Gruer meg til jul pga familieforholdene

[AnonymBruker]

Vi skal feire jul hjemme hos meg, jeg har to utflyttede barn og en hjemmeboende. Den ene har med seg kjæresten sin. Det ene utflyttede barnet har en utidig oppførsel, som mener at alle andre tenker og handler feil, og at det hun mener det er riktig. Hun ødelegger stemningen for alle rundt seg, og jeg kan ikke forstå hvordan vi skal klare å få til en koselig jul sammen... det andre utflyttede barnet gruer seg også, men jeg føler jeg stanger hodet i veggen - fordi jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Forholdet mellom meg og datteren min er så betent, at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hjelpeapparat prøver å hjelpe, men det nytter ikke fordi hun er så sint. Nå blir jo dette en veldig kort versjon, mye er prøvd men jeg føler meg totalt hjelpeløs, og har veldig dårlig samvittighet. Får støtte fra fagpersoner på at jeg gjør mye riktig, men kan ikke jobbe med forholdet vårt alene når barnet stritter i mot.

Jeg er sliten, og kjenner på en liten depresjon som gjør at jeg ikke klarer å røske i meg selv og bestemme meg for at dette skal vi få til.

Anonymous poster hash: 35434...741

[Weefunk]

La hun som er vanskelig feire jul hos en tante eller noe slikt!! Det vet jeg om andre som har gjort, i lignende situasjoner.. Endte med at alle koste seg.

[Infinite]

Hvis forholdet mellom dere er såpass betent, så er det jo egentlig rart at hun selv har lyst til å feire jul med deg. Hvorfor drar hun ikke heller til far?

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en samtale med henne i god tid på forhånd, og sagt at jeg ønsket ha en avtale om at vi begge prøvde så godt vi kunne å legge ting bort akkurat på julaften.

At dere begge skal telle til ti om det blir for hett, eller ta en liten kjapp luftetur.

Men for at det skal ha sjans til å fungere må du ikke legge "skylden" for stemningen over på henne, da steiler hun garantert.

Du må rett og slett ta mye på dine skuldre og - og spørre om hun kunne tenke seg å være med på den avtalen av hensyn til de andre og begge dere.

Virker hun motvillig til det må du bare ignorere henne selve julaften rett og slett, ikke inngå i en eneste diskusjon og aldri respondere på hennes forsøk til konfliktøkning.

Type: "Jeg mener at blablabla negativitet/provokasjoner" Svar; "Ja, Vil du ha mer riskrem". Eller, gå ut av rommet med en plausibel unnskyldning når du merker hun starter provokasjonsforsøk. Ikke demonstrativt, men for å "ordne noe/gå på badet" osv.

Bare aldri gi henne lillefingeren så hun kan ta resten om du forstår.

Så får denne julen bli som den blir, og du må forsøke å avtale med deg selv at hun ikke skal få pushe deg så det blir toveis. Vil hun ha kvalm, så får hun lage det alene.

Anonymous poster hash: 267dd...3ce

[Antoinette]

Bare si at hun ikke får komme i år. Så lager du det hyggelig for de som kan oppføre seg.

[AnonymBruker]

Jo; og hold det andre mer smarbeidsvillige barnet opptatt med oppgaver så h*n slipper å komme i særlig klinsj med den utflyttede.

Avtal dette på forhånd, om h*n kan hjelpe med slik og slik - ogat noe av grunnen er at du gjerne vil unngå krangel og konflikt. Er man opptatt med noe på hver sin kant(altså ikke sette dem sammen på oppgaver, gjerne separere dem naturlig) så reduserer man jo mulighetene.

Avtal med det andre barnet at hun heller ikke skal la seg provosere eller svare tilbake på provokasjoner, men heller forsøke å finne på noe annet.

Høre på musikk for seg selv mens de venter, ta seg en tur på rommet litt - sette seg på kjøkkenet med deg/andre osv.

Anonymous poster hash: 267dd...3ce

[AnonymBruker]

Bare si at hun ikke får komme i år. Så lager du det hyggelig for de som kan oppføre seg.

Det kan fort ende med at hver eneste jul blir trøblete - tviler på datteren her innser sin rolle. Og dette vil oppleves som det ultimate svik.

Anonymous poster hash: 267dd...3ce

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[minister-mio]

Hvis dere har et så dårlig forhold, hvorfor skal dere feire jul sammen?

[minister-mio]

Hvorfor drar hun ikke heller til far?

Kan jo hende mor og far bor sammen

[AnonymBruker]

Glemte helt denne tråden, da det skjedde så mye her..

Jeg og far bor ikke sammen, men hun har ikke kontakt med far. De har et enda mer turbulent forhold, så ingen kontakt på flere måneder. Hun ønsker å feire her, vi har ingen alternative slektninger hun kan være til. Det måtte i tilfelle bli hos familie av venner, og det føles jo helt feil å avvise henne på den måten. Som en over her skriver, hun ser ikke sin rolle i det hele, alt er som sagt alle andre sin feil - alle bør forandre seg, slik at de oppfører seg slik hun ønsker.

Vi har satt oss ned å pratet om hvordan ting skal være, så vi får bare prøve så godt vi kan. Planen er at hun ikke skal komme med negative kommentarer, og jeg skal som sagt over her... gå meg en tur, finne på noe annet, minne henne på at dette blir negativt og prøve å overse det. Dette har pågått i så mange år, at jeg er ganske lett å tenne jeg også. Jeg ser at hun trenger hjelp, men hun er så stor at hun må bestemme dette selv.. men jeg har innsett at jeg må sette grenser for meg, for å klare å fungere ellers.

Anonymous poster hash: 35434...741