føler meg litt ensom i kveld fordi.....

[danbanan]

I kveld så syntes jeg litt "synd på meg selv". Begynt å studere nytt sted forstår dere og så dårlig jeg er til å bli godt kjent med mennesker, så har jeg ikke akkurat opprettet meg noe særlig stort sosialt nettverk her. Hjelper heller ikke at jeg er i snitt 10 år eldre en 90% av de i klassen, så merker litt på alders forskjellen.(selv om det ikke trenger å være noe negativt alltid)

Blir derfor mange alene helger hvor jeg blir sittende alene og lar tankene "løpe løpsk". Ikke alltid like moro med andre ord.Derfor tenkte jeg kunne lage denne tråden hvor folk kunne komme med tips om hva man kan gjøre for å ikke føle seg ensom og eventuelt fortelle hvorfor de er ensomme?Hjelper alltid å prate litt med andre når man er ensom, også via nettet

[Gjest shockgirl]

Jeg vet ikke hva man skal gjøre for å føle seg mindre ensom.

Ensom jeg og.

Orker ikke skrive så mye her, men send gjerne en melding hvis du har lyst å prate.

[Gjest JakeGreen]

Du har alt for mye fritid om du har slike problemer.

Fyll livet ditt med aktiviteter og prosjekter, så møter du både folk og får heller ikke tid til å tenke så mye eller sitte alene.Trening, frivillig arbeid, en ekstra jobb eller en eller annen hobby.

Jeg fikk gratis kaffe tre ganger denne uken og også gratis mat med kantinepersonalet på skolen, ene og alene av den grunn at jeg hilser, sier adjø og kommer med et par korte kommentarer når jeg er innom.

Du starter med å sjarmere deg selv og smiler til speilet når du står opp, og så sjarmerer du resten av verden gjennom dagen.

Det er ikke synd på deg, så slutt å synes synd på deg selv og komme med patetiske unnskyldninger. Mann deg opp!

Du er en kul fyr; på tide du ser det nå.

Endret 13. desember 2013 av JakeGreen

[AnonymBruker]

Hey, da er vi samtlige i samme båt, har det likedan. Har vel menneskelig kontakt utenom jobben ca 10-12 ganger i året. Aner ikke hva jeg gjør feil.

Anonymous poster hash: 085fa...2b0

[AnonymBruker]

er ensom selv, og denne fredagskvelden alene hjelper ikke.
Er kjedelig om en vil gjøre noe, men en ikke har noen å være med.
Nettopp flyttet til et nytt sted, og har heller ikke noe sosialt nettverk .. sånn på fritiden

Anonymous poster hash: b07ce...ad0

[AnonymBruker]

Ensom jeg også, til tider. Har venner, men virker som de ofte er opptatt, og jeg er ikke den som tar initiativ til å finne på noe heller (ja, min egen feil..). Har dessuten ikke så stort behov for å være sosial vinterstid, men føler meg likevel ensom her jeg sitter. Det hjalp litt å sette på en film (så The Holiday). I tillegg har jeg begynt å trene, noe som hjelper litt til å komme seg ut og sosialisere litt (har truffet folk som studerer det samme som meg, samt en gammel klassevenninne).

Anonymous poster hash: 6f503...e49

[Gjest Draug]

Du har alt for mye fritid om du har slike problemer.

Fyll livet ditt med aktiviteter og prosjekter, så møter du både folk og får heller ikke tid til å tenke så mye eller sitte alene.Trening, frivillig arbeid, en ekstra jobb eller en eller annen hobby.

Jeg fikk gratis kaffe tre ganger denne uken og også gratis mat med kantinepersonalet på skolen, ene og alene av den grunn at jeg hilser, sier adjø og kommer med et par korte kommentarer når jeg er innom.

Du starter med å sjarmere deg selv og smilet til speilet når du står opp, og så sjarmerer du resten av verden gjennom dagen.

Det er ikke synd på deg, så slutt å synes synd på deg selv og komme med patetiske unnskyldninger. Mann deg opp!

Du er en kul fyr; på tide du ser det nå.

Det går fint an å være ensom selv om en fyller dagene og tvinger frem et smil.

Jeg føler meg litt ensom i kveld fordi jeg har så mange mennesker rundt meg, men likevel vet jeg at jeg bare kan slippe dem så så langt innpå meg, hvis ikke skremmer jeg dem bort og det orker jeg ikke.

[Gjest JakeGreen]

Det går fint an å være ensom selv om en fyller dagene og tvinger frem et smil.

Jeg føler meg litt ensom i kveld fordi jeg har så mange mennesker rundt meg, men likevel vet jeg at jeg bare kan slippe dem så så langt innpå meg, hvis ikke skremmer jeg dem bort og det orker jeg ikke.

Jeg snakker ikke om å tvinge frem et smil, men å smile fordi man er glad. Har ikke du noe å være glad for du da?

Jeg har ofte vært mer ensom blant folk enn når jeg er alene. Det er ikke det det er snakk om her. Jeg sier heller ikke at jeg aldri er ensom eller har dårlige dager. Det er heller ikke sånn at jeg er en sprudlende person som hele tiden er positiv og smiler. Langt i fra.

Men trådstarter klager over at han har et lite sosial nettverk og da gir jeg råd ut i fra det.

Forresten, trådstarter, se "Yes Man". Tror den kan være akkurat det du trenger nå.

Endret 6. desember 2013 av JakeGreen

[Gjest Draug]

Jeg snakker ikke om å tvinge frem et smil, men å smile fordi man er glad. Har ikke du noe å være glad for du da?

Jeg har ofte vært mer ensom blant folk enn når jeg er alene. Det er ikke det det er snakk om her. Jeg sier heller ikke at jeg aldri er ensom eller har dårlige dager. Det er heller ikke sånn at jeg er en sprudlende person som hele tiden er positiv og smiler. Langt i fra.

Men trådstarter klager over at han har et lite sosial nettverk og da gir jeg råd ut i fra det.

Forresten, trådstarter, se "Yes Man". Tror den kan være akkurat det du trenger nå.

Poenget mitt var at ensomhet ikke nødvendigvis skyldes ytre faktorer, og dermed ikke alltid kan forbedres gjennom slikt.

Og hvorvidt jeg har noe å være glad for kommer helt an på hvilket perspektiv man velger å se det fra. Jeg føler ingen glede over noe i skrivende stund, nei.

[Gjest JakeGreen]

Jeg føler ingen glede over noe i skrivende stund, nei.

Du lever? Du bor i Norge? Du har en PC? Tilgang til internett? Tilgang til kunnskap? Muligheten til å snakke med meg? Muligheten til å gå på skole? Søke jobb? Stort sett gjøre det du vil med livet ditt? Du har stemmerett? Kan få hjelp gjennom NAV om du faller utenfor? Du har mat, håper jeg? Vann? Muligheten til å dusje? Tak over hodet?

Du sier at du har venner? Har du familie?

Om du ikke greier å glede deg over noe i livet ditt og går med en konstant følelse av ensomhet selv om du er blant folk, så høres det ut som om du er deprimert.

Mange er så fokusert på kun den ene tingen eller de få tingene de ikke har, at de glemmer alt de faktisk har og burde være takknemlig for hver eneste dag.

Nå vet ikke jeg konkret hva din situasjon er, men å holde seg aktiv er generelt et godt råd.

Endret 6. desember 2013 av JakeGreen

[Gjest Draug]

Du lever? Du bor i Norge? Du har en PC? Tilgang til internett? Tilgang til kunnskap? Muligheten til å snakke med meg? Muligheten til å gå på skole? Søke jobb? Stort sett gjøre det du vil med livet ditt? Du har stemmerett? Kan få hjelp gjennom NAV om du faller utenfor? Du har mat, håper jeg? Vann? Muligheten til å dusje? Tak over hodet?

Du sier at du har venner? Har du familie?

Om du ikke greier å glede deg over noe i livet ditt og går med en konstant følelse av ensomhet selv om du er blant folk, så høres det ut som om du er deprimert.

Mange er så fokusert på kun den ene tingen eller de få tingene de ikke har, at de glemmer alt de faktisk har og burde være takknemlig for hver eneste dag.

Nå vet ikke jeg konkret hva din situasjon er, men å holde seg aktiv er generelt et godt råd.

Jeg føler ingen glede over noen av de tingene. Deprimert er jeg; spik spenna gæren, skal man tro de kvalifiserte folka i hvit frakk.

[Kriz]

til TS

Har man føst starta med å synes synd på seg selv så ødelegger man mye for seg selv. Jeg var dum å gjorde det. Jeg var veldig god i idrett, men tanken på at jeg syntes det var så synd på meg selv fordi jeg var ensom gjorde meg så deprimert at jeg trente uregelmessig. Skole var også vanskelig. Alt var vanskelig. Så ta deg sammen, selv om jeg vet det ikke er lett. Hvis ikke vil det bare fortsette og bli værre. Tro meg. Finn minst en ting å være positiv og takknemmelig for.

Kjenner meg mye igjen i det du beskriver. Var også 20 og bodde alene i 1 etasje og min far og den nye kjærringa i en annenetasje. De ville verken være med meg / ha meg på besøk ( i hvert fall skjelden). Glemmer aldri den dagen da far hadde laget god julemat og jeg dekka på bordet og gleda meg masse og da alt var klart kom far med en tallerken og sa de spiste nede og gikk ned og låste døra. Så jeg håper at du har bedre familie, selv om du ikke har nære venner, for det hadde ikkje jeg heller. Men husk det er alltid noen som har det værre.

Endret 6. desember 2013 av Álvarez

[Gjest JakeGreen]

Jeg føler ingen glede over noen av de tingene. Deprimert er jeg; spik spenna gæren, skal man tro de kvalifiserte folka i hvit frakk.

Jeg er kanskje ikke kvalifisert til å gi råd til noen som er klinisk deprimert, og det blir også litt på siden av denne tråden her, men jeg har selv opplevd å være tungt deprimert.

Ganske alvorlig også faktisk, skjønt det begynner å bli noen år siden nå. Jeg ble helt frisk og det uten medisiner, men det tok lang tid og var en kamp mot meg selv som ikke var enkel. Så jeg skjønner kanskje hvordan du føler det. Kanskje.

Jeg blir fortsatt rammet av tungsinn en gang i blant og hadde en utfordrende situasjon for en god stund tilbake hvor jeg faktisk synes synd på meg selv og følte meg litt fortvilet og overveldet. Da gav jeg meg selv et par dager til å velte meg i selvmedlidenhet og gav meg lov til å synes synd på meg selv, men lovet meg at etter de dagene var over, så var det slutt, og da måtte jeg akseptere min situasjon og gjøre det beste med de kortene jeg hadde fått utdelt.

Det å være takknemlig for det man har og telle velsignelsene sine har alltid vært utrolig viktig for min del. Selv i dag har jeg "problemer" og "utfordringer" som hadde gjort mange deprimerte, men jeg føler at har så utrolig mye allikevel! Jeg har et nært familiemedlem som jeg mener har så utrolig mye bra i livet sitt, men det virker som om hun alltid er i stand til å se kun den ene tingen hun ikke har og glemmer alt hun faktisk har.

Akkurat nå er jeg inne i en tung eksamensperiode og har egentlig ikke tid til å sitte her. Noen vil kanskje sutre i en slik situasjon, men for meg er det helt uaktuelt. På vei til skolen ser jeg hver eneste dag en gammel mann som sitter med koppen sin og tigger dag etter dag. Kaldt og vått er det også. En mann som sannsynligvis aldri har hatt de mulighetene jeg har.

Jeg føler meg utrolig priviligert. Det er så utrolig mye smerte og lidelse i denne verden at jeg synes det hadde vært flaut om jeg på noen måte skulle synes synd på meg selv eller sutre. Det er urettferdig overfor de som faktisk virkelig har det vondt og kanskje ikke har forutsetninger til å ta tak i problemene sine. Mennesker som hadde drept for å ha mine "problem".

Så det å sette ting i perspektiv og være konstruktiv når noe oppstår har vært redningen for min del.

Det jeg tenker er at det er greit om TS (og andre i lignende situasjoner) synes synd på seg selv en kveld eller to, men etter det må det ta slutt. Da må han ta de grep som er nødvendige for å endre det han ikke er fornøyd med i livet sitt. Ja, det vil kanskje være ukomfortabelt og kreve at han går ut av komfortsonen sin, men det er der livet han søker ligger. Og han har alle muligheter til å endre livet sitt, det handler bare om å gjøre det som må til, selv om det føles skummelt.

Men nå du ha meg unnskyldt er du snill. Jeg har en kaffekopp jeg skal nyte før den blir kald. Tilbake til bøkene...

Endret 7. desember 2013 av JakeGreen

[AnonymBruker]

Jeg føler ingen glede over noen av de tingene. Deprimert er jeg; spik spenna gæren, skal man tro de kvalifiserte folka i hvit frakk.

Tid for antidepressiva?

Anonymous poster hash: 0694d...6b7

[AnonymBruker]

Da gav jeg meg selv et par dager til å velte meg i selvmedlidenhet og gav meg lov til å synes synd på meg selv, men lovet meg at etter de dagene var over, så var det slutt, og da måtte jeg akseptere min situasjon og gjøre det beste med de kortene jeg hadde fått utdelt.

Det å være takknemlig for det man har og telle velsignelsene sine har alltid vært utrolig viktig for min del.

Veldig gode poenger faktisk. Jeg tror mange får en vond klump inni seg fordi de prøver så hardt å være positive, og at det noen ganger kan være hensiktsmessig å gi etter for det vonde. Synes skikkelig synd på seg selv, og så blir man kanskje lei av det etter et par dager.

Å telle velsignelsene sine er selve oppskriften på lykke.

Anonymous poster hash: 0694d...6b7

[danbanan]

Du lever? Du bor i Norge? Du har en PC? Tilgang til internett? Tilgang til kunnskap? Muligheten til å snakke med meg? Muligheten til å gå på skole? Søke jobb? Stort sett gjøre det du vil med livet ditt? Du har stemmerett? Kan få hjelp gjennom NAV om du faller utenfor? Du har mat, håper jeg? Vann? Muligheten til å dusje? Tak over hodet?

Du sier at du har venner? Har du familie?

Om du ikke greier å glede deg over noe i livet ditt og går med en konstant følelse av ensomhet selv om du er blant folk, så høres det ut som om du er deprimert.

Mange er så fokusert på kun den ene tingen eller de få tingene de ikke har, at de glemmer alt de faktisk har og burde være takknemlig for hver eneste dag.

Nå vet ikke jeg konkret hva din situasjon er, men å holde seg aktiv er generelt et godt råd.

Så sant så sant, man burde være mer takknemlig for de tingene man tar for gitt. Ann gående trening og hobby, så gjør/har jeg begge deler. Trener 4-5 dager i uka og har en lidenskapelig interesse for fotografi =)

[AnonymBruker]

er ensom i dag fordi jeg nok en gang ikke har klart å få det til med en mann.

Anonymous poster hash: 1fa9e...c54

[Gjest JakeGreen]

Så sant så sant, man burde være mer takknemlig for de tingene man tar for gitt. Ann gående trening og hobby, så gjør/har jeg begge deler. Trener 4-5 dager i uka og har en lidenskapelig interesse for fotografi =)

Møter du noen folk på treningssenteret da? Slår du av en prat med de som trener der?

Kanskje du kan gå ned til 2 dager på treningssenteret og eventuelt begynne med noe litt mer sosialt? Om du studerer så er det mye forskjellig innen studentidretten. Jeg har hatt lyst til å begynne med klatring lenge, men foreløbig har det blitt med tanken. Har tenkt litt på kampsport også, men akkurat nå har jeg egentlig fullt opp og mer enn det slik det er.

Kan du melde deg inn i en fotoklubb kanskje?

[Gjest JakeGreen]

Kanskje dere ensomme kan bli med i venneklubben til Steinar:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10133506

Lykke til!

[Kriz]

Kanskje dere ensomme kan bli med i venneklubben til Steinar:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10133506

Lykke til!

Finnes mange slike sider på FB også, hvis ikke kan man jo starte opp et selv om man gidder.