Veien om retten den eneste veien å gå?

[AnonymBruker]

Min samboer har kontaktet advokat for å få hele omsorgen og foreldreansvaret selv for sønnen sin. Mor er rusmisbruker og er inne på avrusningsklinikk nå for 9 gang. I dag fikk vi vite at omkostningene vil bli på ca 40 000. Er dette virkelig eneste veien å gå når ting er som de er? Ikke mulig å få hjelp via familievernkontor eller barnevern? Veldig glad hvis noen har råd å komme med da dette er mye penger for oss!

Anonymous poster hash: d6fd9...27c

[AnonymBruker]

Familievernkontor og barneverntjenesten har ikke kompetanse (lovhjemmel) til å gripe inn i en barnefordelingssak. De kan gjerne gi råd og veiledning, men kan ikke bestemme at et barn skal bo hos sin mor eller far og de kan heller ikke bestemme omfanget av samvær eller hvorvidt en eller begge foreldrene skal ha del i foreldreansvaret.

De som bestemmer hvor et barn skal bo er foreldrene selv, hvis de kan bli enige. Hvis ikke er det domstolen.

Utgangspunktet er imidlertid klart; barnevernet har ikke kompetanse (lovhjemmel) til å gripe inn i en barnefordelingssak. De kan gjerne gi råd og veiledning, men barnevernet kan ikke bestemme at et barn skal bo hos sin mor eller far og de kan heller ikke bestemme omfanget av samvær eller hvorvidt en eller begge foreldrene skal ha del i foreldreansvaret. Det betyr at heller ikke Fylkesnemnda kan treffe slike avgjørelser og heller ikke domstolene i en overprøvingssak etter barnevernloven, jfr. http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/krevende-rettssaker-om-barnefordeling/

I saker etter barneloven kan du søke fri rettshjelp. Fri rettshjelp blir gitt av privatpraktiserende advokater og rettshjelpere i hele Norge. For å få innvilget fri rettshjelp må du først fylle ut et egenerklæringsskjema, og dokumentere din økonomi. Det kan søkes om fri rettshjelp både før advokatens arbeide igangsettes, og i ettertid, jfr. http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Oppgaver-i-tingretten/Part-i-en-sivil-sak/Barnefordelingssaker/

Du har også anledning til å representere deg selv i retten. Hva gjelder fri sakførsel er innteksgrensen ( brutto ) 246.000 kroner pr. år. Dersom man vinner saken skal man i utgangspunktet bli tilkjent saksomkostninger, dvs. at mor blir ansvarlig for å dekke dine utgifter til advokat. I barnefordelingssaker er det allikevel slik at man ofte ender opp med at partene bærer egne sakskostnader selv om man vinner saken helt eller delvis. Bakgrunnen for dette er at man gjerne mener dette er saker av stor betydning for begge parter og at man således anses å ha hatt god grunn for å få spørsmålet prøvet for retten. Dersom saken er klar og motparten burde gitt seg tidligere vil retten som regel tilkjenne den vinnende part saksomkostningene, jfr. http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-en-advokat/alle-sporsmal/Representere-seg-selv-i-barnefordelingssak/

Anonymous poster hash: 82617...ef2

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn kom noe dobbelt og noe forsvant. Har nå rettet på det. Gå gjerne inn på lenkene for mer informasjon:

Familievernkontor og barneverntjenesten har ikke kompetanse (lovhjemmel) til å gripe inn i en barnefordelingssak. De kan gjerne gi råd og veiledning, men kan ikke bestemme at et barn skal bo hos sin mor eller far og de kan heller ikke bestemme omfanget av samvær eller hvorvidt en eller begge foreldrene skal ha del i foreldreansvaret, jfr. http://atsm.no/hva-bestemmer-barnevernet-barnefordelingssaker-forholdet-mellom-barneloven-og-barnevernsloven/

De som bestemmer hvor et barn skal bo er foreldrene selv, hvis de kan bli enige. Hvis ikke er det domstolen.

Rettssaker om fast bosted og samvær er tunge og krevende for alle involverte, ikke minst for de barna tvisten gjelder. Erfarne advokater råder foreldre til å prøve flere runder hos familierådgiver før de går rettens vei. Saksbehandlingsreglene i barneloven åpner for megling i rettens regi i forkant av en ordinær rettssak, jfr. http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/krevende-rettssaker-om-barnefordeling/

I saker etter barneloven kan du søke fri rettshjelp. Fri rettshjelp blir gitt av privatpraktiserende advokater og rettshjelpere i hele Norge. For å få innvilget fri rettshjelp må du først fylle ut et egenerklæringsskjema, og dokumentere din økonomi. Det kan søkes om fri rettshjelp både før advokatens arbeide igangsettes, og i ettertid, jfr. http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Oppgaver-i-tingretten/Part-i-en-sivil-sak/Barnefordelingssaker/

Du har også anledning til å representere deg selv i retten. Hva gjelder fri sakførsel er innteksgrensen ( brutto ) 246.000 kroner pr. år. Dersom man vinner saken skal man i utgangspunktet bli tilkjent saksomkostninger, dvs. at mor blir ansvarlig for å dekke dine utgifter til advokat. I barnefordelingssaker er det allikevel slik at man ofte ender opp med at partene bærer egne sakskostnader selv om man vinner saken helt eller delvis. Bakgrunnen for dette er at man gjerne mener dette er saker av stor betydning for begge parter og at man således anses å ha hatt god grunn for å få spørsmålet prøvet for retten. Dersom saken er klar og motparten burde gitt seg tidligere vil retten som regel tilkjenne den vinnende part saksomkostningene, jfr. http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-en-advokat/alle-sporsmal/Representere-seg-selv-i-barnefordelingssak/

Anonymous poster hash: 82617...ef2

Anonymous poster hash: 82617...ef2

[AnonymBruker]

Tillegg:

Indirekte kan imidlertid barnevernet presse frem en løsning de mener er det beste for barnet.

Dersom en forelder tillater at barnet har samvær med den andre forelderen til tross for at disse samværene er skadelig for barnet, kan barnevernet true med en omsorgsovertagelse dersom bostedsforelderen ikke foretar nødvendige grep for å skjerme barnet for skadelige samvær, jfr. http://atsm.no/hva-bestemmer-barnevernet-barnefordelingssaker-forholdet-mellom-barneloven-og-barnevernsloven/

Dvs. barneverntjenesten kan informere mor og far om alternativene (hvis omsorgssituasjonen blir vurdert som bekymringsfull også fra bv.tj. sin side):

- at enten at barnet flytter barnet til far eller far må gå til sak

- hvis ikke noe av dette skjer, kan bv.tj. vurdere sak for Fylkesnemnda vedr. omsorgsovertagelse (og flytting i fosterhjem). NB! Barneverntjenesten har fremdeles ikke kompetanse (lovhjemmel) til å plassere barnet hos far. Det er kun domstolen som kan ta en slik avgjørelse.

Anonymous poster hash: 82617...ef2

[AnonymBruker]

Tillegg:

Indirekte kan imidlertid barnevernet presse frem en løsning de mener er det beste for barnet.

Dersom en forelder tillater at barnet har samvær med den andre forelderen til tross for at disse samværene er skadelig for barnet, kan barnevernet true med en omsorgsovertagelse dersom bostedsforelderen ikke foretar nødvendige grep for å skjerme barnet for skadelige samvær, jfr. http://atsm.no/hva-bestemmer-barnevernet-barnefordelingssaker-forholdet-mellom-barneloven-og-barnevernsloven/

Dvs. barneverntjenesten kan informere mor og far om alternativene (hvis omsorgssituasjonen blir vurdert som bekymringsfull også fra bv.tj. sin side):

- at enten at barnet flytter barnet til far eller far må gå til sak

- hvis ikke noe av dette skjer, kan bv.tj. vurdere sak for Fylkesnemnda vedr. omsorgsovertagelse (og flytting i fosterhjem). NB! Barneverntjenesten har fremdeles ikke kompetanse (lovhjemmel) til å plassere barnet hos far. Det er kun domstolen som kan ta en slik avgjørelse.

Anonymous poster hash: 82617...ef2

En liten presisering:

Dersom barnevernet mener omsorgen for et barn ikke er godt nok og fremmer sak om omsorgsovertagelse, må barnevernet vurdere om omsorgen for barnet kan være tilfredsstillende hos forelderen som har samvær før de fremmer sak for fylkesnemnda. Barnevernet skal også undersøke om barnet kan plasseres i fosterhjem hos familie eller slektninger når de skal ta stilling til eventuelt plasseringssted. Her er jeg redd barnevernet ofte forsømmer sin plikt. Dersom barnevernet mener at barnet bør bo hos den andre forelderen, men hovedomsorgspersonen nekter å samarbeide om en slik løsning, må barnevernet altså fremme sak om omsorgsovertagelse for fylkesnemnda. Barnevernet har imidlertid mulighet til å fosterhjemsplassere barnet hos samværsforelderen. Dette kunne fort vært en omgåelse av barnelovens regler, noe som lovene altså ikke åpner for. Vilkåret er derfor at samværsforelderen samtidig må begynne med den rettslige prosessen etter barneloven. Fylkesnemnda kan da bestemme at barnet skal plasseres hos samværsforelderen til tross for at saken etter barneloven ikke er ferdig ennå. Den må imidlertid være påbegynt, jfr. http://atsm.no/hva-bestemmer-barnevernet-barnefordelingssaker-forholdet-mellom-barneloven-og-barnevernsloven/

Slik at hvis mor ikke ønsker at barnet skal bo hos far (selv etter runder med mekling eller samtaler med barneverntjenesten), må far gå om domstolen hvis han ønsker at barnet skal bo hos ham.

Anonymous poster hash: 82617...ef2

[Kontormus]

Barnevernet kan presse igjennom i at barnet skal bo ho den ene av foreldrene hvis bostedsforelder er rusmisbruker. Det forutsetter at din samboer har foreldreansvar.

[AnonymBruker]

Barnevernet kan presse igjennom i at barnet skal bo ho den ene av foreldrene hvis bostedsforelder er rusmisbruker. Det forutsetter at din samboer har foreldreansvar.

Det stemmer ikke. Se begrunnet/dokumentert svar over.

Anonymous poster hash: 82617...ef2

[AnonymBruker]

Barnevernet kan presse igjennom i at barnet skal bo ho den ene av foreldrene hvis bostedsforelder er rusmisbruker. Det forutsetter at din samboer har foreldreansvar.

Barnevernet kan kanskje prøve å presse en rusmisbruker til å gi fra seg foreldreansvaret til den andre forelderen - men det er rent maktmisbruk.Trusselen de kan komme med er at enten gir rusmisbrukeren barnet til den andre forelderen, ellers vil det bli plassert i fosterhjem.

Barnevernet kan ikke ta part i en sak. Det eneste middelet de har for å sørge for god omsorg for barnet er å plassere det i fosterhjem.

Barnefar må selv gå til sak for å sørge å få foreldreansvaret ved dom. Såfremst det ikke mor selv - med eller uten press fra barnevernet gir det fra seg.

Anonymous poster hash: 0cfcd...ccb

[Kontormus]

Barnevernet kan kanskje prøve å presse en rusmisbruker til å gi fra seg foreldreansvaret til den andre forelderen - men det er rent maktmisbruk.Trusselen de kan komme med er at enten gir rusmisbrukeren barnet til den andre forelderen, ellers vil det bli plassert i fosterhjem.

Barnevernet kan ikke ta part i en sak. Det eneste middelet de har for å sørge for god omsorg for barnet er å plassere det i fosterhjem.

Barnefar må selv gå til sak for å sørge å få foreldreansvaret ved dom. Såfremst det ikke mor selv - med eller uten press fra barnevernet gir det fra seg.

Anonymous poster hash: 0cfcd...ccb

Akkurat dette har jeg opplevd selv.

Riktig rent juridisk? Tvilsomt. Men de gjorde altså det.

[AnonymBruker]

Akkurat dette har jeg opplevd selv.

Riktig rent juridisk? Tvilsomt. Men de gjorde altså det.

Godt mulig. Men TS kan ikke forvente at barnevernet skal misbruke sin makt og komme med trusler mot mor for at han skal få foreldreansvaret.

Det er en reel risiko for at om TS ikke går til sak vil han miste barnet. Siden han da lar barnet være i en uholdbar situasjon hos mor, som barnevernet må fjerne barnet fra.

TS må gå til sak.

Anonymous poster hash: 0cfcd...ccb

[Kontormus]

Godt mulig. Men TS kan ikke forvente at barnevernet skal misbruke sin makt og komme med trusler mot mor for at han skal få foreldreansvaret.

Det er en reel risiko for at om TS ikke går til sak vil han miste barnet. Siden han da lar barnet være i en uholdbar situasjon hos mor, som barnevernet må fjerne barnet fra.

TS må gå til sak.

Anonymous poster hash: 0cfcd...ccb

En forutsetning er at han allerede må ha foreldreansvar (sammen med mor).

Men Barnevernet burte allerede være involvert i en slik sak.

Barnevernloven og Barneloven er to forskjellige ting, og de kolliderer på flere punkter. Men her burdte far være i dialog med både BV og advokat. Og retten til "tilbakeholdelse" har vel ikke trådt i kraft.

Dette høres ut som en åpenbar sak, og det er sannsynligvis bedre at barnet bor hos far enn å bli plassert hos fremmede i fosterhjem.

[AnonymBruker]

TS her.

Faren har hatt den daglige omsorgen siden barnet var 1 år gammelt. Han er i dag 7 år. Dette skjedde etter at besteforeldrene fant gutten krabbene rundt alene i leiligheten mens mor lå ruset og sov på sofaen. BV ble koblet inn og mor måtte flytte, faren fikk den daglige omsorgen, men mor fikk omsorgen. Etter dette har det vært samvær i perioder, men veldig lite da mor får stadig tilbakefall og har vært på avrusning 9 ganger på disse årene. Hun er nå på 9 måneders opphold og prøver nå igjen og få kontakt. Hun mener hun skal greie det denne gangen og ønsker delt omsorg for gutten. Vi har liten tro på dette og har blitt anbefalt av bv og lege der hun er innlagt at det er ingen kontakt mellom mor og sønn.

Det er opprivende for han at mamma går ut og inn av livet hans og vi er redd for at hun skal være alene med han. Faren ønsker hele foreldreansvaret og ingen samvær med mor overhodet. Hun er jo helt tydelig uskikket som mor og da er det forferdelig at vi må ut med 40 000 kr for å stadfeste det! Burde vært hun som betalte!

Anonymous poster hash: d6fd9...27c