Deppesøndag

[AnonymBruker]

Hvordan skal man klare å være genuint glad når man aldri aldri aldri aldri lykkes med kjærligheten? Jeg mener aldri...

Anonymous poster hash: 75e26...3cc

Anonymous poster hash: 064c0...538

[AnonymBruker]

du lider av det klassiske ligger alene i senga på en søndag. I morgen er du nok like bra igjen.

Anonymous poster hash: 97a75...879

[AnonymBruker]

njei, har gått på så mange smeller nå

Anonymous poster hash: 064c0...538

[AnonymBruker]

sånn går det når du prøver å hooke up på en lørdagskveld ute på byen. Blir sjelden noen suksess.

Anonymous poster hash: 97a75...879

[Gjest Summers]

Hvordan skal man klare å være genuint glad når man aldri aldri aldri aldri lykkes med kjærligheten? Jeg mener aldri...

Anonymous poster hash: 75e26...3cc

Anonymous poster hash: 064c0...538

Tv-serier og sjokolade.

[AnonymBruker]

Du kan lykkes med kjærligheten til deg selv. Da trenger du ingen andre. Men det merkelige er at når man ikke trenger dem, er det de kommer. Har jeg hørt.

Anonymous poster hash: 8ebba...cf8

[AnonymBruker]

Det tærer ganske mye på å aldri få oppleve at noen er glad i en. Trenger så innmari litt nærhet og kjærlighet.
Hjelper ikke å være glad i seg selv og spise sjokolade da.

Anonymous poster hash: 064c0...538

[AnonymBruker]

Altså hovedgrunnen til at jeg er deppa nå er at jeg endelig hadde fattet interesse for noen igjen. Og synes at han og jeg i dagliglivet har fått en bra tone, en køddete tone, det har vært litt blikk, berøringer osv som har gitt meg håp om at det kanskje kunne være en slags interesse. Vi var ute på fest sammen i helga og fakta er jo at vi hadde det gøy sammen. Han satt mye med meg (ikke bare meg da), gikk med meg når vi skulle videre fra vors, tok litt på meg (ikke tafsing altså) og sånn.
Ble litt surr utpå kvelden, gjengen ble splittet så jeg valgte å gå dit han gikk (sikkert teit og needy, men jeg ville jo være med han), men vi hadde det ganske gøy der vi endte opp til tross for at festen dabbet litt av. Han valgte etterhvert å dra hjem/med vennene sine (vi er egentlig ikke venner, vi bare kjenner hverandre foreløpig), og jeg var ganske full så dro hjem jeg også.
Poenget er uansett, at jeg de siste ukene har vært i så godt humør fordi vi har en bra tone og jeg liker han godt. Blitt i godt humør fordi jeg opplever at han også liker meg (på et eller annet plan),
Men han er jo en omgjengelig fyr som er hyggelig og morsom med mange. Uansett, han kan neppe mislike meg, han skrev litt meldinger i går hvor vi snakket om festen og sånn (vi har ikke skrevet noe meldinger/chatta tidligere)

Såå når da denne festen ikke gikk helt som jeg hadde håpa (at det skulle skje noe mellom oss), så går jeg helt i kjellern, til tross for at vi faktisk hadde det veldig gøy sammen, og at det faktisk var en bra kveld. Men når jeg da ikke får all den bekreftelsen jeg vil ha så rakner alt og jeg tenker at det er så svart hvitt at at han da ikke liker meg i det hele tatt, at han syns jeg er idiot, teit, stygg, slitsom, ja alt, og at det aldri er sjans

Hjelp meg med noen gode ord, eller noe da? Kan han fortsatt ha en slags interesse for meg? Syns det er vanskelig med disse grensene for vennskap/noe mer.

Anonymous poster hash: 064c0...538

[QueenOfTheSidewalk]

I dag er det blåmandag.

[QueenOfTheSidewalk]

Altså hovedgrunnen til at jeg er deppa nå er at jeg endelig hadde fattet interesse for noen igjen. Og synes at han og jeg i dagliglivet har fått en bra tone, en køddete tone, det har vært litt blikk, berøringer osv som har gitt meg håp om at det kanskje kunne være en slags interesse. Vi var ute på fest sammen i helga og fakta er jo at vi hadde det gøy sammen. Han satt mye med meg (ikke bare meg da), gikk med meg når vi skulle videre fra vors, tok litt på meg (ikke tafsing altså) og sånn.

Ble litt surr utpå kvelden, gjengen ble splittet så jeg valgte å gå dit han gikk (sikkert teit og needy, men jeg ville jo være med han), men vi hadde det ganske gøy der vi endte opp til tross for at festen dabbet litt av. Han valgte etterhvert å dra hjem/med vennene sine (vi er egentlig ikke venner, vi bare kjenner hverandre foreløpig), og jeg var ganske full så dro hjem jeg også.

Poenget er uansett, at jeg de siste ukene har vært i så godt humør fordi vi har en bra tone og jeg liker han godt. Blitt i godt humør fordi jeg opplever at han også liker meg (på et eller annet plan),

Men han er jo en omgjengelig fyr som er hyggelig og morsom med mange. Uansett, han kan neppe mislike meg, han skrev litt meldinger i går hvor vi snakket om festen og sånn (vi har ikke skrevet noe meldinger/chatta tidligere)

Såå når da denne festen ikke gikk helt som jeg hadde håpa (at det skulle skje noe mellom oss), så går jeg helt i kjellern, til tross for at vi faktisk hadde det veldig gøy sammen, og at det faktisk var en bra kveld. Men når jeg da ikke får all den bekreftelsen jeg vil ha så rakner alt og jeg tenker at det er så svart hvitt at at han da ikke liker meg i det hele tatt, at han syns jeg er idiot, teit, stygg, slitsom, ja alt, og at det aldri er sjans

Hjelp meg med noen gode ord, eller noe da? Kan han fortsatt ha en slags interesse for meg? Syns det er vanskelig med disse grensene for vennskap/noe mer.

Anonymous poster hash: 064c0...538

Ja.

[AnonymBruker]

Det var veldig uklokt av ts drikke seg drita full. Hvis du har lyst å gjøre ordentlig inntrykk på noen så er det siste du gjør å drikke deg full.

Anonymous poster hash: 97a75...879

[AnonymBruker]

Ja.

Hva får deg til å tro det?

Anonymous poster hash: 064c0...538

[AnonymBruker]

Altså hovedgrunnen til at jeg er deppa nå er at jeg endelig hadde fattet interesse for noen igjen. Og synes at han og jeg i dagliglivet har fått en bra tone, en køddete tone, det har vært litt blikk, berøringer osv som har gitt meg håp om at det kanskje kunne være en slags interesse. Vi var ute på fest sammen i helga og fakta er jo at vi hadde det gøy sammen. Han satt mye med meg (ikke bare meg da), gikk med meg når vi skulle videre fra vors, tok litt på meg (ikke tafsing altså) og sånn.

Ble litt surr utpå kvelden, gjengen ble splittet så jeg valgte å gå dit han gikk (sikkert teit og needy, men jeg ville jo være med han), men vi hadde det ganske gøy der vi endte opp til tross for at festen dabbet litt av. Han valgte etterhvert å dra hjem/med vennene sine (vi er egentlig ikke venner, vi bare kjenner hverandre foreløpig), og jeg var ganske full så dro hjem jeg også.

Poenget er uansett, at jeg de siste ukene har vært i så godt humør fordi vi har en bra tone og jeg liker han godt. Blitt i godt humør fordi jeg opplever at han også liker meg (på et eller annet plan),

Men han er jo en omgjengelig fyr som er hyggelig og morsom med mange. Uansett, han kan neppe mislike meg, han skrev litt meldinger i går hvor vi snakket om festen og sånn (vi har ikke skrevet noe meldinger/chatta tidligere)

Såå når da denne festen ikke gikk helt som jeg hadde håpa (at det skulle skje noe mellom oss), så går jeg helt i kjellern, til tross for at vi faktisk hadde det veldig gøy sammen, og at det faktisk var en bra kveld. Men når jeg da ikke får all den bekreftelsen jeg vil ha så rakner alt og jeg tenker at det er så svart hvitt at at han da ikke liker meg i det hele tatt, at han syns jeg er idiot, teit, stygg, slitsom, ja alt, og at det aldri er sjans

Hjelp meg med noen gode ord, eller noe da? Kan han fortsatt ha en slags interesse for meg? Syns det er vanskelig med disse grensene for vennskap/noe mer.

Anonymous poster hash: 064c0...538

det du forteller her har ikke noe med at du ikke lykkes med kjærlighet å gjøre. du ahr rett og slett for høye forventninger og forhaster deg veldig syns jeg.

Anonymous poster hash: 341d9...cc8

[AnonymBruker]

det du forteller her har ikke noe med at du ikke lykkes med kjærlighet å gjøre. du ahr rett og slett for høye forventninger og forhaster deg veldig syns jeg.

Anonymous poster hash: 341d9...cc8

Ja jeg veit. Men forhaster meg mest inni hodet mitt da.

Noe i det jeg skriver som virker lovende da?

Anonymous poster hash: 064c0...538

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 064c0...538