Dattera mi skrek at hun skulle ta selvmord

[Fråde]

Antageligvis trenger hun noen å snakke med, kanskje en psykolog. Det virker som om hun egentlig er veldig deppa siden hun ikke har venner og ikke gjør det bra på skolen.

Kan hende, kanskje det er noe mer dyptliggende som ligger bak. Uansett synes jeg dette er alvorlig.

Selvmord er da ikke noe å leke med. Sier hun at hu skal ta selvmord ville jeg tatt det på det blodigste alvor og med alle forbehold.

[AnonymBruker]

Jeg kranglet mye med min mor, vi kranglet så busta føk og det sto flammer rundt oss begge. Hun forsto meg ikke, hun forsto ikke at mye av grunnen til at jeg var så sint var fordi jeg hadde så vondt. Det kom ikke frem før lenge etter når jeg endelig fikk en diagnose. Jeg truet aldri med selvmord, jeg prøvde derimot. Det er som regel de som ikke sier noe som gjør det. De som truer og skriker og hyler vil bare ha hjelp og oppmerksomhet.

Mamma skjønte etterhvert at jo mer hun skrek tilbake, jo høyere skrek jeg, og jo værre ble det. Når hun sluttet å hyle etter meg hadde ikke jeg lenger noen grunn til å rope etter henne heller.. stort sett. For et år siden flyttet jeg endelig ut, og vi har aldri hatt et bedre forhold enn vi har nå. Vi tilbringer masse tid sammen og jeg trives kjempegodt sammen med mammaen min. (Er 22 forresten)

Anonymous poster hash: 3a264...71d

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er riktig, og derimot farlig å hevde at de som truer bare vil ha oppmerksomhet og ikke vil ta selvmord.

Dette kan stemme for noen, men ikke for alle.

Noen ganger vil folk ha oppmerksomhet på sine lidelser så sterkt at de tar selvmord, og noen ganger angrer de for sent, og skadene er gjort uansett. Kjenner en som har angret for sent. Han drev akkurat med å skyte seg selv i munnen da han angret. Han døde heldigvis ikke, men dere kan tenke dere de skadene han har fått...

Adre ganger sier de ifra fordi de så gjerne vil at mor eller far eller annen viktig person hjelper dem å bli kvitt den lysten til å dø.

Man skal alltid ta det alvorlig. Bedre å gjøre det mens det ikke var alvorlig ment enn omvendt.

Tar man sjansen på ikke å ta hensyn til det, spiller man på lotto med ens liv.

Anonymous poster hash: ae634...3a7

[liv]

Ta det alvorlig, sett i gang systemet. Mulig det bare er Ulv ulv, men har du råd til å la være?

[AnonymBruker]

De som her bagatelliserer trusler om selvmord kan UMULIG ha mistet noen på den måten.

Det er HELT FORFERDELIG VONDT!!

ALDRI, ALDRI, ALDRI behandle et utsagn om selvmord som en BAGATELL!

Klem til TS! Ta kontakt med BUP!

Anonymous poster hash: 1c59e...081

[Kinsu]

Har hatt litt problemer med min tenåringsdatter, igår kranglet vi lenge og hun skrek mye forferdelige greier.

Til slutt endte det med at min datter skrek at hun ville ta selvmord pågrunn av meg, mens tårene rant ned fra øynene. Jeg sto der bare stum og grein, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og hva som har skjedd med henne hun har aldri vært sånn før.

Anonymous poster hash: 2968c...263

Dette er et skrik om hjelp og forståelse, hadde hun tenkt å gjøre det hadde hun aldri sagt det.

[AnonymBruker]

Jeg går "out on a limb" her: Kan det være at hun er tenåringsjente?

Anonymous poster hash: 9859c...f5c

[AnonymBruker]

De som her bagatelliserer trusler om selvmord kan UMULIG ha mistet noen på den måten.

Det er HELT FORFERDELIG VONDT!!

ALDRI, ALDRI, ALDRI behandle et utsagn om selvmord som en BAGATELL!

Klem til TS! Ta kontakt med BUP!

Anonymous poster hash: 1c59e...081

Nåja. Jeg mistet min aller beste venn i selvmord for et par år siden (da mener jeg den aller, aller nærmeste, jeg kaller ikke flere enn en for bestevenn), i tillegg til at to andre venner av meg har begått selvmord tidligere, og jeg tilhører likevel gruppen som vil "bagatellisere" det her. Hvis det hadde vært snakk om en som oppriktig slet over tid skulle man tatt det på største alvor og søkt profesjonell hjelp, men som TS selv sier: Hun har aldri vært sånn før.

Det er overhodet ikke uvanlig at tenåringer, kanskje særlig jenter, kommer med slike trusler. De mister hodet. Det er klart TS bør være obs på varige endringer i oppførselen hennes, og det er aldri moro med slike utbrudd, men at en tenåringsjente roper at hun vil begå selvmord pga. mamma er ikke noen sensasjon. BUP hadde blitt løpt ned om de skulle måtte hanskes med alle kranglete tenåringer som sier noe de ikke egentlig mener. Det høres sikkert forferdelig sært ut for de som aldri har opplevd slike tenåringer, men tro meg, det er ikke så uvanlig.

Anonymous poster hash: 9859c...f5c

[Gjest Blomsterert]

Ettersom jeg har,og har hatt,enda flere tenåringer rundt meg,kan jeg betrygge deg med at de ofte lever i en "dramatisert virkelighet"i den alderen. Tenårene er et elvete light i perioder.

Det vi voksne ofte gjør feil,er at vi tar dette personlig! Syns tenåringene burde forstå oss,skjønne hva vi gjør av innsats,og ofrer for dem.

Vel. De forstår ikke det i den perioden. Alt handler om en selv fordi det e r krevende å være i den fasen fra barn til voksen. Når tenåringene i tillegg sliter mer enn andre,treffer nok bebreidelser og utbrudd hardere pga kanhende skyldfølelse hos omsorgspersoner.

Mitt råd er at du viser deg sterk og rolig. Ikke bli "offer"for hennes kritikk,da blir hun bare mer uttrygg,og det eskalerer.

Sett de nødvendige grenser,og prøv å gjøre noe hun og dere vil sette pris på. Jeg har opplevd ofte at om en g j ø r noe sammen,så går prat osv lettere,men legg vekt på kos og ikke alltid prat.

Hun vil kanskje trenge hjelp av fagpersoner,men du må ikke klandre deg selv. Du har gjort ditt beste,og det må du tenke at du vil fortsette å gjøre.

Veldig lykke til

[AnonymBruker]

Ungen trenger ordentlig grensesetting.

Anonymous poster hash: 82632...8d7

[Chiyo]

Da jeg var 5-6 kranglet jeg med pappa... det endre med at jeg løp inn på kjøkkenet, hentet en brødkniv (som ikke var spiss i kanten men taggete!) og holdt den mot hjerte mitt og sa at jeg skulle drepe meg selv. Da var den krangelen over fordi min far begynte å le og klemte meg.

[Gjest BabyBlue]

At hun sier at hun skal ta selvmord pga. Deg synes jeg høres bullshit ut, men jeg synes ikke du skal avfeie det helt heller. Kjenner dessverre folk som sliter psykisk eller har gjort det, og noen måtte bli innlagt før foreldrene tok det på alvor.

Selv var jeg megadeppa sa jeg var yngre, og tok det selvsagt ut på mamma som jeg var nærmest. Ble mye grining og trusler, og hintet frem til at jeg ville dø da det var som verst. Tok selvsagt ikke selvmord da jeg er her den dag i dag, men var ikke akkurat så koselig å gå inn på badet å kutte opp armene som et alternativ...

Poenget er at man kan ha det vondt uten å virkeliggjøre trusselen, og det at hun er trist fordi hun har få venner er virkelig noe du må tenke på. Å være ensom i den alderen er fryktelig vondt, trenger ikke bare være hormoner som er problemet.

[Nikkedokka]

Har selv en tenåring i hus, som har kastet ut noen gloser i ny og ne, og også slengt utav seg at hun ikke skulle vært her og bare vil dø. Det er lett å tenke at tenåring er tenåring, men i og med at jeg har mistet en forelder og en besteforelder i selvmord, så tør jeg ikke ta så alt for lett på det heller.

I de tilfellene hvor min tenåring har "klikket", så har jeg prøvd å forholde meg helt rolig, gått inn på rommet hennes etter en stund, slengt meg ned på senga hennes og spurt henne om hva det _egentlig_ er som murrer.

Da kommer tårene og unnskyldningene, og etter masse kos så får vi pratet skikkelig til hun blir rolig igjen.

Jeg er også veldig nøye med å fortelle henne at det er like "lov" å kjenne på sinne og sorg som det er å føle glede og le. Og at hun alltid, uansett, kan komme til mamma. Enten hun trenger å kjefte,gråte eller å bare snakke.

Men ta aldri for lett på hennes uttalelser selv om hun er i fyr og flamme. Det er viktig for dem at de sitter igjen med følelsen av å bli tatt seriøst.

Har nok blitt manipulert både en og tre ganger jeg, men heller det enn å risikere noe

Lykke til