"oppdragelse" på hva man skal like

[AnonymBruker]

Litt sånn teit tittel.men jeg lurer på noe.

Når jeg gikk på ungdomskolen ,spurte læreren oss om hvilken oppdragelse vi skulle ha på barna våre.om vi skulle "lære" foreksempel datteren vår at hun skulle like gutter.

Å da mener jeg at man spørr foreksempel lille Siri om hun er kjærest med Erik eventuelt thomas osv ( ikke jentenavn )Eller om man skulle lære barn at man kan være kjærester både med gutter og jenter.

Jeg var veldig bastant den gangen på at jeg kom til å ikke være kjønn spesifikke.

Dette gjelder jo andre ting også som det å kjøpe biler til gutter og barbie til jenter.

Jeg vet ikke om dere skjønner hva jeg spørr etter.det begynner å bli sent å jeg skriver fra mobilen.men er dette viktig ? Jeg har ikke noe "i mot" om min datter hadde vært lesbisk.eller om min sønn er homofil .

Så lenge folk har det bra.det er jo det som er viktig.

Lurer på om noen skjønner hva jeg mener. Tar denne som anonym for vet ikke om dette ble helt på tryne

Anonymous poster hash: 2af5c...c2d

[minister-mio]

Nei, skjønner ikke hva du mener

[AnonymBruker]

Du snakker om kjønnsnøytral oppdragelse, at man ikke oppdrar jenter til stereotypisk jenteroller(gir dem dukker og barnevogn, seriøst, er det ingen som synes dette er uber-creepy?? En jente som ikke er i puberteten en gang så pass, blir skolert til mamma-rollen fra hun knapt kan gå? *grøss!*), og gutter til stereotypiske gutteroller(sport og biler og at "gutter er gutter" så det er ok at de gjør jævelskap).

Man kan kanskje ikke unngå det til en viss grad fordi man selv ble jo oppdratt med noen kjønnsroller, og det sitter hardt i, hardere enn man tror og ofte underbevisst.

Jeg synes det er viktig å lære barna ikke får rammer på hva som er greit å gjøre og ikke avhenig av kjønnet deres. at man ikke må være jente for å dra i barnehagen i rosa tutu, eller være gutt for å leke med bilbanen.

Anonymous poster hash: 51bd8...8a7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også hva du mener. Jeg er ganske nøye på det jeg, med yngre familiemedlemmer, å ikke spørre "er det noen gutter du liker da?" eller "er det noen søte jenter du liker?", men heller bare spørre "er det noen du liker?". Jeg tenker at dersom de nå går rundt med en hemmelighet eller er usikre på om de kanskje liker det samme kjønn, så skal jeg oppføre meg på en sånn måte at jeg signaliserer at jeg stiller meg åpen og at de kan snakke med meg om det.

Anonymous poster hash: bd5bd...543

[Gjest Morgun]

Jeg tror ikke ungen blir noe mer eller mindre homo av sånne spørsmål.

[fruBeist]

Jeg tror ikke ungen blir noe mer eller mindre homo av sånne spørsmål.

Mer eller mindre homo nei, men det kan gjøre det lettere for ungdom som faktisk er homo.

Da jeg hadde fått min første seriøse kjæreste og jeg i utgangspunktet ikke var klar for å fortelle familien fordi det var en jente, så hadde kjønnsnøytrale spørsmål vert til stor hjelp for meg.

___________

Nå er både jeg og min kone glad i å utfordre stereotypiske kjønnsroller. Men om vi noen gang får barn blir ikke oppdragelsen kjønnsnøytral. Den kommer heller til å gå ut på at det finnes mange måter å være jente på, og mange måter å være gutt på. Guttungen skal ikke nektes lilla og dukker og prinsesser om det er det han vil ha. Jentungen skal få leke med biler og superhelter og unngå kjoler om det er ønsket.

Hvilken type tiss barna har skal ikke være den definerende faktoren for hvordan de er som person.

Endret 7. desember 2013 av fruBeist