Ønsker å fri - Dårlig idé? Har noen spørsmål

[AnonymBruker]

Hei! Jeg ønsker å fri til samboeren min, men er usikker rundt flere ting, så håper å få noen tanker fra andre.

For det første; Er dette noen god idé? Vi er 21 og 23 år og under utdanning, noe som gjerne anses som et "vent noen år"-tilfelle. MEN vi har vært sammen i 5 år (samboere i 3 1/2 år) og ønsker å gifte oss på et tidspunkt uansett. Vi elsker hverandre, og jeg vil ikke vente bare fordi det er fornuftig.. Dessuten er det økonomisk lønnsomt om vi gifter oss før hun er i jobb (kanskje en detalj, men hun skatter mindre mens jeg fortsatt studerer hvis vi er gift). Selve bryllupet har vi pratet om at vi ikke vil ha så stort uansett når vi har det, så skal gå bra med "budsjettbryllup":

For det andre; Bør jeg spørre foreldrene hennes om "lov" før jeg evt. frir? Vi går svært godt overens og har diskutert giftemål før, så jeg tror de ville støttet frieriet. Dette med mindre de mener vi bør vente noen år. Uansett, er dette gammeldags eller setter svigers pris på slikt? Er det dumt å involvere foreldre før kjæresten?

Til slutt; Hvis jeg frir, hvor mye er "akseptabelt" å bruke på forlovelsesring? Jeg tror ikke prisen på ring vil avgjøre svaret hennes, men vil jo gjøre litt stas. Hører både én og tre månedslønner som regel for ringpris, men vet ikke helt hvordan det blir når man lever på studielån.. Tips?

Anonymous poster hash: d6b7f...59f

[ekkoet]

Jeg tror det finnes veldig mange ulike meninger om dette, og således er det ikke noe som er rett eller galt. Mine meninger, for hva de er verdt:

Jeg synes 21 og 23 er ungt, man har fremdeles mye å erfare og vokse på. Om dere skulle vokse i fra hverandre eller noe annet skulle skjære seg er det å være 25 og skilt litt rart.

Hvor stor er den økonomiske fordelen?

Om du bør spørre foreldrene hennes om lov? Her finnes det heller ikke noe rett svar synes jeg. Først og fremst, det er ikke feil å ikke gjøre det, det er ikke faren du skal gifte deg med.

Likevel finnes det endel som gjør det og det er en tradisjon jeg ikke har noe i mot. Jeg gjorde det ikke . Jeg tror ikke svigerfar hadde noe problem med at jeg ikke gjorde det, men vet min svoger gjorde det da han fridde til min kones søster og tror svigerfar satt pris på det. For min kone tror jeg ikke det spilte noen rolle. Det var greit at jeg ikke gjorde det, men hun hadde heller ikke følt seg som sin fars/manns eiendom dersom jeg hadde gjort det (slik jeg har inntrykk av at noen føler et slikt spørsmål impliserer).

Men for å snu spørsmålet: Hvis du ikke er 100% sikker på at de synes det er en god idè, hva gjør du dersom du snakker med dem først og de sier at de ikke synes det er en god idè?

Hvor mye man bruker på en forlovelsesring? Her finnes det nok også mange svar.

Ikke blakk deg.

Du får jo og vurdere om du skal ha samme ring som giftering og om du også skal ha ring. Det baller fort på seg.

[Gjest Ahs]

Min mening:

1) fri hvis dere begge er instilt på å gifte dere innen rimelig tid etter frieriet. Det viktigste er at dere nå har snakket sammen om fremtiden - og er enige om retning. Ellers kan det fort bli krøll senere. Alt avhenger av deres forhold og fremtidsplaner.

2) Nei, du trenger ikke spørre hennes foreldre. Å gifte seg med deg er en avgjørelse hun tar selv.

3) Kjøp etter evne. Du får en bra forlovelsesring for 5000. Men også ringer både over og under. Men det er ikke ringen som er det viktige her. Dere kan eventuelt kjøpe gifteringer og bruke de som forlovelses- og gifteringer. Du må ikke fri med ring - men det kommer an på kjæresten og hva hun forventer.

[Gjest Naria]

Hadde samboeren min spurt foreldrene mine om lov før han fridde hadde jeg sagt nei.

[Gjest Ahs]

Hadde samboeren min spurt foreldrene mine om lov før han fridde hadde jeg sagt nei.

Signerer forøvrig denne.

[AnonymBruker]

Hadde samboeren min spurt foreldrene mine om lov før han fridde hadde jeg sagt nei.

oi, hvorfor det??

Jeg hadde satt pris på det. har vært sammen med min samboer i 3 år, og er fortsatt litt usikker på om de innerst inne (foreldrene mine) har gått helt gode for han. de har et godt forhold, ingen tvil, men om han hadde fridd hadde jeg lurt på hva foreldrene mine hadde syntes om saken, uavhengig av hva jeg svarer . Men om han spør først, så hadde jeg vært ""betrygga" med at faren min synes det var greit på en måte.. Ja,vet ikke helt. Greit for min del hvert fall.

Anonymous poster hash: d8eb8...2b3

[AnonymBruker]

Hadde samboeren min spurt foreldrene mine om lov før han fridde hadde jeg sagt nei.

Enig i denne. Hvis du ikke helt sikkert vet at hun er veldig tradisjonell og forventer det, ville jeg latt være.

Som student synes jeg en ring til 2-3000 bør være mer enn nok. Egentlig synes jeg det er mer enn nok for folk i jobb også, men har man god råd kan man jo slå litt mer på stortrommen.

Når det gjelder om dere skal forlove dere eller ikke, så synes jeg ikke alder i seg selv skal ha så mye betydning. Sier magefølelsen deg at dette er jenta du vil dele livet ditt med, og du med ganske stor sikkerhet vet at hun tenker det samme, så er det i grunnen nok. Forhold kan like gjerne gå i stykker når man er 32 eller 42 som når man er 22.

Anonymous poster hash: 6bb52...edf

[hjärterdam]

Jeg og mannen har brukt ca 1800 til sammen på ringene våre. Kombinert forlovelses-og gifteringer. Er ingen vits i å blakke seg for en ring.

[AnonymBruker]

oi, hvorfor det??

Jeg hadde satt pris på det. har vært sammen med min samboer i 3 år, og er fortsatt litt usikker på om de innerst inne (foreldrene mine) har gått helt gode for han. de har et godt forhold, ingen tvil, men om han hadde fridd hadde jeg lurt på hva foreldrene mine hadde syntes om saken, uavhengig av hva jeg svarer . Men om han spør først, så hadde jeg vært ""betrygga" med at faren min synes det var greit på en måte.. Ja,vet ikke helt. Greit for min del hvert fall.

Anonymous poster hash: d8eb8...2b3

Fordi det er en "tradisjon" fra den tiden da kvinner IKKE kunne velge fritt og det dermed var faren som faktisk sa ja eller nei. Det har altså rikelig med riktig, riktig dårlig bagasje ved seg, noe alle noenlunde opplyste mennesker vet. At en mann valgte å bruke en slik gammel skikk ville vitnet om

1. at han ikke verdsatte kvinens mening

2. at han var historieløs

Begge fryktelig negative.

Anonymous poster hash: 4a864...a8a

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar!

Må påpeke at om jeg frir, så forventer jeg egentlig et ja, siden vi på en måte planlegger bryllup uansett. Spørmålet er egentlig om vi skal gifte oss i løpet av halvannet år eller vente fire-fem år (som vi prater om nå).

Hvor stor er den økonomiske fordelen?

Hun kommer til å være i arbeid i to år før jeg er ferdigutdannet. Dersom vi er gift vil hennes skatt beregnes etter vår samlede inntekt i skatteklasse 2, som siden min inntekt er lav vil være lavere enn om hun skatter som enslig i skatteklasse 1. Det er ikke en kjempestor fordel, men ca. 15.000 kr årlig hvis hun før skatt tjener 400.000. 30.000 kr over to år er jo en del.

Om du bør spørre foreldrene hennes om lov? (...) Hvis du ikke er 100% sikker på at de synes det er en god idè, hva gjør du dersom du snakker med dem først og de sier at de ikke synes det er en god idè?

Hadde samboeren min spurt foreldrene mine om lov før han fridde hadde jeg sagt nei.

Vel, grunnen til at jeg i det hele tatt tenker på å spørre foreldrene hennes først er fordi hun er veldig opptatt at deres mening, og vil nok uansett ønske å rådføre seg med dem før hun bestemmer seg for om bryllup nå fremfor senere er ønskelig. Hadde jeg visst at foreldrene hennes støttet "tidlig" bryllup, ville nok det gjort hennes avgjørelse lettere.
Skulle de mene vi bør vente, så respekterer jeg det og venter. Det er uaktuelt å trosse dem - jeg ville aldri gjort noe de oppriktig mente var en dårlig idé, det ville heller ikke samboeren min gjort.

Anonymous poster hash: d6b7f...59f

[Gjest Gjest]

Det der høres ikke ut som noe vinnerprosjekt for min del, men det er typisk fyrer og tenke på økonomien først og kjærligheten sist før de bestemmer seg om det vil lønne seg for dem å gifte seg med damen i sitt liv.

[AnonymBruker]

Det der høres ikke ut som noe vinnerprosjekt for min del, men det er typisk fyrer og tenke på økonomien først og kjærligheten sist før de bestemmer seg om det vil lønne seg for dem å gifte seg med damen i sitt liv.

For det første så er ikke økonomien årsaken til at jeg ønsker at vi skal gifte oss, det var bare en PS.

Jeg ønsker at vi skal gifte oss fordi jeg elsker henne og ønsker å tilbringe resten av livet med henne.

For det andre er jeg jente, ikke fyr.

Anonymous poster hash: d6b7f...59f

[Gjest Gjest]

For det første så er ikke økonomien årsaken til at jeg ønsker at vi skal gifte oss, det var bare en PS.

Jeg ønsker at vi skal gifte oss fordi jeg elsker henne og ønsker å tilbringe resten av livet med henne.

For det andre er jeg jente, ikke fyr.

Anonymous poster hash: d6b7f...59f

Vel, vel.

[Barcelone]

Jeg fikk ingen ring da jeg ble fridd til. Gjorde meg ingenting, for meg er det ikke ringen det handler om, men at han spurte meg om jeg ville tilbringe livet sammen med ham.Gifteringer fikk vi kjempebillig. Betalte 2000 for to gullringer. Som en annen over skrev så kan man jo ha samme forlovelses og gifteringer. Kan være mye å spare hvis du handler i utlandet også. Lykke til.

[AnonymBruker]

Takk igjen for svar. Jeg har sett på en del ringer på eBay, for å få mer for pengene enn i norske butikker. Er det innenfor med forlovelsesring fra eBay? Eller er det tacky?

Anonymous poster hash: d6b7f...59f

[ekkoet]

Det ville jeg ikke vurdert. Husk at størrelsene skal passe. Jeg bommet med størrelsen (selv om jeg hadde lånt en ring som jeg hadde med i butikken for å måle), ikke noe problem å gå ned til gullsmeden og få byttet den.

[AnonymBruker]

Skatteklasse 2 forsvinner vel nå uansett, så det er ikke et argument.

Anonymous poster hash: d2523...8a3

[AnonymBruker]

Tja..jeg synes det er ungt, sa nei da jeg ble fridd til i den alderen (men så var jo også fyren en del av "problemet", ikke bare alderen). Jeg tenker at etter fylte 25 er det aldri for tidlig i alle fall. Men dette er jo individuelt, kanskje hun ikke synes det er for tidlig. Er dere sikre og ikke trenger et heidundranes overdådig bryllup (tenker at dere vel har begrenset økonomi) - go for it.

Synes det å spørre foreldre er litt gammeldags og kleint ja. Men det er meg, hadde ikke sagt nei om typen hadde gjort det heller. I deres situasjon, når du er så usikker på om dere er for unge etc, så kan du jo snakke med dem, om du vil.

Og ellers synes jeg jo dette med 2-3 månedslønner høres helt sinnsykt ut, det må jo bli flerfoldige titalls tusen? Jeg forventer ikke noe sånt, jeg vil heller bli fridd til litt tidligere med billigere ring, enn at han venter år og dag fordi han må spare til ring..en ring til noen tusen er sikkert bra det.

Anonymous poster hash: 00f52...7a1

[*Pixie*]

1. Ja, jeg synes du kan gjøre det! Synes lange forlovelser er en smule teit, men om du tror at dere kommer til å gifte dere i løpet av et par år synes jeg du skal gjøre det. Siden dere allerede snakker om bryllup setter nok hun pris på det også.

2. Det kommer veldig ann på situasjonen. Om du føler at hun liker bekreftelse fra foreldrene før store avgjørelser synes jeg du kan spørre. Om du gjør det er det viktig at bare faren vet det hvis du vil at det skal bli en overraskelse.

3. Det kommer selvfølgelig ann på hvor mye du kan ta deg råd til. Jeg synes det er litt trist at nordmenn synes forlovelsesring ikke har så stor betydning. Det er faktisk noe man skal bruke hver dag resten av livet. Folk bruker latterlige summer på fine biler, eller heftige pcer og telefoner som bare varer noen få år. En vakker forlovelsesring kan til og med gå i arv, så jeg synes dette er noe du kan invistere litt i dersom du har råd til det.

[AnonymBruker]

Hmm ... På den ene siden tenker jeg - go for it. Det verste som kan skje er tross alt at det ikke holder, å ha et havarert ekteskap bak seg er ikke noe gøy, men det er ikke katastrofalt heller. Og tross alt mindre bindende enn å få barn sammen, noe mange på deres alder gjør. På den andre siden ... Man forandrer seg faktisk veldig mye fra man er 21 til man er 25-26, for min del nesten mer enn jeg gjorde fra jeg var 15 til jeg var 20. Jeg hadde vært sammen med samboeren min i rundt fire år da jeg var 21 og han fridde. Vi hadde det fantastisk, og jeg sa selvsagt ja. I løpet av de neste to årene døde kjærligheten. Jeg endte opp som skilt 23åring ... Det er ikke spesielt moro, men hadde du spurt meg da jeg var 21 hadde jeg svart at vi kom til å holde sammen for alltid - for jeg mente virkelig det. Det betyr ikke at det vil skje alle, min venninne giftet seg året etter meg og de er kjempelykkelige nå - på tiende året. Men det jeg tenker er - hvorfor ha det så travelt? Hvorfor ikke gå og glede seg til å gifte seg om en tre-fire år, drømme om det, snakke om det - men drøye det litt til? Så blir dere bare enda sikrere?

Anonymous poster hash: d5f02...af1