Jeg er så ensom, han bryr seg ikke.

[AnonymBruker]

Har bodd sammen med kjæresten min i 3 år, og så lenge jeg har det bra så har vi det supert i lag.

Men i det siste har jeg vært MYE alene hjemme (Langtids sykemeldt), og ensomheten tar knekken på meg. Samboeren min skulle på jobb middag i dag og det var greit, han må jo det.

Men så ble han igjen på byn og har store planer om å bli der til stenge tid. Dette fortalte han meg etter han hadde vært på byen fra ni til ca. tolv når jeg ringte for å høre om det gikk bra med ham.

Jeg fortalte ham jo at jeg hadde satt of ventet og uroet meg. (Bor midt i stormen i dag, og han må over en bro for å komme seg hjem. Kanskje litt drøyt å være redd da, men men.. Det er ikke nytt for ham at jeg bekymrer meg for små ting.)

Og han brydde seg ikke, bare begynte å forklare at han hadde sagt han skulle på middag og da måtte jeg da skjønne at han skulle på nattklubb med dem og!

Da ble det jo spenning i samtalen og vi begynte å kjefte, sa jeg hadde stengt døren så han fikk finne seg et høl å sove i. Forståelig nok har han ikke snakket noe vetig til meg siden, jeg ble bare så fyrt opp når han ikke i det hele tatt brydde seg at jeg ventet på ham, jeg ser ham knapt hele uken, er mye trist og ensom osv... Og kanskje ble jeg litt mer brydd da dette er ofte slik det går. Er jeg lei meg eller trist for noe som han ikke forstår at jeg er trist for så bryr han seg ikke, jeg får en lekse om at jeg må ta meg sammen og få slutt på sytingen min..

Kanskje han har helt rett, men jeg sitter her og har det så vondt..

Anonymous poster hash: 76156...843

[Gjest earthquake]

Jeg synes ikke du virker sytete eller klagete, så klart føler man seg ensom om kjæresten er så fraværende.
Spesielt om han ikke engang viser at han bryr seg om at du føler det sånn...

Håper du finner ut av dette, du må bare prøve å sette deg ned med ham og prate og forklare ham hvor ensom du føler deg, og hvis han da fortsatt driter i det er han jo ikke så mye å samle på akkurat.

Stooor klem

[Lea2]

Jeg tror det er ganske vanlig at de som bor sammen med mennsker som sliter litt og kanskje er litt nedstemt trenger en pause og tid for seg selv av og til. På en måte har han ikke ansvar for din lykke.. han har først og fremst ansvar for sin egen lykke. Og ved å prøve å få ham til å være sammen med deg så mye som mulig i stedet for å være med på ting som han har glede av og som kanskje er viktig for ham føler han seg kontrollert kanskje?

Har du noen andre du kanskje kunne bruke som "avlastning", slik at han kunne få tid til seg selv om heller være sammen med deg når han ønsker å være sammen med deg... uten at han sliter seg ut?

[AnonymBruker]

Jeg har som regel en veldig solid sosialt liv, det har vært litt fart på vennene mine med hjemreise til julen, eksamens perioder, julegaveshopping og alt som hører til denne travle årstiden, så de har rett og slett ikke hatt tid. Jeg har ikke prøvd å få venner via KG, kanskje morsomt, men er ikke akkurat en nødvendighet.

Og er gjerne ikke venner jeg savner heller, men litt nærere selskap. Han går på jobb før jeg står opp og er hjemme igjen i ti elleve tiden, om det da ikke er tirsdag eller fredag da han er ute med venner hele kvelden. Orker aldri å finne på noe med meg, og det forstår jeg. Men blilr forbanna trist når han ikke engang gidder å si at han skal bli sen når jeg sitter og venter.

Har allerede innrømt at det var rimelig dust å be ham ryke og reise, men jeg ser ikke for meg hvorfor jeg skal ta noe hensyn til ham når han ikke engang klarer å sende en melding og si "sorry blir litt senere i kveld, tar noen pils med kundene", når jeg venter at middagen er ferdig rundt 9.

Anonymous poster hash: 76156...843

[AnonymBruker]

Kanskje du skal prøve å finne deg en hobby? Det er ikke kjæresten sin feil at han må på jobb, og om han hadde hatt muligheten, så hadde han nok heller ville vært hjemme med deg. Men etter en sliten dag på jobben, så skjønner jeg godt at han vil ut en tur. Han har ansvar for sin egen lykke, og du har ansvar for din.

Anonymous poster hash: 43b1c...f1d

[Gjest Summers]

Jeg har som regel en veldig solid sosialt liv, det har vært litt fart på vennene mine med hjemreise til julen, eksamens perioder, julegaveshopping og alt som hører til denne travle årstiden, så de har rett og slett ikke hatt tid. Jeg har ikke prøvd å få venner via KG, kanskje morsomt, men er ikke akkurat en nødvendighet.

Og er gjerne ikke venner jeg savner heller, men litt nærere selskap. Han går på jobb før jeg står opp og er hjemme igjen i ti elleve tiden, om det da ikke er tirsdag eller fredag da han er ute med venner hele kvelden. Orker aldri å finne på noe med meg, og det forstår jeg. Men blilr forbanna trist når han ikke engang gidder å si at han skal bli sen når jeg sitter og venter.

Har allerede innrømt at det var rimelig dust å be ham ryke og reise, men jeg ser ikke for meg hvorfor jeg skal ta noe hensyn til ham når han ikke engang klarer å sende en melding og si "sorry blir litt senere i kveld, tar noen pils med kundene", når jeg venter at middagen er ferdig rundt 9.

Anonymous poster hash: 76156...843

Om ikke venner så noe må du gjøre, det er klart du ender opp med større sosialt behov enn han når han jobber og du er sykemeldt. Kanskje opplever han det som masete også når han har det gøy med venner og du ringer fordi du er bekymret fordi han skal krysse en bro.

[AnonymBruker]

Kanskje du skal prøve å finne deg en hobby? Det er ikke kjæresten sin feil at han må på jobb, og om han hadde hatt muligheten, så hadde han nok heller ville vært hjemme med deg. Men etter en sliten dag på jobben, så skjønner jeg godt at han vil ut en tur. Han har ansvar for sin egen lykke, og du har ansvar for din.

Anonymous poster hash: 43b1c...f1d

Du har nok helt rett. Tror jeg har en deppa dag som fanden og har tatt helt av på det.

Jeg har hobbier, jeg har venner, jeg har bare vært skikkelig ensom og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg tror tristheten tok litt over i dag og jeg handlet på følelser, og ville ha trøst, men ikke helt likevel.

Jeg føler jeg gir ham massevis av plass, men til tross for at jeg er litt uenig med meg selv som var for en time siden nå, så savner jeg fortsatt noe mer fra ham. For akkurat nå føler jeg meg som en vekker klokke, kokk og kosebamse til å holde rundt om kvelden, ikke fult så mye noen sin kjæreste.

Jeg forventer ikke at han vier all sin tid, jeg tror bare travle venniner satt litt i meg hvor lite jeg faktisk ser ham for tiden, også vippet jeg litt over i kveld.

Anonymous poster hash: 76156...843

[Gamerfrue]

i fare for å høres skikkelig frekk ut, har du prøvd å snakke med ham om akkurat dette istedenfor å bli helt på offensiven og si ting du senere angrer på?

Jeg opplever også at jeg savner kjæresten min i perioder der vi begge har mye på timeplanen, men da prater vi om det og prøver å ta initiativ til å gjøre ting eller i det minste tilbringe litt tid sammen når vi først er hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg forsto hele tegningen allerede etter "Men så ble han igjen på byn og har store planer om å bli der til stenge tid".. og du sitter ensom hjemme.

Er ikke så mye mer å si enn at han ikke forstår deg, og mulig du ikke forstår han. Kommunikasjonen er dårlig. Ingen normal person i et bra forhold hadde latt sin elskede sitte alene langt utpå natten, vel vitende om hvor ondt det gjorde for sin elskede.

Anonymous poster hash: e18a0...a23

[Lea2]

Men han har ikke noen forutsetning for å forstå. Særlig ikke om det ikke er kommunisert skikkelig på forhånd. I utgangspunktet burde vel begge parter hatt informasjon og rådgivning når den ene er deprimert o.l. slik at det blir lettere å takle det.

[AnonymBruker]

Om ikke venner så noe må du gjøre, det er klart du ender opp med større sosialt behov enn han når han jobber og du er sykemeldt. Kanskje opplever han det som masete også når han har det gøy med venner og du ringer fordi du er bekymret fordi han skal krysse en bro.

Eh?? Det gjorde han aldeles ikke. Når han skulle være hjemme klokken ni, og jeg hører ingen ting når klokken er 12, så er det ikke masete å ringe og høre hvordan det går. Og han vet fullt godt at jeg var bekymret for ham og været, men det er no bare en liten del av grunnen til at jeg ringte ham

Tror nok bare jeg ble veldig trist i dag, og var kanskje dumt å opprette et emne, eller kanskje det var det som fikk roet meg litt å blåse ut.

Anonymous poster hash: 76156...843

[Lea2]

Vil blåser alle ut nesten uten grunn av og til Bygger seg opp og eksploderer.

Min siste eksplosjon var for 3 dager siden og nå kan jeg faktisk ikke huske eller skjønne hva jeg ble så provosert av (for det var faktisk bare smårusk).

[AnonymBruker]

i fare for å høres skikkelig frekk ut, har du prøvd å snakke med ham om akkurat dette istedenfor å bli helt på offensiven og si ting du senere angrer på?

Jeg opplever også at jeg savner kjæresten min i perioder der vi begge har mye på timeplanen, men da prater vi om det og prøver å ta initiativ til å gjøre ting eller i det minste tilbringe litt tid sammen når vi først er hjemme.

Har tykkere hud enn det ser ut som, oppfatter det ikke som frekt heller.

Angrer nok på at jeg ba ham sove i ett høl, heldigvis skjer det ikke ofte.

Og jaaaaa, jeg har lenge forsøkt å snakke om det. Snakker masse om at vi må ta litt hensyn til den andre når den er trist, har det vondt eller er ensom osv. Kommer fram til gode løsninger, men de fungerer ikke i praksis. Jeg er super ensom, sender ham en melding,

"Føler meg litt ensom i dag, kan ikke vi sitte i sofaen og bytte på fotmassasje mens vi ser en fil med smoothies? Eller gå en tur, ta en dusj i lag, spise ute osv." Får svar tilbake at nei, det orker han ikke. Selv om vi i forveien har snakket om å møtes litt på midten. Men det er veldig vanskelig å møtes på midten da alt han vil gjøre er hjem, på med headsettet og skype spille med venner..

Anonymous poster hash: 76156...843

[Gamerfrue]

Har tykkere hud enn det ser ut som, oppfatter det ikke som frekt heller.

Angrer nok på at jeg ba ham sove i ett høl, heldigvis skjer det ikke ofte.

Og jaaaaa, jeg har lenge forsøkt å snakke om det. Snakker masse om at vi må ta litt hensyn til den andre når den er trist, har det vondt eller er ensom osv. Kommer fram til gode løsninger, men de fungerer ikke i praksis. Jeg er super ensom, sender ham en melding,

"Føler meg litt ensom i dag, kan ikke vi sitte i sofaen og bytte på fotmassasje mens vi ser en fil med smoothies? Eller gå en tur, ta en dusj i lag, spise ute osv." Får svar tilbake at nei, det orker han ikke. Selv om vi i forveien har snakket om å møtes litt på midten. Men det er veldig vanskelig å møtes på midten da alt han vil gjøre er hjem, på med headsettet og skype spille med venner..

Anonymous poster hash: 76156...843

Skjønner. Uff, det er vanskelig å dra lasset alene når partner ikke er samarbeidsvillig... Du skrev tidligere at du ikke helt visste hvorfor du følte deg ensom. Jeg tror du selv satte fingeren rett på det ømme punktet akkurat nå: han avviser deg, og selv om fraværet av ham fysisk også gjør noe med det, er det kanskje mest fraværet av hans interesse som jeg tror er det verste.

Dette kommer til å bli et jævlig langt innlegg, men har du hørt om kjærlighetens fem språk?

Nå som du har mye tid, så synes jeg virkelig at du skal kjøpe den boken - jeg tror faktisk at du kommer til å utrolig mye igjen for den. Den er skrevet av Gary Chapman.

Kort oppsummert - alle mennesker har en "kjærlighetstank" (er den full føler man seg elsket og satt pris på av sin partner, er den tom så føler man seg oversett, uelsket og neglisjert), og man har ulike måter å føle at den er fylt på. Det er fem ulike måter å føle seg satt pris på, eller vise at man setter pris nå noen andre:

1. Anerkjennende ord (ros, positive kommentarer)

2. Tid (oppmerksomhet overfor hverandre, det å tilbringe tid sammen - som å gå en tur eller ha en konstruktiv samtale, gjøre noe sammen osv. Når det er sagt er det ikke nødvendigvis tid selv om man sitter rett ved siden av hverandre på hver sin data, men kvalitetstid der man fokuserer på partner)

3. Tjenester (noen føler seg elsket hvis partner gjør mye for en - som å ta oppvask, gå med søpla, lage mat, vaske bilen eller gjøre noe som den andre ikke har lyst til)

4. Gaver (kan være alt fra en hjemmeskrevet lapp med noen søte ord, til blomster, en stein man tok med seg hjem fordi den minnet om partner, eller en romantisk tur til Paris)

5. Fysisk kontakt (klem, strykting, sex, kjærtegn og det å bare være nær hverandre. Mange menn tror fysisk kontakt er hovedspråket de snakker fordi sex er viktig for dem, men fysisk kontakt er veldig mye mer enn det også. Noen mennesker elsker å hele tiden ha en fysisk kontakt med partner gjennom en hånd, eller stryke på den andre når man går forbi, mens andre finner det unaturlig å ta så mye på hverandre utenom sex)

Okei! Så: man har ofte en eller flere av disse som stikker seg mer markant ut enn noen andre. Som oftest snakker vi litt av alle, og mange setter pris på en fin blomst selv om det ikke er det som trengs i hverdagen for å føle seg elsket. Jeg tror ut i fra det jeg leser her at et av dine viktigste, er tid. Du prøver hele tiden å finne på noe, bare for å være sammen, og det gjør det ekstra ille når du blir avvist.

Men kanskje har ikke han det samme kjærlighetsspråket som deg? Feks: da jeg ble sammen med kjæresten min, var en av mine måter å vise at jeg satte pris på andre å gi gaver. Derfor ble jeg kjempeoverrasket da han ikke reagerte slik jeg forventet - han ble takknemlig, men glemte gaven fort nok etterpå. Dette syntes jeg var underlig. En dag han hadde mye å gjøre fant jeg ut at jeg skulle vaske rommet hans og rydde og ta klesvask for ham, slik at han skulle slippe å gjøre det - dessuten så syntes jeg det var hyggelig å gjøre det. Da han kom hjem og oppdaget det fikk jeg nesten sjokk - han ble så glad og takknemlig, og snakket om det i ukevis etterpå. Det viste seg selvfølgelig at hans øverste kjærlighetsspråk var tjenester.

En metode som er brukt hvis man føler seg neglisjert er å gi partneren en sjanse ved å gi av seg selv. Det kan være skikkelig tungt, men det kan også betale seg i bøttevis: finn ut hva kjærestens kjærlighetsspråk er, og begynn å fylle det uten å mase på å få noe tilbake. Hvis han føler seg elsket uten at det ligger noe press til grunne vil han få overskudd og kan begynne å gi deg tilbake av det han vet at du setter pris på: han burde på dette tidspunktet forstå at det er tid.

Anyways: les boken! Du kommer til å like den!

[Gjest Summers]

"Føler meg litt ensom i dag, kan ikke vi sitte i sofaen og bytte på fotmassasje mens vi ser en fil med smoothies? Eller gå en tur, ta en dusj i lag, spise ute osv." Får svar tilbake at nei, det orker han ikke. Selv om vi i forveien har snakket om å møtes litt på midten. Men det er veldig vanskelig å møtes på midten da alt han vil gjøre er hjem, på med headsettet og skype spille med venner..

Anonymous poster hash: 76156...843

Fotmassasje og slikt er jo faktisk stress, kanskje greiere om du faktisk foreslår noe han liker i førsteomgang.

[AnonymBruker]

Deler av innlegget slettet pga rydding. Daenerys, mod.

Men sånn som jeg forstår TS så er ikke problemet at han er ute i seg selv, men at han plutselig blir med andre ut etter jobb uten å si ifra i det hele tatt, og blir sur for at TS ringer å "maser" når hun lurer på hvor han er?

Anonymous poster hash: 6eaa2...7c2

Endret 6. desember 2013 av Daenerys

[Gjest Katten.]

En kan ikke la ansvaret for ens eget sosiale velvære ligge på kjærestens skuldre.

Jeg ville freaket ut om jeg hadde følt at jeg 'måtte' gjøre noe med fruen hele tiden, hvis ikke ville hun blitt deppa og arg.

Film og fotmassasje -> angst. Film og godis som kanskje utvikler seg til fotmassasje underveis, uten at man har nevnt fotmassasje -> gull.

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn og svar til dette.

Daenerys, mod.

[AnonymBruker]

kan ikke forvente at samober skal droppe sine greier fordi du er sykemeldt og føler deg ensom

Anonymous poster hash: 208db...f8f

[AnonymBruker]

Jeg forsto hele tegningen allerede etter "Men så ble han igjen på byn og har store planer om å bli der til stenge tid".. og du sitter ensom hjemme.

Er ikke så mye mer å si enn at han ikke forstår deg, og mulig du ikke forstår han. Kommunikasjonen er dårlig. Ingen normal person i et bra forhold hadde latt sin elskede sitte alene langt utpå natten, vel vitende om hvor ondt det gjorde for sin elskede.

Anonymous poster hash: e18a0...a23

Veldig enig. Langtidssykmeldt eller ikke, det er respektløst og egoistisk å opptre på den måten som TS beskriver. Samboeren din burde tenke litt på hvordan han selv ville følt det hvis han satt hjemme (gjerne ensom og langtidssykmeldt) og ventet på deg som ikke kom hjem, uten å ta det bryet med å si i fra.

Kjenner jeg blir irritert. Du reagerer med god grunn. Ikke la noen fortelle deg at du har ansvaret for eller skal godta dette uten å reagere.

Anonymous poster hash: b546d...b1a