Hvor lenge bo på toroms med baby?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære har blitt uplanlagt gravid, og plutselig har jeg en million spørsmål, haha. Det er min første baby, så føler meg litt dum som spør, men er så tidlig på vei at vi ikke har tenkt å si det til familie og venner helt ennå i alle fall ikke til vi har fordøyd nyheten selv.

Hvor lenge tror dere det er mulig å bo på en toroms med baby? Vi har akkurat kjøpt vår, og siden leiligheten er godt belånt, så har vi nok ikke mulighet til å flytte på en stund, helst ikke på to år minst. Jeg vet jo at det er fysisk mulig så klart, men tenker litt på hvilke tanker dere som har vært i samme situasjon har om det?

Til info så er leiligheten på ca. 50 kvadrat, med separat kjøkken og stue, slik at vi har to oppholdsrom på en måte. Det er litt lytt innad i leiligheten, men stua og soverommet er på hver sin kant.

Anonymous poster hash: 89139...445

[Gjest Gjest]

Hva med et år på soverommet ilag og så flytter du og typen din på stua for et år?

[Gjest Clafoutis]

Vi fikk barn mens vi bodde i en toroms på 54 kvm. Den første tiden gikk det veldig greit, siden babyen da jo uansett sover på foreldrenes soverom. Gutten vår har imidlertid alltid sovet veldig lett, og da han var 7-8 måneder skulle vi ønske at i hadde hatt mulighet til å legge han på eget soverom siden han våknet av den minste bevegelse vi gjorde (vi kunne ikke engang snu oss i senga uten at han våknet i sprinkelsenga ved siden av vår seng).

Da han var 10 måneder gammel flyttet vi til rekkehus, og det var veldig deilig å endelig ha eget soverom til ham, samt større plass til en gutt som var begynt å være veldig aktiv. Alt babyutstyret (vi har ikke overvettes mye, men alt tar plass) begynte også å ta opp mye plass i den lille leiligheten vår, så jeg følte at vi hadde ting lagret OVERALT i leiligheten.

Det kunne nok ha gått å bo i toromsen enda et års tid til med ham, men da hadde jeg nok vurdert å gjøre som Gjest foreslår ovenfor, å gi ham vårt soverom mens jeg og mannen sover i stua.

Edit: skrivefeil

Endret 8. desember 2013 av Clafoutis

[Rararara]

Vi bodde i toroms til eldste var 2 1/2 år. Da var det kommet ny baby og det ble trangt med to barn på 48 kvm.

Hadde vi bare hatt ett barn ( og litt mer normale naboer) ser jeg for meg at vi hadde bodd der litt lenger.

[Lillywhite]

*Abonnere*

Vi kjøpte for litt over ett år siden en sentral leilighet (nybygg) på litt over 70 kvm, for oss er det viktig å bo sentralt. Nå er det riktignok en treroms, men vi vurderer faktisk å fortsette å bruke kontoret som kontor/ekstra oppholdsrom den dagen vi får barn. Jeg synes det er litt waste å bruke to rom bare på å sove...

Nå skal vi reise et år, og leie ut i den forbindelse, samt at jeg tviler på at det blir huskjøp før om minimum tre år, og begge ønsker å få barn før vi er 30, altså om rundt 2 år.

Siden vi begge elsker området vi nå bor i, blir det nok til at vi må bo 1-1,5 år her med barn. (Har også sammenheng med at begge jobber sentralt, og at samboeren vil få mye ekstra tid sammen med meg og en baby kontra hvis vi hadde hatt 30-40 minutters pendling).

Har flere bekjente som har bodd i både to- og treroms med både to og tre barn, og aldri hørt at noen mener det er et problem. Man finner løsninger på det meste, og så lenge det er en overgangsperiode hadde jeg nok klart å leve med det.

[AnonymBruker]

Mange bor en god stund på 2romsleilighet uten særlige problemer - men jeg tror dette avhenger mye av om de praktiske løsningene; har man bodplass, har man fellesvaskeri/mulighet til å ta større tørkejobber et annet sted enn i leiligheten(det gjelder uansett hvor man bor egentlig).

Det viktigste er å innrede praktisk, og kvitte seg med alt mulig dilldall(sette bort) - og så kan man sette opp en liten skillevegg(sånne frittstående man får kjøpt på Ikea osv) evt gardin enten på eget soverom foran barnesenga etterhvert når man vil ha litt privatliv - eller sove selv i stuen.

Jeg hadde nok foretrukket å la være å sove på stua dersom der var mulig.

Anonymous poster hash: 72bf0...d5c

[AnonymBruker]

Jeg bodde faktisk i en toroms til sønnen min var ti år! Det var bare oss to og soverommet var innredet som barnerom, med køyesenger. Jeg sov oppe og han nede. Funka fint det!

Anonymous poster hash: 323b7...3d5

[Rotemor]

Man kan holde ut ganske lenge i en to-roms som jeg ser det.

Det avgjørende er vel søvnkvaliteten til familien og "privatlivet". Noen barn/voksne sover dårlig sammen, andre bra.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som er tre stk i en to-roms. Barn og foreldre sover på samme rom (barn 3år). Jeg synes det er på tide at de finner seg noe nytt, men så lenge det funker for de så holder de ut...

Du klarer det nok du og:-)

Anonymous poster hash: 79be9...ab0

[AnonymBruker]

Gikk veldig fint for oss, vi sov på samme rom med barnet til hun ble fire år. Det er absolutt ikke en nødvendighet for en ettåring å ha eget soverom.

Anonymous poster hash: 248d2...f8d

[Binta Ba]

Ca 40kvm her, to-roms i sentrum. Til dels to voksne ( ene pendler ) og ett barn på tre år.

Innredning er alt. Smart innredning. Ikke ha masse ting man ikke trenger, ikke fylle opp leiligheten med dilldall "bare for pynt". Ha egne steder til det meste, og pakk den sommergarderoben i boden på vinteren og motsatt.

Vi regner med å bli en god stund fremover, men om vi skal få ett barn til, vil vi nok sterkt vurdere å finne oss en tre-roms.

[hjärterdam]

Vi flyttet fra toroms da barnet var 11 mnd, men jeg bodde med han alene på toroms mellom 4-5 år også. Det fungerte greit.

Siste gangen var soverom kun til soving så det var mye leking istua, men det visste jeg og var forberedt på.

[0kriz]

Barn er svært tilpassings dyktige og har ikke behov for et stort hus. persepsjon er viktig og tenke på. om et barn er vokst opp i 30kvm leiligeht med foreldre så vet dem ikke "bedre" og vil ikke ha noe behov for noe større før de er 4-8 år gamle og begynner og sammenligne livsituasjon med andre venner.

bare husk og være mye ute så trenger du ikke og tenke på hus størrelse, husk at barn begynner med blanke ark og ingen meninger om noe, det tar noen år før de tenker over husstørrelse.

[Sushi]

Hvis dere ikke fyller opp leiligheten med for mye ting så vil det gå helt fint i noen år. I alle fall til barnet er 3 år vil jeg si, kanskje enda lenger.

[Stormborn]

Jeg bodde faktisk i en toroms til sønnen min var ti år! Det var bare oss to og soverommet var innredet som barnerom, med køyesenger. Jeg sov oppe og han nede. Funka fint det!

Anonymous poster hash: 323b7...3d5

Var han virkelig fornøyd med det? Jeg nekta å dele rom med lillesøstra mi når jeg var 10, kan ikke helt se for meg å ligge i køyeseng med mora mi da...

Jeg hadde ikke orka 2roms no særlig lenge, men kan jo ha noe med at jeg absolutt ikke er vant til det heller?

Endret 9. desember 2013 av DaenerysStorm

[roberta]

Vi (to voksne, et barn og en stor hund) bodde på en liten toroms (30 kvm) til barnet var fire og det gikk helt fint. Da vi flytta var nr 2 på vei, så privatliv klarte vi også å få til .

[AnonymBruker]

Var han virkelig fornøyd med det? Jeg nekta å dele rom med lillesøstra mi når jeg var 10, kan ikke helt se for meg å ligge i køyeseng med mora mi da...

Da er du litt bortskjemt. Hva skal en tiåring gjøre, flytte hjemmefra? Når man ikke har mulighet til å få eget rom må man ta det man får. Jeg kjenner folk som har bodd på toroms med en forelder til de ble voksne, kjenner også flere her i Oslo som bor på toroms med to voksne og ett barn i skolealder. Bolig er dyrt, og det er sjeldent å se folk gi vekk barna sine på finn fordi de ikke har råd til større leilighet.

Anonymous poster hash: 78208...a99

[Stormborn]

Da er du litt bortskjemt. Hva skal en tiåring gjøre, flytte hjemmefra? Når man ikke har mulighet til å få eget rom må man ta det man får. Jeg kjenner folk som har bodd på toroms med en forelder til de ble voksne, kjenner også flere her i Oslo som bor på toroms med to voksne og ett barn i skolealder. Bolig er dyrt, og det er sjeldent å se folk gi vekk barna sine på finn fordi de ikke har råd til større leilighet.

Anonymous poster hash: 78208...a99

Vel, da er alle jeg kjenner bortskjemte! Kan ikke huske noen jeg var hos som delte rom med foreldre For et liv for de voksne også egentlig...

Hvis man ikke har råd til to soverom når man har barn burde man vurdere å flytte litt utenfor byen syns jeg!

[AnonymBruker]

Jeg kjente heller ingen som delte rom i oppveksten, men jeg vokste opp i en pitteliten bygd.

Ikke alle kan flytte fra jobben sin heller.

Anonymous poster hash: 78208...a99

[~white lady~]

Vi bodde på 40 kvm da vi fikk barn. Flytta til en 3-roms før han fylte året, og bor her ennå.

Føler dog behovet for noe større nå, også for hans del. Han begynner å "ta plass" i den forstand at han inviterer venner hjem, trenger plass å leke på (lego, etc) unger på overnattingsbesøk og alle guttene ifra klassen i bursdag.