AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #1 Skrevet 9. desember 2013 Fikk nylig vite at kjæresten min var forelska i kusina si for ca tre år siden (Vi har vært sammen i ett år). Hun var visst forelska i han også, og de gjorde litt av hvert, men gikk aldri hele veien. Det endte fordi hun fant seg en annen. Jeg vet ikke hva jeg skal føle. Jeg syns det er ekkelt, og jeg liker ikke at de er så gode venner idag. Han kaller henne favorittkusina si. Noen som har noen innspill? Anonymous poster hash: c0177...78a
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #2 Skrevet 9. desember 2013 Hvor gammel er han? Syns ærlig talt det er litt ekkelt, men han kan jo ikke akkurat kutte henne ut.. Jeg var forelska i onkelen min, men til mitt forsvar var jeg 6-7 år eller noe sånt (og han er like gammel) Anonymous poster hash: 19cd9...8f5
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #3 Skrevet 9. desember 2013 Han var rundt 30 da dette skjedde. Hun er like gammel. Jeg skjønner at de ikke kan kutte hverandre ut, men det føles ubehagelig at de er så nære idag. Og at de har gjort ting sammen når de er søskenbarn. Anonymous poster hash: c0177...78a
roberta Skrevet 9. desember 2013 #4 Skrevet 9. desember 2013 Ta det helt med ro. Søskenbarn kan vel til og med gifte seg om de vil - hva er ekkelt med det? 4
FalconPunch Skrevet 9. desember 2013 #5 Skrevet 9. desember 2013 (endret) . Endret 8. april 2018 av FalconPunch 2
Gjest Gjest Skrevet 9. desember 2013 #6 Skrevet 9. desember 2013 Vet om en hel del nordmenn som faktisk er ilag med kusine/fettere.
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #7 Skrevet 9. desember 2013 Bare gjør det slutt. Dette kommer bare til å bli mer og mer ubehagelig. Anonymous poster hash: c325f...7db
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #8 Skrevet 9. desember 2013 Det er IKKE dumpegrunn, for å si det sånn. Lurer bare på om jeg overreagerer eller ei. TSAnonymous poster hash: c0177...78a
strawberry Skrevet 9. desember 2013 #9 Skrevet 9. desember 2013 Det er IKKE dumpegrunn, for å si det sånn. Lurer bare på om jeg overreagerer eller ei. TSAnonymous poster hash: c0177...78a Om du overreagerer eller ikke, er vanskelig å si. Det er vel lovlig nå å gifte seg med fettere/kusiner (tror jeg?)? Men dersom de møter hverandre ganske ofte i familiesammenheng, er det bare du som kan velge om du orker det på langt sikt eller ikke. 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #10 Skrevet 9. desember 2013 Om du overreagerer eller ikke, er vanskelig å si. Det er vel lovlig nå å gifte seg med fettere/kusiner (tror jeg?)? Men dersom de møter hverandre ganske ofte i familiesammenheng, er det bare du som kan velge om du orker det på langt sikt eller ikke. Ja, det er lovlig, og det har det vel vært lenge Anonymous poster hash: ad074...9d8
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #11 Skrevet 9. desember 2013 Ææææææææææsj........Dumpegrunn! Innavl hører steinalderen til......Når barna får fødselsdefekter fordi foreldrene er for nært beslektet så sier det seg vel selv at slike relasjoner er unaturlig.... Anonymous poster hash: 9ae0e...223 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #12 Skrevet 9. desember 2013 Jeg har en gang innledet et nesten-forhold med et søskenbarn. Det er mange år siden, og jeg feiga ut. Vi var på en måte sjelevenner, kjente hverandre ut og inn, var på fester sammen i ungdommen, dro på turer på fjellet sammen med andre, og det oppstod følelser. Han var genuint snill og det gjorde noe med meg. Det var en jeg kunne stole på, følte jeg. Pluss at han var morsom og pen. En av de mest morsomme jeg kjente, en humørspreder, med et dypt alvor... Nå er jeg i midten av førtiårene og er ikke flau pga et forhold som ikke ble til noe mer. Vi hadde ikke akkurat kommet så langt at vi hadde planlagt å ikke få barn sammen. Ett av mine søsken pluss en av hans brødre visste om oss uten at vi fikk rare kommentarer, men vi satt ikke og holdt hender offentlig akkurat. Det ble ikke noe mer, men det var sårt å møte han året etter på familiegården, selv om vi begge hadde funnet hver vår kjæreste. Tanken på hvis om ikke. Men i ettertid er jeg glad for at det ikke ble noe mer, han fikk barn, jeg fikk barn og vi levde videre uten hverandre. (Møttes selvsagt iblant sammen med familie) Men han tok livet sitt en dag etter en opprivende skilsmisse. Det fikk meg til å tenke på at den med det største smilet og med all den gode omsorgen, faktisk skjulte sine egne problemer. De to vil alltid ha kjærlighet for hverandre, men det er bare å ta det med ro ts. Det ville være rart om det ikke kunne oppstå følelser mellom søskenbarn som liker hverandre. Det betyr ikke at søskenbarna kan legge fortiden bak seg hvis de ikke våger satse på hverandre, eller vil satse på en fremtid sammen pga dette med barn og baksnakking. Anonymous poster hash: 0f8a3...003
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #13 Skrevet 9. desember 2013 Jeg skjønner at det er mer vanlig enn jeg trodde, men synes fortsett deg er ubehagelig og rett og slett litt ekkelt. Han er fantastisk på så mange måter, men dette blir vanskelig å komme over. Bare han rører ved meg, tenker jeg på han og henne.Anonymous poster hash: c0177...78a
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #14 Skrevet 9. desember 2013 Jeg skjønner at det er mer vanlig enn jeg trodde, men synes fortsett deg er ubehagelig og rett og slett litt ekkelt. Han er fantastisk på så mange måter, men dette blir vanskelig å komme over. Bare han rører ved meg, tenker jeg på han og henne.Anonymous poster hash: c0177...78a Du må jobbe med deg selv, virker som om problemet ligger hos deg? Men hvis det ikke er lenge siden du fikk vite dette vil det kanskje gå seg til. Hvem fortalte deg om forholdet til hans kusine? Anonymous poster hash: 0f8a3...003
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #15 Skrevet 9. desember 2013 Fikk vite det i går kveld. Vi snakka om mine fettere, at de er som brødrene mine, og da fortalte han noe. Resten måtte jeg spørre meg frem til. Jeg kan godt gå med på at problemet ligger hos meg. Håper det holder å ta tiden til hjelp.Anonymous poster hash: c0177...78a
Gjest Ozelot Skrevet 9. desember 2013 #16 Skrevet 9. desember 2013 Slikt skjer når det er så få folk i Norge.
Gjest smilejenta Skrevet 9. desember 2013 #17 Skrevet 9. desember 2013 Ææææææææææsj........Dumpegrunn! Innavl hører steinalderen til......Når barna får fødselsdefekter fordi foreldrene er for nært beslektet så sier det seg vel selv at slike relasjoner er unaturlig.... Anonymous poster hash: 9ae0e...223 og hvordan tror du menneskeheten ble til, om jeg får spørre?
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2013 #18 Skrevet 9. desember 2013 og hvordan tror du menneskeheten ble til, om jeg får spørre? Nåja, nå er det jo noen milioner flere å velge mellom av partnere enn det det var i den spede begynnelse da.... Naturen sier i fra på sin måte ved at avkom av for nær beslektede ofte får fødselsdefekter. Til og med på avl av hund, katt, kuer, sauer, hester and so on er man obs på stamtavla for å ikke avle på slektninger. Det er naturstridig å avle på nær beslektede individer. Hadde det ikke vært naturstridig ville ikke avkommene ha gått så hyppig defekter, genene er for like.Anonymous poster hash: 9ae0e...223 1
Gjest smilejenta Skrevet 9. desember 2013 #19 Skrevet 9. desember 2013 Nåja, nå er det jo noen milioner flere å velge mellom av partnere enn det det var i den spede begynnelse da.... Naturen sier i fra på sin måte ved at avkom av for nær beslektede ofte får fødselsdefekter. Til og med på avl av hund, katt, kuer, sauer, hester and so on er man obs på stamtavla for å ikke avle på slektninger. Det er naturstridig å avle på nær beslektede individer. Hadde det ikke vært naturstridig ville ikke avkommene ha gått så hyppig defekter, genene er for like.Anonymous poster hash: 9ae0e...223 Nå er det flere millioner å velge mellom av partnere, men hva med den gang? Vi var vel ikke 7 milliarder aper som plutselig ble til mennesker?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå