem latente psykopater? Føler de er spesielt ille mot sine døtre. Moren min nevnte slikt til min søster en gang, og da måtte jeg "ta" henne etterpå. Slikt oppfører ikke voksne mennesker seg. Fy skam deg, sa jeg. Syntes synd på seg selv da. Tenke seg å ha en slik fæl sønn.

Hun sender slike stikk til meg i ny og ne og. Det som irriterer mest er at hun ikke forstår at det kan oppfattes sårende. Dårlig med familiebesøk der i gården.

[Gjest pace]

Det å ikke være for spesiell. Når noen sier at man burde være som andre, ikke gjøre for mye av seg. Det henger vel for det meste i meg selv, som ikke er helt som alle andre. :oops:

[Gjest Moonshadow]

Hos meg må det være om noen kritiserer broren eller eksn min.

Også om noen beskylder meg for å fortsatt drive med dop... Da blir jeg sint og skuffet pgr av at jeg har jobbet hardt for å slutte og for å bygge opp tilitten igjen, men den får jeg ikke tilbake.

[Gjest Gjesta]

Huden min kanskje?...

Jeg takler å få en kvise, men folk trenger da ikke å gjøre meg oppmerksom på at jeg har en rød byll på nesa! :evil:

Jeg får noia hvis folk fytter inn usaklige og teite argument inn i en seriøs diskusjon!....da blir jeg litt sint...

Clea

[Gjest Anonymous]

når noen kritiserer gode venner av meg.

når noen kritiserer exen min( selv om jeg vet at de har rett). følelser er vanskelig å bli kvitt....og dessverre har jeg en tendens til å forsvare han..

[Gjest Virvar]

Hm, ømme punkt...

Utalelser om at den og den hunderasen burde vært forbudt.

Hvis noen fornærmer meg eller hunden min, eller ikke liker han. :oops: For jeg forventer og tror liksom at alle liker han for han er jo bare bedårende , og det tror han også at alle gjør. Og hvis det en skjelden gang ikke stemmer- vel DA hender det at det ramler ut et og annet som nok burde vært moderert først :oops: Hehe huff, lett å le i etterkant. Men en gang da han var beibis og var uten på en av sine aller første sosialiseringsturer i gågaten, labbet han bort til en benk for å snuse. Liten og søt som en lekehund i det nye bandet sitt. Og der satt det en dame med et unge eller to. Den detaljen husker jeg ikke. iallefall så tasset han bort med halesvansen opp, og med digre dumboører for å snuse. Og da presterer hun damen å skrike til " æsj , få bort den ekle hunden!" :o eller noe sånt. Iallefall så ble jeg dødelig fornærmet for sånt snakker man ikke om mammas lille gullklump. :oops: jeg husker ikke hva jeg sa, eller om jeg sa noe eller bare gikk rystet videre, men den hendelsen er brent fast på minnet fremdeles 8 år etterpå *ler*. Joda, vet jo at alle ikke liker hunder. Iallefall så er han et ømt punkt. For han kunne jeg kjempet med nebb og klør. Men det kjenner sikkert dere med barn igjen også. Ingen bør helst si et vondt ord om den man er glad i.

Slik er det vel egentlig for familien også. Når lillebroren min fikk kjeft av andre før, så var jeg raskt på hugget for det godtok jeg ikke*ler*.

Ja og så et par andre ting ...

[Nala]

De to brødrene mine. De er mitt ømme punkt. Tenner på alle plugger hvis noen kommer med noe dritt om dem :evil:

[Tigerlily]

jeg er verdens verste på å generalisere, men når andre generaliserer (alle innvandrere er kriminelle, alle homofile er ute etter mennene/damene våre...) så blir jeg sint. for jeg vet jo at jeg bare tuller når jeg generaliserern (eneste jeg ikke generaliserer er vel homofili og innvandring), men de andre er heeelt sikkert seriøse

familien min kan folk gjerne kritisere til de blir blå i ansiktet bare de ikke kritiserer foreldrene mine. folk må ikke finne på å snakke dritt om sambo - da blir jeg gal!

ellers er jeg vel egentlig ganske temperamentsfull og kan bli sint/irritert for mye rart, bare jeg er i humør til det. jeg blir ikke sint når jeg blir utsatt for situasjoner som minner om situasjoner jeg ble mobbet i som liten, jeg blir bare redd og deprimert og trekker meg inn i meg selv. og så sint etterpå, kanskje...

[MarianneE]

Mine ømme punkt er når foreldre/svigerforeldre spør "Hvorfor har du ikke fått deg en jobb enda"? Det er liksom noe med måten det spørres på....

Et annet punkt er vekta mi. Ja, jeg vet jeg er stor, jeg har da øyne når jeg ser meg i speilet.....

Holder ikke dette, da......??

[*Lene*]

Min tvillingsøster, og min sønn! INGEN får snakke vondt/nedsettende om dem..Da har jeg piggene ute med EN gang!

:oops: Uansett egentlig... hvis det bare er en anelse negativt også..

[Anglofil]

Hei!

Joda, jeg har mine ømme punkt jeg også ....Jeg har en del ting jeg er ikke liker at folk kritiserer:

1 Kritikk av familien går jeg nok fort i forsvar. Men det kommer helt hva slags kritikk det er og hvem som kritiserer da!

2 Navnet mitt. Folk kan mene hva de vil når jeg ikke er der, men jeg er en stolt person hvor navnet hører til min identitet. Ikke våg å si at det er stygt til meg i fjeset. Synes uansett det er uhøflig å si at navnet er stygt rett i fjeset på noen.

3 Karate. Min kjære venn, "mitt elskede barn". Karaten reddet meg fra en miserabel tilværelse med mobbing og fremmedgjøring. Karaten har gjort meg sterk og selvstendig. Der har jeg mine venner, det er der jeg oppnår og gir tillitt. Ikke kritiser mitt kjære gode foran meg, jeg vil forsvare med nebb og klør.

4 Kroppen min, øynene eller håret mitt. Ikke gjør narr av meg eller snakk stygt om kroppen min. :evil: Jeg har allerede vært gjennom mobbing og fremmedgjøring da jeg var liten. :cry: Jeg har lært meg å like kroppen min, jeg fortjener faktisk ikke et helvete med enda mer usikkerhet. Dessuten elsker jeg håret mitt, det eneste jeg er hundre prosen fornøyd med! Og øynene mine... 8)

Mvh Yvonne