Nytt forhold etter forhold med psykisk vold

[AnonymBruker]

Jeg levde lenge i et forhold med psykisk vold og det tok meg mange år å forstå hva som foregikk og deretter tørre å ta det endelige skrittet til å forlate denne mannen. I dette forholdet var det han (altså eksmannen min) som bestemte. Han hadde alltid rett og dersom noe gikk galt, var det alltid min feil, uansett om jeg overhodet ikke hadde medvirket til det. Han påpekte og forstørret alle mine feil og fikk meg til å føle meg dum, unyttig, ubrukelig, stygg og verdiløs. Selv sider ved meg som de fleste ville mene er positive, framstilte han som negative og omtalte dem på en hånlig måte. Når han snakket til meg, kunne jeg ofte merke kulde og forakt i stemmen hans. Av og til kunne han imidlertid være snill og gjøre ting som fikk meg til å tenke at han var glad i meg, hvilket blant annet førte til at jeg ble i forholdet. Han kunne skifte mellom å være blid og og fornøyd til å bli rasende og skjelle meg ut på et sekund, og jeg visste aldri hva slags humør han ville være i de neste ti minuttene, den neste timen eller den neste dagen. Jeg lærte meg å følge nøye med på hans signaler og tilpasse min oppførsel, slik at han skulle være mest mulig fornøyd og få minst mulig grunn til å eksplodere. Det var også noen episoder der han holdt meg fast og på den måten bestemte og dominerte fysisk eller ødela gjenstander når han var sint. Dersom vi ikke hadde sex så ofte som han ønsket, ble han også sur og sint.

Nå har jeg fått en ny kjæreste. Han er min beste venn og jeg elsker han, men samtidig er jeg redd. Min nye kjæreste er eksmannen min sin strake motsetning, og ville aldri ha behandlet meg slik som eksmannen min gjorde, men jeg er engstelig likevel. Jeg er ikke redd for den nye kjæresten min, for det har jeg ingen grunn til, men jeg er redd for forhold, redd for menn, redd for å havne i samme situasjon som jeg var i igjen. Det hjelper ikke at jeg vet sikkert at det samme aldri vil skje med min nye kjæreste, for jeg kjenner på en engstelse likevel.

Hvor lang tid trenger man egentlig etter at man har brutt ut av et slikt forhold som jeg levde i, før man slutter å være redd eller engste seg? Hvor lang tid tar det før man slutter å frykte menn generelt? Hvor lang tid tar det å legge slike erfaringer bak seg, slik at man ikke hele tiden trekker med seg gamle erfaringer inn i det nye forholdet? Jeg skjønner at dette er individuelt, jeg er egentlig bare ute etter å høre erfaringer, synspunkter eller få noen tips, for jeg antar at jeg ikke er den eneste som har det slik etter å ha brutt ut av et forhold med psykisk vold.

Anonymous poster hash: 7a000...4ca

[AnonymBruker]

Hvis du kommer ut for en bilulykke, blir du kanskje engstelig for å kjøre bil etterpå. Opplever man en traumatisk fødsel, kan man unngå å bli gravid selv om man ønsker seg barn fordi man er redd for å oppleve det samme igjen, selv om ingenting tyder på at neste fødsel vil bli traumatisk. Det er dette spørsmålet mitt handler om, ikke min eksmanns eller min evne til å lese andres følelser. Når man har opplevd noe virkelig tøft, vondt og vanskelig og også levd med det i mange år, hvordan kommer man videre, hvordan unngår man å kjenne på redsel for å oppleve det samme igjen, hvordan får man normalisert reaksjonene sine, og hvor lang tid vil det ta? Det er det jeg ønsker svar på.

TS

Anonymous poster hash: 7a000...4ca

[AnonymBruker]

Quote og svar fjernet pga utestengt bruker. Daenerys, mod.

Til TS, jeg kan ikke svare deg dessverre, jeg har kommet til en konklusjon om at jeg har det bedre alene enn sammen med noen. Jeg er fremdeles redd for å utløse voldsomme reaksjoner hos andre mennesker bare ved å si et "feil ord", selv om det er mennesker jeg stoler på. Kanskje det endrer seg over tid og jeg blir tryggere på meg selv.

Samtidig ser jeg jo at flere/mange mennesker klarer å gå videre, og jeg tenker at du kommer langt med ærlighet og tid og tålmodighet fra ny partner. Jeg vet ikke hvor mye du har fortalt om det som skjedde? Kanskje det kan hjelpe å prate litt mer sammen eventuelt med en utenfor forholdet? Og ellers at tid vil hjelpe, det å oppleve livet uten å få kjeft for alt mulig, nedverdiges og kalles alt mulig og strekke seg så langt som i alle fall jeg gjorde for å holde ting "roligere".

Kanskje gå i samtaleterapi og ikke minst å tilgi deg selv for at ting var som de var. Jeg opplever at det vanskeligste er å forstå, eller kanskje helst godta, hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde underveis, Jeg så det var psykisk mishandling, men jeg syntes synd på partneren min og ble sittende fast mellom det å prøve å roe situasjonen - noe som gjorde at jeg sa ting jeg ikke mente eller ønsket, og å forstå at han hadde det vondt og å ville hjelpe ham og dårlig samvittighet fordi det gikk ut over andre mennesker jeg er glad i. Og jeg følte meg bundet av ting jeg sa for å roe ned situasjoner.

Lykke til, jeg håper du får bedre svar etterhvert og at du/dere klarer å bygge videre på et godt forhold

Anonymous poster hash: 2a38b...06e

Endret 10. desember 2013 av Daenerys

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker, samt svar.

Daenerys, mod.

[mlilja]

Jeg har vært i et forhold med psykisk og fysisk vold. Nå har jeg ny kjæreste, og jeg vet jo at han er snill. Men engstelsen du snakker om vil nok alltid være der.

Jeg er ikke redd for min nye kjæreste, men jeg er generelt engstelig og sliter med angst og depresjoner. Dette vet kjæresten min og han forstår. Det viktigste er nok å snakke med hverandre.

[mlilja]

Sorry, dobbelpost

Endret 10. desember 2013 av mlilja