Erfaringer med å gå fra en til to hunder?

[AnonymBruker]

Hei!

For to år iden satt det langt inne for oss å anskaffe oss hund. Rasen falt av raktiske årsaker på chihuahua. Vi har ikke angret ett sekund og alt er tipp topp.

Nå er vi likevell der at vi vurderer hund nr to, men er veldig redde for å påta oss for mye.. Er det egentlig ¨dobbelt opp¨, eller ikke såå stor forskjell?

Noen der ute med erfaringer rundt det å gå fra en til to hunder?

På forhånd tusen takk! :-)

Anonymous poster hash: 76421...01b

[AnonymBruker]

Ingen som har erfaring å dele? :-)

Anonymous poster hash: 76421...01b

[Favole]

Jeg synes ikke det er dobbelt opp eller spesielt mer arbeid. Det merkes litt i valpetiden før den minste kan være hjemme alene, er blitt renslig o.l. Begge må luftes, trenes osv, og vi har begge med når dette gjøres. Skal vi gå lengre turer bærer vi den minste innimellom inntil den kan gå hele distansen selv, eller tar langturen med den eldste mens en av oss har anledning til å være hjemme med valpen. Synes ikke forskjellen ble krevende før vi gikk fra to til tre.

[Gjest Cevita]

To er som en og tre er som ti

[AnonymBruker]

Syntes det gikk overraskende greit. Nå var vel og merke rangen tydelig avklart mellom dem. Det eneste problemet jeg hadde var at jeg syntes den ene kunne være litt vell mobbete mot den andre innimellom, så jeg foret dem i forskjellige rom og hadde liggeplasser til dem i hver sin ende av stua, så jeg kunne sende dem til hver sin seng når jeg så meg lei på oppførselen til yngstemann.

Anonymous poster hash: c65f8...9e9

[Favole]

To er som en og tre er som ti

Akkurat sånn føltes det til tider

[LedigNavn]

Det er dobbelt opp av bading, kloklipp, skitt og dritt som dras inn i huset, spytørking, tilfeller av diaré og slike ting.

Ellers synes jeg at mye faktisk ble enklere med to hunder enn med én. Mine går godt sammen og aktiviserer hverandre mye. Samvittigheten min er ikke fullt så svart når jeg har det travelt og det blir litt mindre turer og aktiviteter noen dager. Det føles også veldig mye greiere å la dem være alene hjemme når jeg vet at de har selskap i hverandre. Min første hund er veldig sosial og sterkt knyttet til familien og jeg vet at han bare ventet og ventet på at noen skulle komme hjem mens han var alene.

Har mange ganger tenkt at jeg alltid kommer til å ha to så lenge jeg har hund. Dette fordi jeg virkelig ser hvor mye glede mine har av hverandre. Samtidig har jeg vært kjempeheldig med at mine var bestevenner fra dag én. Her kan man jo også ha uflaks selv om man gjør alt etter boken når det gjelder sosialisering og introduksjonen av den nye hunden. Har bekjente som må ha hundene sine i hvert sitt rom når de er alene hjemme. Det høres jo ikke så kjekt ut.

[AnonymBruker]

Signerer LedigNavn her, man slipper å få så dårlig samvittighet om man må la hunden være alene hjemme en stund. Med to så er de alene sammen i det minste.

Ellers må TS tenke på om hun har råd til det, blir dobbelt opp med fór, nye vaksiner, utstyr, pelsstell etc.

Jeg ville ikke vurdert å hatt en stor hund i tillegg til min på 35kg, men jeg ville absolutt vurdert en mindre rase. To chihuahuaer tror jeg ikke er verste kombinasjonen Ikke de verste å ha med på tur sammen, da man iallefall klarer å holde dem

Anonymous poster hash: 6f609...425

[AnonymBruker]

Jeg har to små hunder og angrer ikke overhodet. Jeg ventet til den eldste var 2 år før jeg tok inn en valp. De ble bestevenner fra dag en og aktiviserer hverandre. Men jeg må til tider "avlaste" eldste gutten så han får litt fred fra valpe herjinga.

Eldstekaren har blitt mer rolig og avbalansert og litt tøffere, yngstekaren plukker opp kommandoer ganske fort ved å følge med på hva eldstekaren gjør.

Så alt i alt er alle sammen fornøyde.

Anonymous poster hash: 77268...040

[froufroux]

Ellers må TS tenke på om hun har råd til det, blir dobbelt opp med fór, nye vaksiner, utstyr, pelsstell etc.

Anonymous poster hash: 6f609...425

Så lenge hundene går overens, så synes jeg det fungerer bra. Jeg tenker ikke på det som noe ekstra arbeid. Selvfølgelig må den nye huden bli husvarm, renslig og så videre, men sånn er det alltid. Etter den perioden, så kan begge to være med på det samme. Turer og så videre. To hunder kan jo også aktivisere hverandre og de får selskap når resten av familien ikke er hjemme :-) Jeg har selv sett hvordan to hunder kan bli gode lekekamerater og som har det fint sammen. Det er jo kjempekoselig.

[AnonymBruker]

Syns det har gått veldig greit. Den første ga nr to en del "gratis" visdom, den ble mye lettere "hjemme-alene-trent" fordi den hadde selskap, de er bestevenner, kan slite hverandre ut og holder hverandre opptatt når det trengs. De trives ekstremt godt sammen også, og det er herlig å se på. Dobbelt så mange negler å klippe og mer mat osv selvfølgelig og noen ganger kan det være litt stress å ta to bånd + bæsjeposer for to stk med dårlig mage f.eks. på tur når samboeren er på jobb, men våre går stort sett løse da så det er greit.

Anonymous poster hash: cf288...207