Barnas behov eller mine?

[HåpløseMeg]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget, men må vel bare hive meg i det.

Jeg og min nåværende kjæreste møttes på jobben for tre år siden, vi har hatt mye frem og tilbake disse tre årene på grunn av at jeg har blitt drit lei. Han er av den typen som ikke forstår at jeg trenger litt tid for meg selv og alene med mine venninner, jeg kan f.eks ikke huske sistgang jeg var alene hjemme i MITT hjem. Jeg skriver mitt hjem fordi at han "bor" her, men betaler ikke et rødt øre på utgiftene og han har ingen eiendeler her.

Jeg har prøvd å sagt det flere ganger at jeg trenger tid for meg selv, men det virker som han ikke forstår det.

Jeg har to barn fra tidligere forhold som er veldig glade i han, og er veldig knyttet til han. Kan jeg virkelig se bort ifra alle mine irritasjoner for at barna skal kunne ha han der? Enkelte dager ønsker jeg at jeg kan komme i en ulykke hvor jeg blir liggende noen dager på sykehuset kun for å få være litt for meg selv.. Jeg vil ikke ha det slik, men de fleste personene rundt meg sier at jeg bare må bite det i meg og at det går seg til etterhvert.. Hva skal jeg gjøre? Barnas behov eller mine?

[0kriz]

ta en alvors prat med mannen din. si at du må få tid alene hvis ikke så funker det ikke lenger. hvor gamle er barna dine ?

[HåpløseMeg]

Jeg hadde en alvorsprat med han for en uke siden, hvor jeg fortalte han ala det jeg har skrevet her. På fredag la jeg inn et ønske om å reise til ei venninne av meg som bor en time unna, dette var uaktuelt med mindre jeg gikk med på at han kunne komme å hente meg på natta etter vi hadde vært ute på byen - Da han mente vi ikke hadde tid til at jeg skulle reise bort nå rett før jul. Men når lørdagen kom hadde vi plutselig masse tid til overs, for da kunne VI nemlig reise 3 timer for å komme oss hjem til hans mor. Så lenge han er inkludert er alt helt greit, med en gang han ikke er inkludert blir han sur og grinete. Barna mine er 2,5 og 4 år.

[zen]

Barna dine greier da seg helt fint uten han et par kvelder i uka ihvertfall Men du tenker kanskje i forhold til det å gå hver sin vei? For at du skal være en best mulig mor må du ihvertfall få rom til å puste ut innimellom. Som voksent menneske har du rett til alenetid, og det er ikke noe han skal diktere. Ingenting er "uaktuelt". Du setter ned noen premisser, så får han akseptere det eller gå. Hvis dere får til et bra brudd kan han jo fortsatt komme på besøk og leke litt med barna av og til.

[AnonymBruker]

Barna dine har også behov for en mor som har det bra. Syns nesten det er viktigere. Har du følelser for mannen i det hele tatt? Hvis ikke er det bare å komme seg videre

Anonymous poster hash: 9bc84...10d

[AnonymBruker]

Barna dine har også behov for en mor som har det bra. Syns nesten det er viktigere. Har du følelser for mannen i det hele tatt? Hvis ikke er det bare å komme seg videre Anonymous poster hash: 9bc84...10d

Enig! Glad og blid mor er ofte det samme som glade og blide barn :-) Det har hvertfall jeg erfart;-)

Anonymous poster hash: 459a1...f2a

[HåpløseMeg]

Jeg har og tenkt at barna har det bedre med en blid og glad mor, men det er så mange rundt meg som er uenige med at jeg ikke orker dette mer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har prøvd om igjen og om igjen uten endringer.. Nå har dette kommet så langt at jeg blir liggende våken om natten, forsover meg og går glipp av prøver og viktig undervisning på skolen.

Jeg er jo glad i han, men er usikker på om det er på vegne av meg eller barna..

[regine]

Helt ærlig - mener du at det er BRA for barna å vokse opp med en snylter og kontrollfreak?

For det er jo det han er - bor hos deg uten å betale noe som helst, samtidig som han skal bestemme over all din tid. Dette er et familieforbilde du vil gi dine barn?

Tror du virkelig at det er det beste du kan få?

Tror du må stikke fingeren i jorda og finne ut hva som er viktig her.

Så vidt jeg skjønner er ikke dette barnas far. Ergo MÅ du ikke ha noe som helst forhold til han etter et brudd. Det er klart at man skal ta barns følelser på alvor, men alvorlig talt: du kan ikke utslette deg selv fullstendig i et dysfunksjonelt forhold bare fordi han er "snill med barna".

Det høres ut som om dette går hardt utover ditt liv, bl.a din jobb. Mener du virkelig at du skal ofre din evne til å forsørge deg og barna pga en snylter?

Ditt ansvar er å sørge for at BARNA dine har det best mulig. Det betyr at du som mor både må ha evnen til å forsørge dem økonomisk, men også at du må ivareta de emosjonelt. Da trenger du energi og overskudd, og det suges nå ut av deg pga denne snylteren.

Tror du må få deg litt ryggrad og faktisk tenke på hva som på sikt vil gavne dine BARN best. En utslitt, nedtråkket og fattig mor, med en "snill" mann i huset - eller en mor med både økonomisk og emosjonelt overskudd som har energi til å ta vare både på seg selv og ungene?!?!

[HåpløseMeg]

Er akkurat de samme tankene jeg har om hele greia, kjenner motivasjonen til alt faller i dunge.. Jeg er skikkelig glad i jula, men i år kjenner jeg at jeg gruer meg.. Tenkte jeg skulle holde ut ihvertfall til over jul, er nok mas og jag allerede så jeg orker ikke å lage noe mer styr.

Takk for alle svar :-) ville ha en bekreftelse på om mine tanker er riktig eller om det rett og slett bare er jeg som er sær :-p

[AnonymBruker]

Jeg hadde en alvorsprat med han for en uke siden, hvor jeg fortalte han ala det jeg har skrevet her. På fredag la jeg inn et ønske om å reise til ei venninne av meg som bor en time unna, dette var uaktuelt med mindre jeg gikk med på at han kunne komme å hente meg på natta etter vi hadde vært ute på byen - Da han mente vi ikke hadde tid til at jeg skulle reise bort nå rett før jul. Men når lørdagen kom hadde vi plutselig masse tid til overs, for da kunne VI nemlig reise 3 timer for å komme oss hjem til hans mor. Så lenge han er inkludert er alt helt greit, med en gang han ikke er inkludert blir han sur og grinete. Barna mine er 2,5 og 4 år.

Eh, unnskyld? Du "la inn et ønske" om å få besøke en venninne? Med mindre du ba ham om å være barnevakt er da det din avgjørelse, ikke hans?

Han snylter på deg, han bestemmer over tiden din, han blir grinete av at du gjør ting uten ham. Høres ut som du - og dermed også barna - vil ha det bedre uten ham. At han er snill mot barna er ikke noe å bygge et forhold på.

Anonymous poster hash: 1e404...f1f

[HåpløseMeg]

Jeg ba han ikke om å være barnevakt.. Barna var hos far da..