Når vennskapet ikke er like gjensidig! SKUFFET! Hva nå?

[Gjest Anonymous]

For ikke så lenge siden, fant jeg ut at en veldig god venninnde av meg, ikke har lagt like mye i vennskapet som meg. Jeg ble selvfølgelig veldig skuffet over å ha funnet ut dette (lang historie, som jeg ikke kan ta her).

Merker nå på meg selv, at jeg ikke klarer å være like engasjert/motivert når vi møtes. Vi har også møttes mye sjeldnere i det siste. Det har også vært litt pga. en travel hverdag. Men jeg merker at jeg ikke ivrer etter å ta kontakt, etter den store skuffelsen. Skjønner nå at hun har lagt mye mindre i vennskapet vårt enn meg.

Så hva gjør jeg nå? Hvordan burde jeg forholde meg til henne i fremtiden, uten at det skinner gjennom meg, det jeg har nevnt her? Får liksom litt dårlig samvittighet når jeg snakker med henne, for jeg merker at disse tankene svirrer i bakhodet mitt. Men jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på det heller.

Er det noen som kan komme med noen gode råd. Ønsker ikke å miste kontakten med henne, for hun er en hyggelig jente. Men hvordan kan jeg kommunisere med henne, uten at jeg virker skuffet og lite ivrig?

[Justice]

Ikke rart du er skuffet og lite ivrig. Synes ikke du trenger legge bånd på deg for å skjule dette. Virker som om du føler det er viktig at hun ikke skal mislike deg eller drive ennå lenger fra deg. Prøv å tenke at dersom hun ikke legger like mye i vennskapet som du, vil du aldri kunne få det du ønsker deg fra henne likevel. Det er ingen vits for deg å skjule for henne hvem du er eller hva du håper på.

Jeg ville bestemt meg for å la mye av initiativet være opp til henne, og lete etter andre venninner istedet. Naturligvis liker du henne fortsatt, så du vil klare å være hyggelig mot henne når dere treffes/ snakkes.

Synes det er viktig at man ikke presser seg til å omgås mennesker man føler seg "under" eller unaturlige overfor.

[Gjest Anonymous]

Det du sier er nok det riktige å gjøre.

Takker for alle de gode rådene og tilbakemeldingene rundt mine tanker, som du har gitt meg.

Blir nok til at jeg ikke tar særlig mye intiativ fremover, men at det kan være hyggelig å møtes en gang i blandt.

[Tusenfryd]

Man kan ikke tvinge noen til å like noen, ha tillit, ønske å tilbringe tid sammen med. Sånn er det bare!

Et vennskap er gjensidig, ellers er det ikke noe vennskap.

Det jeg lurer på er hva som får deg til å tror at dere har vært så gode venninner? Har det vært sånn at dere har tilbragt mye tid sammen, betrodd hverandre ting og virkelig vært gode venninner?

Eller har det vært enveiskjøring fra deg med masse private ting og at du på en måte har tatt for gitt at dere er venninner? Og kanskje ikke lagt merke til at hun ikke akkurat har vært på giversiden?

Kanskje hun har følt at det har vært litt voldsomt fra din side, men har synes det har vært vanskelig å si fra?

Har du svarene på dette, så tror jeg det ligger der også, hvordan du skal oppføre deg overfor henne. Har hun lurt deg med gjensidig venninneoppførsel, har du all rett til å være skuffet og da vil det neppe bety så mye for henne om du holder deg borte heller.

Har du derimot vært litt bulldozer og hun kanskje ikke har vært helt der, vær hyggelig og blid og vær venninne med noen som setter pris på det, og sett henne på kontoen for hyggelig bekjentskap.

Vennskap er viktig, men det kan aldri være enveis. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Du sier mye klokt der Tusenfr

Vi har tilbragt mye tid sammen, betrodd hverandre ting og virkelig vært gode venninner, så deter nok slik at hun alt i alt har lagt mindre i vennskapet enn meg. Noe som var litt sårt å finne ut av.

Men det er jo som dere har skrevet, at man heller for bruke tid å krefter på de vennene som legger like mye i det som en selv.

[MarianneE]

Tror du må gå litt i deg sjøl og finne ut hvor intresert du er i og fortsette vennskapet, hvor lite det enn er.

Enkelte mennesker er verdt og holde på, mens andre tjener man mest på og "la gå"

Det siste er ikke lett, har akkurat gjort det samme sjøl, men av og til er det en nødvendighet.

Lykke til!