(Mangel på) livsglede, forhold og fremtid

[AnonymBruker]

Jeg mangler fra tid til annen livsglede. Alt føles meningsløst, og jeg antar at jeg nærmer meg en depresjon. Men jeg klarer å samle meg og gjøre ting som jeg vet jeg pleier å bli glad av, så jeg ikke faller helt ned. Slik har jeg hatt det i perioder, særlig en del de siste par årene.

Spørsmålet mitt, som jeg håper dere kan hjelpe meg å få mer klarhet i, er om dette kommer av at forholdet mitt er dårlig, eller om forholdet mitt blir dårlig fordi jeg tidvis tenker så negativt. Jeg skjønner at det er nærmest umulig for dere å svare på, men det hadde vært fint om dere kom med noen tanker eller synspunkter som får meg til å se på dette på en ny måte. Jeg føler jeg har kjørt meg fast.

Vi har vært sammen i ti år, men de siste to har vært vanskelige. Vi har vokst i litt ulik retning og gjør mye hver for oss, men samtidig er det noe som holder oss sammen. Jeg tror denne panikken min har oppstått fordi jeg føler jeg er på et punkt i livet hvor jeg må ta et valg om dette skal være mannen i mitt liv. Han er flott på mange måter, men han har også gjort utrolig sårende ting som har svekket tilliten min til han. Jeg blir sliten av å tenke så mye og være i uvisshet, og drømmer om å reise bort. Jeg ser for meg mange morsomme ting jeg kunne gjort uten han, men hva om dette kun er tåpelige dagdrømmer, og at jeg kaster bort noe verdifullt om jeg lar han gå?

Anonymous poster hash: 62fbe...5f9

[Gjest mutz]

Jeg mangler fra tid til annen livsglede. Alt føles meningsløst, og jeg antar at jeg nærmer meg en depresjon. Men jeg klarer å samle meg og gjøre ting som jeg vet jeg pleier å bli glad av, så jeg ikke faller helt ned. Slik har jeg hatt det i perioder, særlig en del de siste par årene.

Spørsmålet mitt, som jeg håper dere kan hjelpe meg å få mer klarhet i, er om dette kommer av at forholdet mitt er dårlig, eller om forholdet mitt blir dårlig fordi jeg tidvis tenker så negativt. Jeg skjønner at det er nærmest umulig for dere å svare på, men det hadde vært fint om dere kom med noen tanker eller synspunkter som får meg til å se på dette på en ny måte. Jeg føler jeg har kjørt meg fast.

Vi har vært sammen i ti år, men de siste to har vært vanskelige. Vi har vokst i litt ulik retning og gjør mye hver for oss, men samtidig er det noe som holder oss sammen. Jeg tror denne panikken min har oppstått fordi jeg føler jeg er på et punkt i livet hvor jeg må ta et valg om dette skal være mannen i mitt liv. Han er flott på mange måter, men han har også gjort utrolig sårende ting som har svekket tilliten min til han. Jeg blir sliten av å tenke så mye og være i uvisshet, og drømmer om å reise bort. Jeg ser for meg mange morsomme ting jeg kunne gjort uten han, men hva om dette kun er tåpelige dagdrømmer, og at jeg kaster bort noe verdifullt om jeg lar han gå?

Anonymous poster hash: 62fbe...5f9

Nå har ikke jeg vært i forhold med noen i hele ti år, men den forrige typen min var jeg sammen med i tre år. Jeg fortalte alltid meg selv at alt var fint og greit, men det var alltid noe som plaget meg og jeg var på en måte alltid litt trist. Selvfølgelig var jeg veldig glad i han og ville være sammen med ham, men jeg følte meg aldri bra sammen med ham. Jeg trodde egentlig ikke dette var grunnen til at jeg var litt trist og lei, men når vi slo opp senere, ble jeg 10kg lettere. Det var utrolig deilig å bare være meg selv litt, og jeg innså at ting så absolutt ikke hadde vært så bra som jeg hadde likt å fortelle meg selv.

[AnonymBruker]

Vaskelig det der.... Men har du snakket med han om det ? Evt kan han gjøre noe for å hjelpe på tilliten din til han. Veldig vaskelig og forlate noen etter 10 år. Har dere noe barn som kan bli sittende i midten? Vi har vært i tilsvarende sak. Vi jobbet knall hardt begge to for å få det til og funke. Alle par har forskjellige ting man vil gjøre. Man må bare finne et komprimis.

Anonymous poster hash: 4c897...7bc

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg vært i forhold med noen i hele ti år, men den forrige typen min var jeg sammen med i tre år. Jeg fortalte alltid meg selv at alt var fint og greit, men det var alltid noe som plaget meg og jeg var på en måte alltid litt trist. Selvfølgelig var jeg veldig glad i han og ville være sammen med ham, men jeg følte meg aldri bra sammen med ham. Jeg trodde egentlig ikke dette var grunnen til at jeg var litt trist og lei, men når vi slo opp senere, ble jeg 10kg lettere. Det var utrolig deilig å bare være meg selv litt, og jeg innså at ting så absolutt ikke hadde vært så bra som jeg hadde likt å fortelle meg selv.

Takk for at du forteller det. Vi ble egentlig enige om å gå hver vår vei for noen måneder siden, og da følte jeg meg mye lettere. Men vi klarte ikke å gi helt slipp på hverandre likevel.

Vaskelig det der.... Men har du snakket med han om det ? Evt kan han gjøre noe for å hjelpe på tilliten din til han. Veldig vaskelig og forlate noen etter 10 år. Har dere noe barn som kan bli sittende i midten? Vi har vært i tilsvarende sak. Vi jobbet knall hardt begge to for å få det til og funke. Alle par har forskjellige ting man vil gjøre. Man må bare finne et komprimis.

Anonymous poster hash: 4c897...7bc

Vi har selvfølgelig snakket om at vi ikke har det så bra. Etter slike samtaler føles det fint en stund, men så sklir det tilbake igjen i det gamle mønsteret. Vi har snakket om en ny start i en ny bolig, men jeg merker at jeg er litt redd for å ta opp lån med han når ting er slik.

Nei, vi har ikke barn.

Anonymous poster hash: 62fbe...5f9

[AnonymBruker]

Dere har en fordel med at det ikke er barn i bildet. Hva med og reise bort litt sammen. Fin tilbake litt gnist. Gå litt tilbake i tid. Ha det morro sammen. Gjør noe som gleder hverandre. Engasjer deg i hva han liker, få han til og bli mer engasjert i hva du liker. Snakk ha det gøy. Ha masse sex. Andre løsningen kam vær litt avstad. Etter som dere ikke eier nå. Hva med og leie hver deres plass. Kjenne på savnet. Det er utrolig mye mann kan gjøre vis man er i en sånn sak som dere nå. Alt avhenger hvor mye dere vil det.

Anonymous poster hash: 4c897...7bc

[AnonymBruker]

Dere har en fordel med at det ikke er barn i bildet. Hva med og reise bort litt sammen. Fin tilbake litt gnist. Gå litt tilbake i tid. Ha det morro sammen. Gjør noe som gleder hverandre. Engasjer deg i hva han liker, få han til og bli mer engasjert i hva du liker. Snakk ha det gøy. Ha masse sex. Andre løsningen kam vær litt avstad. Etter som dere ikke eier nå. Hva med og leie hver deres plass. Kjenne på savnet. Det er utrolig mye mann kan gjøre vis man er i en sånn sak som dere nå. Alt avhenger hvor mye dere vil det.

Anonymous poster hash: 4c897...7bc

Ja, vi kan jo bo hver for oss og date. Kanskje vi finner tilbake til det som var så fint.

Anonymous poster hash: 62fbe...5f9