Jeg er gravid og han har gjort det slutt og ønsker abort...

[AnonymBruker]

Jeg har nylig funnet ut at jeg er gravid, er 4 mnd på vei. Vi har hatt et forhold i 4 mnd, så dette var overhodet ikke planlagt. Vi har vært forsiktige hele tiden og brukt kondom hver gang, men likevel ble jeg gravid...

Da jeg fortalte at jeg var gravid, ble han overhodet IKKE glad! Han sa jeg måtte ta abort med en gang og at han aldri hadde vært interessert i noe langvarig med meg!

Jeg har vært så oppover ørene forelsket i han, og trodde han følte det samme. Jeg så virkelig for meg en fremtid med denne mannen, helt til jeg fikk slengt dettei trynet!

Jeg studerer og det å få barn lå langt frem i tid for meg. Da jeg fant ut at jeg ble gravid ble jeg sjokkert siden vi ikke har vært sammen så lenge ... men jeg følte det var rett med tanke på at vi passer så godt sammen - trodde jeg...

Nå ønsker han at jeg tar abort, og han ønsker ikke å ha noe mer med meg å gjøre...

Føler meg helt knust...forvirret...vet ikke hva jeg skal gjøre og tør ikke si dette til noen.

Ønsker jeg virkelig å føde et barn som har en far som ikke ønsker det?

Anonymous poster hash: 09e98...cdf

[AnonymBruker]

Vel, det må du nå.

Anonymous poster hash: c8abc...494

[Gjest RompeRusk]

Er du 4 mnd på vei er det lite du kan gjøre uansett..

[Daraya]

Det er for sent uansett. 4 måneder på vei er vel utenfor 12-ukers grense?

[Trapp]

Det ordner seg nok, selv om det ikke virker sånn nå. Spol litt fram i tid, og du er sikkert lykkelig tilfreds med både unge og taco-kjæreste

[AnonymBruker]

Det er ikke fult 4 mnd enda, men det nærmer seg ... var nylig hos fastelegen og fant det ut, og fortalte det nylig til "kjæresten"...

Anonymous poster hash: 09e98...cdf

[AnonymBruker]

Det er ikke fult 4 mnd enda, men det nærmer seg ... var nylig hos fastelegen og fant det ut, og fortalte det nylig til "kjæresten"...

Anonymous poster hash: 09e98...cdf

Så du er i uke 12? Ta abort nå om du ønsker det. Du får sikkert komme inn på gynekologisk kjapt om du ringer i morgen

Anonymous poster hash: 8b000...ba2

[Marie90]

Var dere i et monogamt forhold der dere var enige om å ikke treffe andre eller bare datet dere? Slo dere opp før du fant ut at du var gravid?

Hvis du fortsatt er innenfor grensen er det opp til deg. Noen er jo imot abort og jeg forstår det, men hvis du ikke er imot det av prinsipp så bør du tenke deg nøye om. Det er jo nå tydelig at han - på det beste - er en distant farsfigur. Han føler heller ingenting for deg så det er ikke noen mulighet for en familie her.

[miramis]

Ville tatt abort, syntes ikke noe om å bære fram et barn som ikke er ønsket av begge.

Forresten så er kondom den minst sikre prevansjonen.

[Gjest Katten.]

Ville tatt abort, syntes ikke noe om å bære fram et barn som ikke er ønsket av begge.

Forresten så er kondom den minst sikre prevansjonen.

Enig i første del.

Kondom brukt riktig og med riktig størrelse er den eneste prevensjonen som er 100% sikker. Den får dog noen minus prosentpoeng grunnet brukerfeil.

[miramis]

Enig i første del.

Kondom brukt riktig og med riktig størrelse er den eneste prevensjonen som er 100% sikker. Den får dog noen minus prosentpoeng grunnet brukerfeil.

Nåja, man må jo regne med "brukerfeil" som i utgått dato, rifter fra negler, dårlig kvalitet eller feil størrelse. Kondom er iallefall den prevansjonen flest blir gravide på, og hormonprevansjon er mye sikrere.

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg er i nesten akkurat samme båt som deg. Er student og oppdaget plutselig at jeg var blitt gravid med fuckfrienden min. Oppdaget det i slutten av uke 12, og fikk dermed ikke tatt abort. Søkte som deg råd her på KG, like desperat. Er nå 7 mnd på meg og har begynt å glede meg. Jeg blir alenemamma, men barnefar forstod etter sjokket hadde lagt seg at dette ikke var noe noen av oss ønsket men noe vi må leve med. Det passer dårlig inn i livssituasjonen min og mtp. studier, men jeg tror jeg skal få det til å funke og det vil du klare også

Anonymous poster hash: 5edda...598

[AnonymBruker]

Først må du jo finne ut om du vil beholde det eller ikke. Det kan ingen av oss svare på. Du må tenke først på om du kan ta abort, finne ut hvor langt på vei du er og sånn. Så tenke på hvordan du vil ha det når barnet blir født, hvordan studie blir osv.. Men hvis du er over grensa, så er det vel ikke noe annet å få gjort. Syntes dette bare var teit av kjæresten din og gjøre det slutt på den måten, men men..

Anonymous poster hash: 02ee3...94f

[Pinkee]

Først må du komme deg på ultralyd, for å få fastslått hvor langt du er kommet. Er du over 12 uker, så kan en abort evnt søkes om, trur eg. Er vel store muligheter for avslag, men forsøket verdt, hvis du ikke ønsker å beholde.

Det kan jo skje at eksen din ombestemmer seg, blir en god far, hvis du må beholde. Kan jo bare være sjokket over en slik beskjed. Men, ikke stol på det, se for deg alenemor tilværelse. Mange som har klart å få en god utdannelse med en baby "på slep" Så ikke se altfor mørkt på utdannelsesbiten.

Men, skjønner godt du nå er meget fortvilet og rådløs

[skruf]

Er du lengre enn 12 uker på vei så skal det tungtveiende grunner til for at du får innvilget senabort…

Edit;

Ift studier og det å få barn når du er alene med barnet så går det helt fint hvis du er innstilt på det. Ble alenemor selv da babyen var relativt ny, tok 1 år hjemme med babyen, og fortsatte studiene. Det blir lange dager, og innimellom tunge stunder, men det går helt fint:)

Endret 6. desember 2013 av Pomperipossa

[heiduderborte]

Forstår at du står ovenfor et vanskelig valg! men syntes han kunne vært mer støttende ettersom det ikke var med vilje. Jeg hadde tatt abort, fordi det er ikke morsomt å vite at forelder nr 2 ikke vil ha barnet, og du er kanskje ikke klar for et barn nå heller? Fullfør studiene og let etter rett mann før du får et barn, planlegging er alltid viktig.

Men dette er ditt valg. Jeg håper alt ordner seg for deg, og jeg er sikker på at uansett hva du gjør, så vil ikke han komme tilbake, så nå handler det om deg og hva du føler for!

[Gjest Fjotten]

Dersom du beholder barnet kan det jo godt hende du møter en fyr senere som er veldig interessert i å oppdra barnet med deg. Hvem vet.

Personlig vil jeg helst oppdra et barn med noen. Om det er den biologiske foreldren er ikke så farlig så lenge de behandler barnet på samme måte osv.

[AnonymBruker]

Jeg har nylig funnet ut at jeg er gravid, er 4 mnd på vei. Vi har hatt et forhold i 4 mnd, så dette var overhodet ikke planlagt. Vi har vært forsiktige hele tiden og brukt kondom hver gang, men likevel ble jeg gravid...

Da jeg fortalte at jeg var gravid, ble han overhodet IKKE glad! Han sa jeg måtte ta abort med en gang og at han aldri hadde vært interessert i noe langvarig med meg!

Jeg har vært så oppover ørene forelsket i han, og trodde han følte det samme. Jeg så virkelig for meg en fremtid med denne mannen, helt til jeg fikk slengt dettei trynet!

Jeg studerer og det å få barn lå langt frem i tid for meg. Da jeg fant ut at jeg ble gravid ble jeg sjokkert siden vi ikke har vært sammen så lenge ... men jeg følte det var rett med tanke på at vi passer så godt sammen - trodde jeg...

Nå ønsker han at jeg tar abort, og han ønsker ikke å ha noe mer med meg å gjøre...

Føler meg helt knust...forvirret...vet ikke hva jeg skal gjøre og tør ikke si dette til noen.

Ønsker jeg virkelig å føde et barn som har en far som ikke ønsker det?

Anonymous poster hash: 09e98...cdf

Vil du virkelig la en sånn idiot av en fyr bestemme hva du skal gjøre med et barn? Seriøst, han har mista stemmeretten sin! Du er forvirret, du trenger rådgivning. Prøv amathea.

Jeg mener at det slett ikke er nødvendig at begge foreldre ønsker barnet for at det skal bli født, det finnes så mange idiotforeldre i verden som tidsnok begynner å mishandle ungene at det ville vært et umulig krav å følge. Hvis du er relativt oppegående vil du ikke ha noe problem med å studere og ha barn, selv alene. Og tro meg, når barnet er født kommer du ikke til å skjønne hvordan du i det hele tatt kunne vurdere å ikke få det.

Anonymous poster hash: e5ed0...1c8

[AnonymBruker]

Nåja, man må jo regne med "brukerfeil" som i utgått dato, rifter fra negler, dårlig kvalitet eller feil størrelse. Kondom er iallefall den prevansjonen flest blir gravide på, og hormonprevansjon er mye sikrere.

Sjekker man ikke datoen eller kjøper feil størrelse/kvalitet er vi langt ute på brukerfeilgaleien. Negler skal også holdes nede når man bruker kondom. Vi har brukt mye kondom, og har aldri opplevd en eneste sprekk, fordi partneren min er nøye med disse tingene. Jeg har egentlig blitt overasket over hvor mye juling kondomer tåler, når kvaliteten er god.

Det jeg ikke forstår er at dere drøyer så lenge med å finne ut at dere er gravide, når dere er i så usikre forhold. Når min mens uteblir er sørger jeg alltid for å teste rimelig raskt. (De fleste får også innvilget abort innen uke 16 dersom man søker. Det er kun politiske grunner til at grensa er satt til 12 uker, så det er fullt mulig å søke etter dette.)

Anonymous poster hash: 69b95...d7f

[AnonymBruker]

Hvis du er i tvil om hva du vil gjøre, er det viktigste å få fastslått hvor langt du er på vei, slik at du vet hvilke muligheter du har. Snakk med fastlegen din eller ring direkte til gynekologisk poliklinikk slik at du får stadfestet hvor langt du har kommet.

Du bør også snakke med noen om dette, slik at du får luftet tankene dine litt. Amathea er en mulighet, men vær klar over at de tidligere het "Alternativ til abort" og ikke er så nøytrale som de gjerne liker å fremstå. Hvis du kan snakke med foreldrene dine eller en venninne du stoler på, kan det være like greit. De kjenner deg jo og vet bedre hvilke ressurser du har og hva de kan hjelpe deg med hvis du velger å beholde barnet.

Velger du å beholde, så forbered deg på at du vil bli alene og at han ikke kommer til å ta ansvar. Om han snur og tar til vettet, får det heller være en bonus!

Husk også, uansett hva du velger, at andre har vært gjennom det før og klart seg.

Anonymous poster hash: 91b4d...bde