Hvor traff dere MANNEN/KVINNEN hen?

[Gjest Tex]

Jeg hadde leid et digert lokale til min 17 års dag og invitert til venners venners fest. Vi var over to hundre stykker, og der........

[Jeanine]

Jeg begynte på samme høyskole som han allerede gikk på. Jeg meldte meg som frivillig i studentlaget, som bartender og møtte han på barkurs. Vi fikk ganske raskt øynene for hverandre og da vi skulle jobbe sammen noen uker etterpå var det gjort!! Siden har vi vært sammen! (snart 4 år).

[starie]

The Gathering 1999 i Vikingskipet på Hamar.

[Gjest Madley]

Internett....

[*Lene*]

Må føye meg inn i rekkene over de som møtte Mannen på internett :oops: Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg syns det er ukomfortabelt! Ikke noe værre å møte en på nettet enn på byen. Tror faktisk sjansen for å treffe mr right er større her på nettet!

Men helt tilfeldig faktisk. Jeg hadde ALDRI chattet før og En venninne og jeg la inn profiler en regnfull sommerdag på kødd...det samme gjorde min tilkommende og en kamerat..også avgjorde skjebnen at akkurat vi skulle komme i "prat" Jeg var døds-skeptisk!! Men ble skikkelig hekta, og da vi møttes etter et par mnd var det kjærlighet ved første blikk!!!

Og om 17 dager.........damm damm-dam-dam... (Wagner )

[vonnie]

Hmmmm......

Jeg traff da min kjære på blind date :oops:

Eller kanskje ikke direkte blind date, men i alle fall sånn her skjedde det:

Jeg var Russ og singel. Jeg trengte en date til russeballet , og venninen min fant da ut at ho hadde en svoger som var singel og i militæret. Han kunne jo ta perm og da være daten min. Vell det ble ikke noe av russeballet. Men jeg og han svogeren til vennina mi begynnte og skrive meldinger...( kan vel kanskje si jeg ble forelsket gjennom meldinger )

Og en kald vinter natt i desember så var jeg på fest ca 1 mil uten for byen vi bor. Og jeg viste at han var hjemme på perm og antageligvis på byen. Så jeg GIKK inn til byen ( små brisen , skjørt og høyhælasko :oops: ) jeg ringte han. Og jo da han var på byen. Så jeg startet i den ene enden av gågata og jeg fikk da beskjed av han om å holde armene over hode så han skulle se hvem jeg var ( vi hadde jo aldri sett hverandre ) han sto jo selvfølgelig stille i den andre enden av gågata. Så jeg gikk hele veien med armene i været. Det var første møte! :-)

Han dro tilbake til det kalde nord og på den neste permen hans ble vi offisielt sammen.

Og ett halvt år senere var han ferdig i militæret. Det er 5 år siden. Nå er vi forlovet og veldig forelsket.

[nessi]

Vi møttes på internett. Skrev noen mailer til hverandre, før vi skulle treffes på kino. Jeg var egentlig ikke ute etter type (var drittelei mannfolk på den tiden), men trengte noen å se første Ringenes Herre filmen med.

Vi fant tonen fra første minutt, og slik har det vært siden :-)

[April]

Vi har vært naboer siden vi var 1 og 4 år. så vi har kjent hverandre nesten hele livet! Begynte med litt sånn småflørting da jeg var 13-14år og da jeg var 15 ble vi sammen og har holdt sammen siden!!

[Bokalven]

Syns ikke historien er pinlig i det hele tatt, like stor sjanse for å møte en ok fyr på nett som på byen.

Nei, hvorfor skulle det være pinlig? Jeg kjenner tonnevis av par som har truffet hverandre på nettet, og jeg har selv masse venner som jeg har blitt kjent med via nettet...

Jeg traff min kjære på et kurs, hvor jeg var kursleder og han deltaker. Før det hadde jeg sett ham på t-banen og universitetet, og syntes han var innmari kjekk. Første kursdag var på en fredag, han dro hjem på lørdag, på mandag traff jeg ham på universitetet, og på torsdag ble han med meg hjem og spiste spaghetti, og sånn var det...

[AUF]

på Internett :o

[apriljente]

Jeg møtte også Mannen på internett, gjennom Spraydate.no

Jeg hadde vært på gaaanske mange dater (23 i løpet av 1,5 år :o ), så jeg begynte å bli ganske lei. Men jeg tenkte at jeg kunne jo alltids "ofre" en lunsj til, siden han var så ivrig på å møtes ganske tidlig. Flere av de andre datene hadde endt opp med skuffelser, men det var vel en mening med det Når vi møttes, der utenfor rådhustrappen kjente jeg han igjen med engang da han holdt en rose i hånden. Han stirret litt overrasket på meg for han hadde tydeligvis et annet bilde i hodet (slik er det jo ofte med blind dater).. Etterpå innrømmet han vel også det, så jeg tenkte pytt pytt, hvis han ikke syntes jeg passet så samme for meg. Jeg falt ikke pladask jeg heller. Men etter hvert inviterte han meg til stadig flere dater og sakte men sikkert følte vi at dette var noe helt spesielt Ikke minst fordi vi hadde så mange felles interesser. Han er så øm, kjærlig og skikkelig godgutt. Vi kjøpte oss hus sammen og 16. januar gikk han ned på knærne..... Det endte altså godt

[Vendelin]

Jeg møtte mannen i mitt liv på jobb. Jeg jobbet ekstra som bartender på et 18 års diskotek og han var foran baren og aktiv på dansegulvet. Det var 2. helga mi på jobb og jeg la merke til han etter 2 sekunder da han kom inn døra.

Han er til dags dato det mest sexy jeg noensinne har sett. Slank, med bleika hår til alle kanter, hvit høyhalsa genser og for noen "moves" på dansegulvet, en skikkelig trance-gutt..Og med masse humor og sexappeal. Får skikkelig Hjertebank bare av å tenke tilbake på det.

Heldighvis likte han godt å få servert pærecider av meg og jeg kjørte han hjem helga etterpå. 3 uker etter vårt først blikk flytta vi sammen

Så jeg personlig tror på og har bevist "kjærlighet ved først blikk"

[Tusenogtredve]

Mannen spiller i et orkester som også storesøstra mi spilte i, så når han behøvde vikar på en konsert sørga søstra mi for å gi han telefonnummeret mitt. Jeg ble plutselig førstevalget som vikar og etter en stund inviterte han meg ut.

Orkesteret skal selvfølgelig spille på bryllupsfesten, men da uten Mannen og uten meg som vikar...

[Wayah]

Koselig at saa mange svarte :-)

Og jeg synes ikke dere skal vaere flaue over aa ha truffet helten online... Saa lenge en er forsiktig(skrekkeksempler har vi jo hoert nok av), og passer paa seg selv, er det jo haugevis av folk paa nettet

[hallingbrud]

Vi traff hverandre på forelesning. Jeg syntes med en gang at han var kjekk, men han var de to-tre første månedene med sammen med ei annen jente, så vi ble ikke sammen før mange måneder etter at vi først traff hverandre.

[Chiquita]

Jeg traff mannen i mitt liv på en fest - jeg var full, han var full, og vi "ramlet" over i samme seng :oops:

Det er nå 6 år siden

[nat26]

Vi traff hverandre på internett og jeg synes ikke det er flaut i det hele tatt!Jeg hadde egetlig gitt opp mannfolk,men så tenkte jeg at det ikke kunne skade med en date til,må innrømme at jeg ikke tenkte på noe annet enn ham etter at han sendte mail første gang,etter det måtte jeg sjekke min mail hver kveld før jeg la meg,og det samme gjorde han og,husker hvor skuffet jeg var når jeg ikke hadde fått noen mail fra han.Vi bestemte oss for å møtes etter 3 uker,og med en gang jeg så han tenkte jeg"han er mannen i mitt liv".Fra den dagen har vi holdt sammen,6 måneder om noen dager!

[Gjest gjest1]

På fest...

[Gjest Coral]

På et utested.. Møttes først en gang og pratet hele kvelden, men utvekslet ikke tlfnr da (selv om begge hadde lyst!). Gikk å tenkte masse på han etter det, han gjorde virkelig inntrykk men innstilte meg på at jeg sikkert ikke kom til å se ham igjen..Men så ville tilfeldighetene det slik at vi møttes igjen på samme utested noen mnd. senere, og DA ga vi ikke slipp på hverandre.

Dette er snart syv år siden, og fremdeles er det bare han for meg

[Saeria]

For en koselig tråd! Kjemperomantisk!

Jeg ser at mange har truffet mannen i sitt liv på nettet. Jeg har også hatt en kjæreste som jeg traff via nettet, men det holdt ikke mer enn noen måneder. Jeg var vel 17 år da.

Men den store kjærligheten, Saeriamannen, traff jeg på Haakonsvern Orlogstasjon. :D Jeg var menig og satt i resepsjonen i administrasjonsbygget, han jobbet der. (Sivil) Første gangen jeg la øynene mine på han var en dag han hadde forsovet seg, og kom lettere stressa og grisetrøtt inn dørene med den etterhvert så sedvanlige Kangol lua på toppen. (Den typen som Samuel L. Jackson har brukt så masse) Vi begynte å prate sammen, og etterhvert oppstod det søt musikk. 11. mars 2000 ble vi sammen, 17. mai 2000 forlovet vi oss, og når første arbeidsdag kom, tok det ikke mer enn 2 timer før samtlige 8 etasjer visste at vi hadde forlovet oss! Vaskedamene der får med seg alt, og gjett om de sprer nyhetene/sladderet!