Når og hvordan venne baby til å være alene med far over flere dager?

[AnonymBruker]

Jeg kunne gjerne tenke meg at far kan ha anledning til å ha med barnet så "tidlig" som mulig på overnattingsbesøk hos sin mor noen helger her og der uten at jeg er med.

Jeg har ikke tenkt å fullamme mer enn maks de anbefalte 6 mnd - og tenker at vi fra tidlig av venner babyen til å sovne greit/omgås begge oss foreldre uten å lage faste rutiner som er umulig å være fleksibel på.

Familie bor ca 5 timer unna, så det er ikke bare til å svippe raskt innom - men når ca er det realistisk for en baby å kunne være 1-2 netter uten begge foreldre(eller; uten mor) når man ikke lengre ammer?

Gitt at h*n er vant til å få alle rutiner gjennomført av begge foreldre?

Kan det være enkelte triks som gjør prosessen enklere - f.eks å få far til å konsekvent stå opp med baby hver natt en stund før overnattingsbesøket eller noe annet?

På ettermiddag/kveld blir det stort sett far som tar babyen etter jobb, og ellers deler vi nok på nettene sånn nogenlunde avhengig av hvor mye jobb og lite søvn det blir.

Far skal ikke ha sin permisjon før på høsten, og jeg hadde håpet de kunne testet en overnatting litt før det.

Anonymous poster hash: f99a0...9fd

[Gjest Gjest]

Det der er ikke forsvarlig overhodet.

[Gjest Nikki09]

Høres helt tullete ut for min del. Hvorfor i allverden er dette så viktig? Du får det til å høres ut som du skal skyve fra deg barnet ved første og beste anledning!

[Gjest Arch]

Hvorfor skal far ikke kunne ha barnet i noen dager? Ingen ville stusse på at mor hadde vært alene. Når barnet føler seg trygg hos far er det vel neppe noe problem at mor ikke er der hele tiden.

[AnonymBruker]

Vi var første gang uten barnet da det var 7,5 mnd. Dette gikk helt problemfritt

Barnet var 8 mnd da jeg var borte fra barnet i to netter. Far var hjemme med barnet.

Jeg begynte å jobbe 100 % da barnet var 6,5 mnd. Kan på ingen måte si at barnet har tatt skade av det. Men pappaen tok stortsett all nattevåk og all bleieskift og annen stell når han var hjemme.

Mistet melken da barnet var rett over 2 mnd.

Anonymous poster hash: 8bdab...064

[Gjest Nikki09]

Hvorfor skal far ikke kunne ha barnet i noen dager? Ingen ville stusse på at mor hadde vært alene. Når barnet føler seg trygg hos far er det vel neppe noe problem at mor ikke er der hele tiden.

Det er overhodet ikke noe problem at far har barnet noen dager, men ts får det til å høres ut som om hun ikke er interessert i barnet. Å planlegge på forhånd at man ikke skal fullamme mer enn maks seks mnd, og å planlegge hvordan man skal få levert fra seg barnet fortest mulig er helt høl i hue for min del i alle fall.

[ViljaH]

Anbefalingen tror jeg ligger på at du kan være borte fra baby like mange timer i strekk som baby er måneder. Usikker på hvor lenge de teller sånn. Jeg har vært borte på helgetur i høst, min sønn var da 14 mnd. Gikk fint, men klart han savnet mamma, selv om pappa er nær og kjent. Så det henger vel mest på om du prioriterer dine behov eller babyens behov.

Endret 6. desember 2013 av ViljaH

[ViljaH]

Vi var første gang uten barnet da det var 7,5 mnd. Dette gikk helt problemfritt

Barnet var 8 mnd da jeg var borte fra barnet i to netter. Far var hjemme med barnet.

Jeg begynte å jobbe 100 % da barnet var 6,5 mnd. Kan på ingen måte si at barnet har tatt skade av det. Men pappaen tok stortsett all nattevåk og all bleieskift og annen stell når han var hjemme.

Mistet melken da barnet var rett over 2 mnd.

Anonymous poster hash: 8bdab...064

Når du jobber er du borte i 8 timer eller så. Helgetur er gjerne 48 timer.

[Gjest Arch]

Det er overhodet ikke noe problem at far har barnet noen dager, men ts får det til å høres ut som om hun ikke er interessert i barnet. Å planlegge på forhånd at man ikke skal fullamme mer enn maks seks mnd, og å planlegge hvordan man skal få levert fra seg barnet fortest mulig er helt høl i hue for min del i alle fall.

Men da må du legge til grunn at du tillegger ts meninger hun kanskje ikke har. Noen ganger er det så mye kjekkere å faktisk svare på spørsmålet en å spekulere i årsakene.

[AnonymBruker]

Når du jobber er du borte i 8 timer eller så. Helgetur er gjerne 48 timer.

Men så lenge far er godt involvert helt fra starten ser jeg ikke problemet. Tror mye av problemet er at fedre dessverre ikke får eller vil involvere seg nok.

Anonymous poster hash: 8bdab...064

[Irja]

Here we go.. Klassisk opplegg: mor er søppel om hun er borte fra barnet 1-2 dager mens far er det ingen som stiller spørsmål rundt.

For noe tull!

Da jenta vår var 6 måneder var far alene med henne to dager. Og gjett hva? Det gikk så bra!! Gud, så godt det var å ta seg en tur til Stockholm med venninner uten å være gravid etter 9 + 6 måneder. Skal jeg ha dårlig samvittighet for det? Nei.

Vi har hatt barnevakt ca annenhver måned siden jenta vår var 2 måneder. 1-2 dager. Null problem. Som hun koser seg hos engasjerte superstolte besteforeldre!

Endret 6. desember 2013 av Irja

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe problem, så lenge babyen tar flaske. Det er vel det viktigste du evt. må "trene" på.

Jeg reiste bort 1 uke når minsten var 5,5 mnd, og det var ikke noe problem.

Pappan hadde jo gitt han mat og stell på lik linje med meg siden fødsel.

Med første begynnte jeg å jobbe ved 7 mnd alder, og det var heller ikke noe problem.

Begge ungene mine er trygge, utadvente og har ett supert forhold både til meg og pappan sin:)

Men nå fikk mine kun MME, så jeg var aldri "bundet" til dem for mating, det delte vi på.

Så jeg tenker at så lene du selv er komfortabel med å være borte fra babyen, og den tar flaske er det absolutt ikke noe problem!!

Anonymous poster hash: 704aa...08b

[ViljaH]

Men så lenge far er godt involvert helt fra starten ser jeg ikke problemet. Tror mye av problemet er at fedre dessverre ikke får eller vil involvere seg nok.

Anonymous poster hash: 8bdab...064

Selv om far er så involvert som det lar seg gjøre, så er mor barnets nærmeste de første månedene. Spesielt hvis mor ammer. Dette forsterkes naturligvis om mor har permisjon og er tett på barnet det meste av døgnet, mens far er på jobb på dagtid. Far bruker disse månedene til å stadig knytte tettere bånd til barnet, og etterhvert er far like trygg som mor.

[AnonymBruker]

Men da må du legge til grunn at du tillegger ts meninger hun kanskje ikke har. Noen ganger er det så mye kjekkere å faktisk svare på spørsmålet en å spekulere i årsakene.

Det er ikke snakk om å "tillegge" henne meninger. Jeg reagerte også på tonen i innlegget. Fokuset er på å ikke komme inn i for mange rutiner, være fleksibel, la baby sove borte, hvor mye kan h*n være alene. Babyer trenger rutine og den hysteriske planleggingen TS gir uttrykk handler først og fremst om å gjøre livet lettere for seg selv, hvis vi skal være ærlige.

Anonymous poster hash: f63d2...4a9

[Gjest Tekola]

Vi måtte tenke på nettopp det der, fordi jeg hadde planlagt en tur på fem dager lenge i forveien, og det egentlig ikke var snakk om å avlyse den. Dette var et par uker før hun ble seks måneder. Mulig det blir spesielt fordi hun var flaskebarn på fulltid helt fra seks uker, men det vet jeg ikke.

Og det er da ikke uvanlig å ikke ønske å fullamme lenger enn seks måneder? Det er absolutt ikke første gang jeg hører om det!

Hos oss har far vært veldig til stede hele veien, stelt, matet og så videre. Kan ikke huske at vi hadde noe særlig med "øvelsesdager" heller, før jeg reiste bort, annet enn at han kanskje var enda litt mer fokusert på å ha fått med seg alle rutiner.

Det gikk uansett kjempebra! Selv om han hadde familie i nærheten som han kunne be om avlastning fra, så gjorde han ikke det. Han var sliten da jeg kom tilbake, men hadde også blitt utrolig mye bedre kjent med datteren sin!

Endret 6. desember 2013 av Tekola

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg må le litt, dette er klassisk "ondskapsfull mor" tråd på KG hvor man tillegger masse meninger.

1: Jeg tenker ikke fullamme lengre enn 6 mnd fordi dette er anbefalt av HELSEMYNDIGHETENE. Det går blant annet på B12 mangel, og økt fare for cøliaki.

2: Jeg anser far som en godomsorgsperson for barnet, og jeg ønsker de skal få god kontakt. Jeg ønsker også at besteforeldre skal få se barnet og få god kontakt, og far har selv ønsket å avogtil dra på noen korte turer alene med barnet.

Da gjerne starte med en overnatting hos hans mor - hvilket var utgangspunktet her.

3: Selvsagt skal vi dele på ansvar? Vi har da barn sammen? Han gleder seg masse til å ta del i alle oppgaver bortsett fra amming, og ønsker være med sitt eget barn både med og uten meg. Han vil ha permisjon, og han vil være en tilstedeværende far.

Jeg ønsker ikke frata han det ønsket og barnets rett til å bli kjent med sin egen pappa fordi noen gærningen på KG mener jeg er ond.

Dette er de sykeste svarende jeg har lest på lenge, men det går greit - jeg har funnet mange faglige råd som veileder ifht hva som er lurt å gjøre, og de er faglige begrunnede.

*lære seg å aldri spørre om noe på KG igjen, da er man ondskapsfull mamma som hater barnet sitt*

Om noen har mindre hatefulle og spekulative råd å komme med, så er det bare å gi dem.

Jeg finner meg ikke i å bli kalt for såpass mange spesielle ting som her i tråden når jeg spør om når og hvordan det er lurt å venne barnet sakte men sikkert til å være med pappaen sin avogtil.

Anonymous poster hash: f99a0...9fd

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å først legge tilrette for en god tilknytning og kontakt med barnet, og få kontroll på søvn, mat, egen helse og sinn, forholdet til faren osv. Å legge til rette for å få sendt barnet bort raskest mulig er litt feil ende å starte i.

En åpenbar praktisk forutsetning for at babyen kan reise vekk sammen med far er at det går greit å gi flaske.

Anonymous poster hash: ca9e7...c5b

[AnonymBruker]

Ser ikke at noen har svart deg hatefullt eller kalt deg ond.

Anonymous poster hash: ca9e7...c5b

[Novemberellie]

TS her:

Jeg må le litt, dette er klassisk "ondskapsfull mor" tråd på KG hvor man tillegger masse meninger.

1: Jeg tenker ikke fullamme lengre enn 6 mnd fordi dette er anbefalt av HELSEMYNDIGHETENE. Det går blant annet på B12 mangel, og økt fare for cøliaki.

2: Jeg anser far som en godomsorgsperson for barnet, og jeg ønsker de skal få god kontakt. Jeg ønsker også at besteforeldre skal få se barnet og få god kontakt, og far har selv ønsket å avogtil dra på noen korte turer alene med barnet.

Da gjerne starte med en overnatting hos hans mor - hvilket var utgangspunktet her.

3: Selvsagt skal vi dele på ansvar? Vi har da barn sammen? Han gleder seg masse til å ta del i alle oppgaver bortsett fra amming, og ønsker være med sitt eget barn både med og uten meg. Han vil ha permisjon, og han vil være en tilstedeværende far.

Jeg ønsker ikke frata han det ønsket og barnets rett til å bli kjent med sin egen pappa fordi noen gærningen på KG mener jeg er ond.

Dette er de sykeste svarende jeg har lest på lenge, men det går greit - jeg har funnet mange faglige råd som veileder ifht hva som er lurt å gjøre, og de er faglige begrunnede.

*lære seg å aldri spørre om noe på KG igjen, da er man ondskapsfull mamma som hater barnet sitt*

Om noen har mindre hatefulle og spekulative råd å komme med, så er det bare å gi dem.

Jeg finner meg ikke i å bli kalt for såpass mange spesielle ting som her i tråden når jeg spør om når og hvordan det er lurt å venne barnet sakte men sikkert til å være med pappaen sin avogtil.

Anonymous poster hash: f99a0...9fd

Bra svart!

Noen ganger lurer jeg på hva slags pappaer noen av disse mødrene har valgt til barna sine! Virker ikke som de har særlig tiltro til at pappa kan være en like god omsorgsperson som det mor er. Jeg er så glad for at jeg har en mann som jeg vet kan gi babyen akkurat den samme omsorgen som jeg kan!

Jeg er sikker på at alt vil gå veldig bra for dere og at babyen vil få et mye bedre forhold til pappaen sin enn disse barna som ikke tåler å være med "kun" pappa i noen timer....

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at det er anbefalt å amme (i tillegg til fast føde) frem til 12 mnd så du må belage deg på å pumpe godt for å opprettholde produksjonen. Selv slet jeg veldig med å få til å pumpe etter at barnet var 6 mnd. Vi var vekke ei natt begge to når barnet var 10 mnd, jeg var vekke to netter når barnet var 12 mnd. Var vekke 4 dager, barnet var med far, når han var ca 15 mnd og vi hadde vår første helg vekke fra barnet begge to når barnet var ca 16 mnd.

Grunnen til at man skiller mellom mor og far er fordi barnet ikke har godt av å være skilt fra hovedomsoegsgivern i starten. Det er som oftest mor, hadde hovedomsorgsgiveren vært far ville jeg reagert like mye på at han var vekke flere helger fra ganske tidlig av. Dette handler på ingen måte om likestilling, men om barnets naturlige utvikling av tilknytning til sin primære omsorgsgivere. Barnet knytter seg først til en person, oftest mor, for så å etter hvert knytte seg til flere. Vi var i følge teoribøkene litt liberale igrunn,mi og med at det ikke anbefales å være vekke flere timer enn måneder som barnet er.

Grunnen til at noen reagerer er fordi det høres ut som at barnet skal dreseres/læres opp til å være uten mamma. I følge all teori på spedbarnsutivkling bør man unngå lenger separasjonen fra mor særlig det første året men egentlig helt frem til barnet er to.

Syntes det er trist at folk snur dette over til å handle om likestilling, når det faktisk handler om barnets utvikling av tilknytning og trygghet. Det er bevist at barnet skiller ut stesshormoner ved adskillelse fra hovedomsorgsgiver, sånn red et bare.

Anonymous poster hash: f9469...65c