framtid med den kjæresten dere har nå?

[Tuva1991]

Har nå vært i et forhold i 1 år. Vi ble sammen kort tid etter at vi møttes. Vi er hverandres første kjæreste og begge er 22år. Vi bor ikke sammen, men treffes omtrent 3-4 dager i uken. Ting har begynnt å forandres. Jeg tenker på han ofte, og er veldig glad i han, men ikke forelsket. Jeg tenker ofte hvordan det ville vært å være i et forhold med en annen gutt. Blir ofte litt sjalu på mine venniners kjærester, de er så gode og gjør alt for hverandre og finner på ting, reiser og flytter sammen, lager god mat. Vi gir hverandre aldri komplimenter., og har lite å snakke om. Han er nokså sjenert, noe ikke jeg er, men blir usikker på meg selv og om jeg er bra nok for han. Han er en barnslige gutt/mann. Jeg vil igrunn finne meg en som jeg vil dele livet med, har ikke noe framtid med han føler jeg noen ganger.. Eller blir det sånn etterhvert i forholdet at man ser en framtid sammen?. (Min første kjæreste). Visste du at i det dere ble sammen med deres kjæreste at det var han/hun dere ville dele livet med?

[Gjest mutz]

Dersom man ikke ser for seg å bruke fremtiden sammen med kjæresten, ser jeg ikke noe poeng i å fortsette å være sammen. Kanskje man ikke kommer til å være sammen for alltid, men man burde i alle fall tro og håpe det. Høres rett og slett ut som at du kjeder deg litt slik forholdet deres er nå.

[Gjest Emmanuelle]

Så ikke for meg fremtid hverken med nr 1 eller nr 2, var vel heller et naivt håp om at jeg en gang skulle gjøre det.

Med nåværende, absolutt.

[FantasDick]

Jeg har egentlig ikke sett for meg noen framtid med tidligere kjærester, bortsett fra min siste eks og nåværende kjæreste. Med eksen tok det et halvt års tid før jeg trodde og håpet at det skulle være oss "4ever", men forholdet tok slutt etter seks år. Vi vokste fra hverandre og det var lite annet enn vennskap igjen mot slutten.

Har vært kjæreste/samboer med nåværende i over to år nå, og jeg ser for meg at det skal være oss - det "kjente" jeg etter rimelig kort tid.

[Crizpo]

Jeg er like gammel som deg og kunne absolutt tenkt meg en fremtid med han som er kjæresten min nå. Han er for øvrig også min første kjæreste. Men jeg har det litt i bakhodet at vi fortsatt er veldig unge og at ting kan forandre seg, at vi kan utvikle oss i forskjellige retninger osv. Men nå tenker vel jeg litt i overkant mye.
Vi bor heller ikke sammen ennå, men har nylig snakket om å flytte sammen til sommeren. Og det er jo et skritt i riktig retning

Hva bruker dere å gjøre når dere treffes da?

[AnonymBruker]

Har nå vært i et forhold i 1 år. Vi ble sammen kort tid etter at vi møttes. Vi er hverandres første kjæreste og begge er 22år. Vi bor ikke sammen, men treffes omtrent 3-4 dager i uken. Ting har begynnt å forandres. Jeg tenker på han ofte, og er veldig glad i han, men ikke forelsket. Jeg tenker ofte hvordan det ville vært å være i et forhold med en annen gutt. Blir ofte litt sjalu på mine venniners kjærester, de er så gode og gjør alt for hverandre og finner på ting, reiser og flytter sammen, lager god mat. Vi gir hverandre aldri komplimenter., og har lite å snakke om. Han er nokså sjenert, noe ikke jeg er, men blir usikker på meg selv og om jeg er bra nok for han. Han er en barnslige gutt/mann. Jeg vil igrunn finne meg en som jeg vil dele livet med, har ikke noe framtid med han føler jeg noen ganger.. Eller blir det sånn etterhvert i forholdet at man ser en framtid sammen?. (Min første kjæreste). Visste du at i det dere ble sammen med deres kjæreste at det var han/hun dere ville dele livet med?

Du er ikke forelsket!

Du tenker ofte på hvordan det ville vært med en annen gutt.

Du er sjalu på venninner for deres kjærester.

Dere gir aldri komplimenter.

Dere har lite å snakke om... !

Han er barnslig.

Du føler noen ganger dere ikke har noen framtid.

Hva gjør du i dette forholdet???

Nei det høres ikke ut som dere har en framtid. Du er ikke engang forelsket, så det burde ikke være det største problemet å bryte ut og finne en du passer bedre sammen med.

Jeg var 22 da jeg traff hun jeg i dag deler livet mitt med. Vi er i midten av 30-årene nå.

Vi var forelsket, og jeg bare visste med en gang at hun var den jeg ville ha. Det var den gangen mest basert på tiltrekning og følelser. Det er også viktig å ha noe å snakke om og kunne gjøre ting sammen og generelt passe sammen.

Du er ung og har god tid på finne den rette for deg. Du må for all del ikke slå deg til ro med dette forholdet og tro at det er noe du må få til. Jeg tror ikke du vil bli lykkelig i dette forholdet.

Finn deg en som er mer moden, som får deg til å føle deg spesiell, som får hjertet ditt til å slå litt fortere, som får deg til å le...

Anonymous poster hash: 963b8...d18

[Tuva1991]

Jeg er like gammel som deg og kunne absolutt tenkt meg en fremtid med han som er kjæresten min nå. Han er for øvrig også min første kjæreste. Men jeg har det litt i bakhodet at vi fortsatt er veldig unge og at ting kan forandre seg, at vi kan utvikle oss i forskjellige retninger osv. Men nå tenker vel jeg litt i overkant mye.

Vi bor heller ikke sammen ennå, men har nylig snakket om å flytte sammen til sommeren. Og det er jo et skritt i riktig retning

Hva bruker dere å gjøre når dere treffes da?

Vi henger en del med felles venner, og ser mye på tv med mye kos, har også snakket om å flytte sammen. Det er jo min første kjæreste som deg, derfor er det vanskelig å å sammenligne han med andre forhold/forelskelse. Hva gjør dere?

[strawberry]

Kan se for meg en fremtid med min nåværende samboer, ja. Det kunne jeg forsåvidt med eksene mine også, men ikke så langsiktig som nå. Nå ser jeg for meg huskjøp innen 1-2 år, barn og stasjonsvogn. Heldigvis ser vi for oss det samme, men man vet jo aldri.

[AnonymBruker]

Nei, er bare sammen med han for sexen sin skyld.

Anonymous poster hash: 3c81d...c6c

[frøkna]

Høres ut som om du vil ut av forholdet TS, om du ikke tror det er han du vil dele livet ditt med så finner du i hvert fall ikke han du vil dele livet ditt med om du er i forhold med en annen!

I begge mine tidligere forhold følte jeg det ville vare livet ut, når den følelsen gikk over gikk forholdet også over.

[AnonymBruker]

Da jeg var 20 år, var jeg sammen med en type jeg var helt sikker på at det aldri kom til å vare med. Det resulterte i 10 år sammen, ekteskap og 2 barn.

Anonymous poster hash: 71bc7...8d7

[AnonymBruker]

Jeg går ikke inn i forhold med mindre jeg ser for meg en fremtid med vedkommende, så ja det gjør jeg. Vi har vært sammen i snart to år, kjøpte leilighet sammen etter ett og han flyttet til min hjemby med meg. Han er også min første kjæreste så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag, men det bare kjennes så riktig ut. Vi er så gode mot hverandre, trives så godt sammen, flinke begge to til å gi komplimenter, koser masse og savner hverandre straks vi er fra hverandre.

Syns kanskje ikke at det høres ut som at du er like sikker TS, men igjen, forhold er så forskjellige så det er vanskelig å si hva som fungerer. Men det må i det minste føles riktig ut, og du må trives i forholdet.

Anonymous poster hash: 5e987...62c

[Lillywhite]

Ja, og det er nok grunnen til at vi fremdeles er sammen etter 4 år. Vi har hatt våre up and downs, men i motsetning til med tidligere kjærester har vi hatt like verdier og en fantastisk kjemi som har gjort at vi ønsker å jobbe for forholdet. I fjor kjøpte vi leilighet sammen, vi har husdyr og bil, samt forlovet oss nylig.