Vannvittig sterk kjærlighetssorg i ettertid av et brudd

[Tradegy]

Jeg er helt lammet av sorg. Sånn gjennomtrengende smerte, som aldri gir seg. har grått i flere dager sammenhengende.

Bruddet skjedde i juli i fjor. Pga mangel på bolig, ble jeg boende en stund i huset.

Etterhvert måtte jeg flytte til mine foreldre, da det ble uholdbart å bo sammen.

Jeg var utrolig dyktig både sosialt og på treningsfronten. Ikke sånn at jeg satt bare inne. Nå har jeg slitt i noen år med psyken så har ikke vært i jobb en stund,

Vi har to barn sammen, og samarbeidet har alltid gått bra.

På mandagen kommer sønnen og sier de hadde vært med en venninne av pappa og barna hennes. Kunne fortelle om flere ting de hadde gjort sammen.

Stikket i magen kom. Er ekstremt klar over at man kan ha venner, man skal ha venner, date og kose seg.

Men jeg er i bunnløs sorg nå Over at han har noe på gang med en annen. Det er så gjennomtrengende vondt at jeg vet rett og slett ikke mine arme råd. Jeg har grått sammenhendene i flere døgn og ALT er vondt. Alltid. Har snakket litt skriftlig, litt "live" med folk, så jeg burer meg ikke inne.

Jeg er sjokkert over min egen reaksjon. Bare fordi jeg vet en annen er i ferd med å ta plassen min. Det er en overveldende følelse, totalt lammende.

Vi var sammen i 12 år. Vi var ikke paret som kranglet, eller at noen var utro. Pga min psykiske tilstand og litt for lite ansvarlig med ting, så orket han ikke mer.

Jeg elsker, lengter og savner han fremdeles :( Jeg kan ikke fatte det, liksom. Selv om det ville skje før eller siden. Det er ikke offentlig ennå, men er jo et spørsmål om tid.

Selv var jeg sikker på en slik beskjed skulle gå greit, men har altså blitt blåst av banen. Jeg er helt lam i ansiktet fordi jeg har grått. Kloa i magen, og tanken på at han nyter en annen er bare helt, helt grusom :(

Er det noen som kjenner seg igjen i en så heftig kjærlighetssorg lenge etter bruddet?? Jeg trodde jeg var over han, men har nok bearbeidet på totalt feil grunnlag, og på helt feile måter.

Jeg holder snart ikke ut mer Ingen kan si noe som får smerten unna, men..... jeg trenger så inderlig litt trøst . Jula er et sant mareritt, jeg er helt nummen og har ikke orket å åpne en eneste luke i kalenderen. Tom og trist. Smerter konstant.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 5343d...b2b

[AnonymBruker]

Jeg er helt lammet av sorg. Sånn gjennomtrengende smerte, som aldri gir seg. har grått i flere dager sammenhengende.

Bruddet skjedde i juli i fjor. Pga mangel på bolig, ble jeg boende en stund i huset.

Etterhvert måtte jeg flytte til mine foreldre, da det ble uholdbart å bo sammen.

Jeg var utrolig dyktig både sosialt og på treningsfronten. Ikke sånn at jeg satt bare inne. Nå har jeg slitt i noen år med psyken så har ikke vært i jobb en stund,

Vi har to barn sammen, og samarbeidet har alltid gått bra.

På mandagen kommer sønnen og sier de hadde vært med en venninne av pappa og barna hennes. Kunne fortelle om flere ting de hadde gjort sammen.

Stikket i magen kom. Er ekstremt klar over at man kan ha venner, man skal ha venner, date og kose seg.

Men jeg er i bunnløs sorg nå Over at han har noe på gang med en annen. Det er så gjennomtrengende vondt at jeg vet rett og slett ikke mine arme råd. Jeg har grått sammenhendene i flere døgn og ALT er vondt. Alltid. Har snakket litt skriftlig, litt "live" med folk, så jeg burer meg ikke inne.

Jeg er sjokkert over min egen reaksjon. Bare fordi jeg vet en annen er i ferd med å ta plassen min. Det er en overveldende følelse, totalt lammende.

Vi var sammen i 12 år. Vi var ikke paret som kranglet, eller at noen var utro. Pga min psykiske tilstand og litt for lite ansvarlig med ting, så orket han ikke mer.

Jeg elsker, lengter og savner han fremdeles :( Jeg kan ikke fatte det, liksom. Selv om det ville skje før eller siden. Det er ikke offentlig ennå, men er jo et spørsmål om tid.

Selv var jeg sikker på en slik beskjed skulle gå greit, men har altså blitt blåst av banen. Jeg er helt lam i ansiktet fordi jeg har grått. Kloa i magen, og tanken på at han nyter en annen er bare helt, helt grusom :(

Er det noen som kjenner seg igjen i en så heftig kjærlighetssorg lenge etter bruddet?? Jeg trodde jeg var over han, men har nok bearbeidet på totalt feil grunnlag, og på helt feile måter.

Jeg holder snart ikke ut mer Ingen kan si noe som får smerten unna, men..... jeg trenger så inderlig litt trøst . Jula er et sant mareritt, jeg er helt nummen og har ikke orket å åpne en eneste luke i kalenderen. Tom og trist. Smerter konstant.

Sitter selv med mange av de samme symptomene, og kan forestille meg noenlunde hvordan du har det.

Nå er det bare en knapp uke siden min samboer "forsvant", og det er vel omtrent like lenge siden jeg har klart å få i meg mat, uten å kaste opp, samt å få sove. Det at dette skjer i desember måned, med julen så nært innpå, gjør det bare enda verre. Bare det å komme seg på jobb, er et helvete. Følelsen av å måtte kjempe hvert sekund for ikke å bryte sammen. Frykten for spørsmålet; "hvordan går det med deg?" De "gode" replikkene om at "du kommer over henne" og "hun er ikke verdt det"... JO, FOR FAEN!!! Jeg elsker henne. Elsker henne over alt på jord...!

Avmakt, fortvilelse, ensomhet... Det er alt jeg føler nå...

Like fullt har jeg bestemt meg for å gjøre alt for å ikke "sette kjepper i hjulene for henne". Jeg skjønner jo at det er en grunn for at hun dro - at det er det hun mener er best for henne. Det er min eneste trøst...

Håpet... Det har nærmest blitt min verste fiende... Håpet om at hun kanskje skal se at jeg var den rette for henne likevel...

Beklager brain-farten. :fise:

Ikke gi opp. Jeg er sikker på at du er et bra menneske. Vit at du aldri er den eneste i verden som lider av tapet på noe du ønsket deg og trodde på. Du er verdifull!

Anonymous poster hash: 90f97...980

[AnonymBruker]

Om ikke annet , så er dere ikke alene i denne båten

Sitter og her i det som fortoner seg som en bunnløs avgrunn

Jeg er på 3 med etter brudd , og har ett ørlite håp om at hun skal savne meg

Etter 15 år pakket hun sammen uten noen annen forklaring enn at det ikke lengre var noe oss , kun ett meg og ett deg.

Når det gjelder mat og søvn så er det vel ikke eksisterende

Er vel heldig om jeg får i meg en normal dagarasjon føde på en uke , og 2-3 timer søvn er en god natt

det at man ikke før noen god forklaring eller svar på alle spørsmål gjør ikke saken spesielt bedre .

Men det går opp og ned

Den uken jeg har guttungen er på en måte grei .litt fordi at da må man faktisk må virke da

de uker når en sitter alene er der ikke mye og hente

Jobb betyr null og niks lengre .

Har noen "fritiden" av og til i helgen om jeg klarer å komme meg utpå ta noen drinker

Kortsiktig løsning , men det gjør godt der og da

Så jeg føler virkelig med dere

Eneste jeg har igjen foruten gutten nå føler jeg er ett lite håp om forsoning selv om jeg er i ferd med å miste troen på det

Anonymous poster hash: 4c04c...a2c

[Gjest Summers]

Vurdert å snakke med fastlegen?

[AnonymBruker]

Offh...

Er mann..ble dumpet for snart to år siden, sannsynligvis på grunn av han andre...selv om hun bedyrer at de ikke hadde øye til hverandre før etterpå tror jeg mitt.

Det er vondt ja. Jeg slet med å spise da bruddet pågikk. Tvang meg selv til å få inn litt. Drakk mye kaffe og spiste angstdempende/sovemedisin.

Du bør gå til legen og be om Atarax eller Truxal. De hjelper mot angst og søvnproblemer uten at de er avhengighetsskapende. Prøv å spise litt selv om du ikke greier mye. Sulting, kaffe og piller tar på.

Skal få en klem av meg og...

Anonymous poster hash: fabbb...85a

[AnonymBruker]

La meg først si at jeg føler med deg, og kan godt sette meg inn i det du gjennomgår. Her herjer kjærlighetssorgen på et nivå jeg ikke var klar over fantes. Og det er vondt, i hele kroppen, døgnet rundt! Jeg elsker fortsatt x'n min, og sliter med både matinntak, søvn, jobb... Egentlig det aller meste i hverdagen.

Det første du bør begynne å jobbe med er å innse at han har gått videre og at det med den største sannsynlighet ikke kommer til å bli dere to igjen. Jeg vet dette smerter noe jævlig, for jeg er i samme situasjon selv. Forskjellen mellom oss to på det punktet er at min x fant seg en ny kjæreste bare noen uker etter bruddet. Hos deg har det tross alt gått over ett år. Og såfremt dere to ikke hadde noe på gang igjen så må dette faktum tas til etterretning, mentalt. Slik jeg oppfatter det du forteller, derav blant annet at du sliter med psyken så kan det være lurt av deg å få hjelp av psykolog til dette. Jeg har faktisk selv vurdert slik hjelp, men har bestemt meg for å avvente litt. I troa på at tiden skal gjøre sitt :/

Det er dessverre ingen fasit på hvordan bli kvitt kjærlighetssorg. Dette er veldig individuelt. Men ut fra situasjonen du beskriver så støtter jeg også en annen som har kommentert, om at du bør kontakte lege og kanskje få noen medikamenter som kan hjelpe deg til å komme deg gjennom dagene.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: 11cf3...974

[Hubbi]

Kjenner meg veldig igjen i følelsene du har -er midt oppi et brudd nå og er ikke helt sikker på om hvordan jeg skal komme meg igjennom dagene, få gjort det jeg må (jobb, barn osv.) -og samtidig ordne alle praktiske ting i forbindelse med bruddet (hussalg, finne nytt sted å bo, klarer økonomien min dette osvosvosv).

Jeg har troen på å prate ut det vonde -prateprateprate med venner, familie, evt. familieteamet eller en psykolog/lege. Det letter litt på "trykket", i alle fall for meg. Å holde ting inni seg gjør alt bare vondere og vanskeligere.

Og aksepter at det tar tid å komme over noen -et år er jo ingenting etter et langt forhold (og med barn er du jo faktisk nødt til å forholde deg til han, så da tar det enda lengre tid).

Masse lykke til videre !!

[Tradegy]

La meg først si at jeg føler med deg, og kan godt sette meg inn i det du gjennomgår. Her herjer kjærlighetssorgen på et nivå jeg ikke var klar over fantes. Og det er vondt, i hele kroppen, døgnet rundt! Jeg elsker fortsatt x'n min, og sliter med både matinntak, søvn, jobb... Egentlig det aller meste i hverdagen.

Det første du bør begynne å jobbe med er å innse at han har gått videre og at det med den største sannsynlighet ikke kommer til å bli dere to igjen. Jeg vet dette smerter noe jævlig, for jeg er i samme situasjon selv. Forskjellen mellom oss to på det punktet er at min x fant seg en ny kjæreste bare noen uker etter bruddet. Hos deg har det tross alt gått over ett år. Og såfremt dere to ikke hadde noe på gang igjen så må dette faktum tas til etterretning, mentalt. Slik jeg oppfatter det du forteller, derav blant annet at du sliter med psyken så kan det være lurt av deg å få hjelp av psykolog til dette. Jeg har faktisk selv vurdert slik hjelp, men har bestemt meg for å avvente litt. I troa på at tiden skal gjøre sitt :/

Det er dessverre ingen fasit på hvordan bli kvitt kjærlighetssorg. Dette er veldig individuelt. Men ut fra situasjonen du beskriver så støtter jeg også en annen som har kommentert, om at du bør kontakte lege og kanskje få noen medikamenter som kan hjelpe deg til å komme deg gjennom dagene.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: 11cf3...974

Dessverre havnet vi til sengs for 3mnd siden, men jeg forstår at i 2013 så er ikke det så uvanlig. Men jeg burde styrt unna...da var jeg liksom både unik og fantastisk og jeg vet ikke hva......Jeg setter utrolig stor pris på alle svar. Det er leit å se vi er flere som sørger. Jeg har vært så på bunnen at jeg havnet på psykiatrisk avdeling lille julaften, men ble kastet ut dagen etter......det er så tøft, så tøft. fastlegen hadde ikke tid, og sekretæren til vikarlegen kastet meg på dør, hulkende og desperat etter hjelp :-(

[AnonymBruker]

Dessverre havnet vi til sengs for 3mnd siden, men jeg forstår at i 2013 så er ikke det så uvanlig. Men jeg burde styrt unna...da var jeg liksom både unik og fantastisk og jeg vet ikke hva......Jeg setter utrolig stor pris på alle svar. Det er leit å se vi er flere som sørger. Jeg har vært så på bunnen at jeg havnet på psykiatrisk avdeling lille julaften, men ble kastet ut dagen etter......det er så tøft, så tøft. fastlegen hadde ikke tid, og sekretæren til vikarlegen kastet meg på dør, hulkende og desperat etter hjelp :-(

Det er tøft, og det er lov å ha det vondt. Samtidig må du prøve å klare deg gjennom dette. Det er ingen løsning å falle sammen slik at du ikke lenger eksisterer som menneske.

Litt selvhjelp:

Finn en setning som gir deg håp, f.eks. "Jeg kommer til å klare meg fint og er sterk på egen hånd"

Hver gang vonde følelser og tanker kommer, sier du dette om igjen og om igjen mens du gjør noe praktisk (rydder litt, vasker bord, går en tur, osv). Dette heter kognitiv atferdsterapi, og denne setningen vil etterhvert sette seg fast som en redningsbøye når du kjenner at vonde tanker kommer, og da kan du selv forkorte og etterhvert snu negative tankemønstre.

Men du må være villig til å gjøre dette HVER gang vonde tanker kommer. Selvhjelp er den aller beste hjelp du kan få nå, for dette er du bare nødt til å overleve på en grei måte.

Anonymous poster hash: d3383...e91

[Tradegy]

Takk for svar. Jeg bruker litt sånne greier i det daglige, men så lenge jeg føler bare tomhet, så kjenner jeg ikke at det hjelper...det gjør liksom så vondt. Det er på kvelden/natta det kommer, og da er det ikke så mye praktisk å finne på.

Forstår ikke, i oversikten over tråder, så står d at innlegget har null visninger, derfor så jeg svarene her, først i dag...hva skyldes det?

Lurer på om jeg kommer til å kunne se han i øynene igjen.....

Og hva tenker dere.........skal jeg slette han som bruker på facebook, eller skal jeg "stå i det", og bare leve med det. Nå driver jeg ikke å spionerer uansett, men d er vondt å se bildet av han....... Vet jeg må videre.... men var sammen med han i store deler av mitt voksne liv, så det er blytungt!

Nå har jeg vært så lammet at jeg ikke har kunnet ta vare på barna. Er sammen med foreldre, som tar seg av daglige rutiner. Jeg føler meg så.........så..... nummen og tom.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg bruker litt sånne greier i det daglige, men så lenge jeg føler bare tomhet, så kjenner jeg ikke at det hjelper...det gjør liksom så vondt. Det er på kvelden/natta det kommer, og da er det ikke så mye praktisk å finne på.

Forstår ikke, i oversikten over tråder, så står d at innlegget har null visninger, derfor så jeg svarene her, først i dag...hva skyldes det?

Lurer på om jeg kommer til å kunne se han i øynene igjen.....

Og hva tenker dere.........skal jeg slette han som bruker på facebook, eller skal jeg "stå i det", og bare leve med det. Nå driver jeg ikke å spionerer uansett, men d er vondt å se bildet av han....... Vet jeg må videre.... men var sammen med han i store deler av mitt voksne liv, så det er blytungt!

Nå har jeg vært så lammet at jeg ikke har kunnet ta vare på barna. Er sammen med foreldre, som tar seg av daglige rutiner. Jeg føler meg så.........så..... nummen og tom.

Slett han fra facebook! Du har ikke godt av å se tilfeldige bilder der han er med andre kvinner. Og slett evt andre nære venner av han som du ikke har kontakt med lenger.

Det er viktig at du slapper av og prøver å sove. Hvis du strever om nettene, blir det bare tyngre og tyngre og mulighetene for angstanfall blir større. Drikk te som du blir trøtt av og prøv å legge deg tidlig. Kanskje du sovner i starten på natten.

Anonymous poster hash: d3383...e91

[Tradegy]

Han er veldig lite aktiv der inne, men har kjent litt på det. han er ikke typen som legger ut så mye, så mye bilder av han og andre kvinner er det ikke. Kan godt hende han har en innstilling som sier at jeg ikke ser noe uansett, ikke vet jeg.

Han syntes d var trist om jeg gjorde det, men ville jeg skulle gjøre d som var best for meg.

[Vinterbarn]

Jeg vil råde til noe...å det er å ikke dyrke sorgen for mye.. kjærlighetssorg går over, det er helt sikkert, det går over, ikke obsess over det å prøv å få tankene over på noe annet.man kan se film, masse film for at hjernen ska tunes inn på andre ting, ofte kan vi gå inn i andres energi (andres energier og historie )å glemme helt å stå i vår egen kraft og i vårt eget liv, jeg vil anbefalle å gå på selvutviklingskurs også :D det er fantastisk, ta vare på deg selv, finn din indre styrke og kraft. Og ikke mal på historien i ditt hode om dette her om igjen , for fte kan historien ligge å spinne på repeat i hodet og det må vi være bevisst på., du elsker han å det er helt greit, ,men det ska ikke gå utover ditt liv din lykke og glede. opp å stå igjen jenta mi, det er din jul, når du kjenner tankene kommer skriv dem ned på et papir, det er greit ¨å ha en journal der man skriver ned alt å får det ut på papiret, samtidig ta tak i de tingene som du føler iikke fungerte i det forholdet du hadde.. det vil gi deg en mulighet til å vokse. Du kan da elske igjen, du kan da møte noen igjen:) før du vet ordet av det så elsker du igjen. så opp å stå, verden trenger deg foresten her er et kurs det heter unique mind esp.no det er fantastisk bra å hjelper oss frem i livet ,til å stå på egne ben å ikke ta inn andres energi for mye slik at vi skaper et evig drama for oss selv. jeg vil du ska våkne lykkelig glad og føle deg fri å gla hver morgen. håpe dette hjalp sjekk ut kurset klem, det er selvutvikling og er utrolig spennende . hjelper mot kjærlighetssorg og alt annet, LOL, snakker fra egen erfaring klem og kos fra vinterbarn som holder rundt deg å sier du er god klem. BAre ikke skap så masse med det, ikke tenk så mye å skap så mye , tenk ikke så masse på facebook og andre ting, gjør noe helt annet enn å sitte i historien om dette her. fort opp igjen, og snakk om andre ting med andre, ikke ta med deg historien videre, skap noe nytt, sett deg mål for morgendagen,feks at imorgen ska du kose deg, lese blad eller gjøre tre ting som du liker, ikke obsess over det.

Endret 29. desember 2013 av Vinterbarn

[bebisss]

Er godt å ikke være alene i sorgen selv om jeg ikke vil andre skal ha det vondt.

Jeg ble dumpa igår og smertene er ubeskrivelige. Gjerne dette kan være en støttetråd.

Jeg forstår deg så uendelig godt

[Tradegy]

Vinterbarn: Jeg har gått flere av de kursene, men jeg synes d er vansklig når alt er kaos!

Nei, C-kjendis.... jeg vil ikke at vi skal være flere!! Store klemmer! Veldig leit å høre

[Tradegy]

Sånn overall, så er jeg enig i at sorg ikke trenger å dyrkes, men som jeg skriver i første innlegg, så har jeg vært sosial, trent og gjort alle de riktige tingene.

Og dette sier meg at, nei.... ikke for lenge.... men jo, man HAR lov til å sørge... og bearbeide. Jeg har på en måte et samlivsbrudd2 nå, rett og slett fordi jeg ikke tok det nok innover meg sist....er noe med at så lenge ingen har en ny, så er det håp.... nå er d en ny i bildet og d blir også en sorg.

Tar museskritt.

[AnonymBruker]

Sånn overall, så er jeg enig i at sorg ikke trenger å dyrkes, men som jeg skriver i første innlegg, så har jeg vært sosial, trent og gjort alle de riktige tingene.

Og dette sier meg at, nei.... ikke for lenge.... men jo, man HAR lov til å sørge... og bearbeide. Jeg har på en måte et samlivsbrudd2 nå, rett og slett fordi jeg ikke tok det nok innover meg sist....er noe med at så lenge ingen har en ny, så er det håp.... nå er d en ny i bildet og d blir også en sorg.

Tar museskritt.

Man SKAL sørge og man SKAL bruke tid til å komme videre. Et ekteskap/samboerskap er trygge rammer i livet og hvis disse tas bort tar det tid å komme over det.

Ta museskritt og ta en dag av gangen. Du vet det blir bedre selv om det kan ta lang tid.

Anonymous poster hash: d3383...e91

[Meline37]

Jeg har det likt. Jeg har sørget i to år over at min mann gjennom 16 år forlot meg, og han hadde med en gang en annen dame, og fikk med en gang barn med henne. Vi har to barn fra før.

[Meline37]

Jeg må si at jeg har hatt det forferdelig med dette og har det tungt ennå.