Hvor mye av fortiden er det normalt å fortelle en ny kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvor mye av fortiden er det normalt å fortelle en ny kjæreste? Hvis man har gjort noen ting som man ikke er så stolt av for mange år siden, er det noe vits å fortelle om det til en ny kjæreste?? (som f.eks. hvis man har besøket en prosituert når man har vært på guttetur osv)

Anonymous poster hash: 44100...783

[AnonymBruker]

Jeg syns man skal fortelle. Det er tross alt fortid, så det bør gå greit.

Anonymous poster hash: bec24...db9

[AnonymBruker]

Jeg syns man skal fortelle. Det er tross alt fortid, så det bør gå greit.

Anonymous poster hash: bec24...db9

I hvilken sammenheng passer det seg å dra opp at man har besøkt en prostituert?

Anonymous poster hash: 44100...783

[Gjest Summers]

Jeg syns man skal fortelle. Det er tross alt fortid, så det bør gå greit.

Anonymous poster hash: bec24...db9

Ikke la deg lure TS, fortid er fortid er bare noe jenter sier for å få deg til å snakke. Det kommer ALDRI noe godt ut av å fortelle sannheten.

[AnonymBruker]

Jeg fortalte "den nye" kjæresten min alt da vi ble sammen. Det vil si, etter hvert som vi ble mer seriøse. Jeg har altså ikke gjort noe uten om det vanlige. Verken hatt særlig mange ons, rotet med mange gutter eller noe i den duren. Jeg fortalte bare om antall sexpartnere,ex'en... osv. Den salgs.

Jeg erfarte at det var noe av det dummeste jeg har gjort. Nyforelsket sjalusi er det verste som finnes. Det gikk sikkert et helt år før han sluttet å mase og minne meg på ting han helst ikke ville at jeg skulle ha gjort. Vi hadde en del krangler over det også. Helt til et punkt hvor jeg begynte med samme mynt. Jeg maste om hans fortid, og da var det ikke like gøy.

Nå er fortid, fortid og vi snakker aldri om det. Men hadde jeg kunne skrudd tilbake tida, ville jeg ikke fortalt noen ting i detalj som ikke var relevant til vårt forhold.

Anonymous poster hash: 208e5...b0e

[AnonymBruker]

Hvor mye av fortiden er det normalt å fortelle en ny kjæreste? Hvis man har gjort noen ting som man ikke er så stolt av for mange år siden, er det noe vits å fortelle om det til en ny kjæreste?? (som f.eks. hvis man har besøket en prosituert når man har vært på guttetur osv)

Anonymous poster hash: 44100...783

Det bestemmer man selv. Noen liker at man forteller alt, andre liker å fokusere på fremtiden.

Jeg ville nok heller kalt disse prostituerte for strippere i stedet. En hvit løgn.

Hadde selv likt det best sånn, hvis typen som jeg elsker så høyt hadde gjort noe slikt. Synet mitt hadde blitt ufrivliig forandret.

Anonymous poster hash: 4081a...12f

[AnonymBruker]

Hvor mye av fortiden er det normalt å fortelle en ny kjæreste? Hvis man har gjort noen ting som man ikke er så stolt av for mange år siden, er det noe vits å fortelle om det til en ny kjæreste?? (som f.eks. hvis man har besøket en prosituert når man har vært på guttetur osv)

Anonymous poster hash: 44100...783

Hva hvis man som jente har besøkt prostituerte på jenteturer tidligere? Spør ikke for skape debatt om kvinner og menn nå, men jeg lurte bare.

Anonymous poster hash: 4081a...12f

[Trapp]

Nå har jeg bare hatt tre kjærester da, men da har jeg fortalt om alt sånt en eller annen gang før det ble veldig seriøst. Til dels fordi jeg syns det er rett å fortelle ting som kan bli et problem, og til dels fordi jeg ikke vil måtte ha hemmeligheter for noen jeg er sammen med. Det har alltid gått helt fint, men så har jeg jo så klart følt an hvilke holdninger og verdier en potensiell kjæreste besitter lenge før den tid. Vil jo ikke være sammen med noen som har kjipe holdninger, så i slike tilfeller har det uansett aldri blitt aktuelt å fortelle om.

Hun ene syntes ikke det var noe å fortelle en gang, bare fatta med en gang hva som var greia. De to andre syntes nok det var litt "skummelt" eller "ekkelt" først, men da bare forklarte jeg hvordan ting hang sammen, hva jeg likte ved og sånn, og så gikk det bra. Det har aldri blitt noe tema til bryderi igjen, og jeg har heller aldri behøvd å late som at det er noe jeg "angrer på".

Endret 6. desember 2013 av Trapp

[skreppamedleppa]

Jeg har et par skjeletter i skapet fra en svunnen fortid og jeg var ganske ærlig fra begynnelsen, muligens eller sterkt sannsynlig fordi han var den han var og fikk meg til å stole så pass på han at det føltes naturlig. Hadde det vært en annen som jeg hadde følt var ganske fordomsfull eller ikke følte meg trygg nok på til å fortelle om meg selv så hadde jeg kanskje ikke fortalt alt så fort og så åpent som jeg gjorde. Men jeg tenkte også at det for meg var ganske viktig at han tok meg 100% for den jeg var, å fake et glansbilde til den mannen jeg satser på å leve livet mitt sammen med ville ikke fungert. Jeg er glad for at jeg gjorde det, det har ikke vært et tema for oss, han slenger aldri fortiden min i trynet mitt og jeg har aldri følt at det ikke er noe jeg kan fortelle han om livet mitt.

Men jeg tror dette beror mye på skjelettets størrelse og verdiene til både deg selv og den andre. Noen bløffer litt, noen forteller det meste på 1 date, noen etter 20 år, det meste kan være feil og det meste kan være rett, jeg tenker at det kommer litt an på deg og hun.

[Apefinger]

Blir man ikke spurt, trenger man ikke legge ut.

[Nietsoj]

Det er da ikke nødvendig å fortelle alt. Såklart jeg har hatt noen kjærester før, et par onser, men jeg har levd mye i sølibat også. Ikke ripp opp i noe som ikke gir mening i dagens situasjon

[AnonymBruker]

Jeg fortalte alt når vi kom til det punktet at vi ville være seriøse sammen. Men mest for å forklare hvorfor jeg er som jeg er. Og fordi jeg ikke vil gå rundt hele tiden og tenke at "hadde han vist ville han ikke vært sammen med meg" Jeg grein, typen grein også levde vi lykkelige alle våre dager med respekt for de hakkene jeg hadde i platen. Stor tillit og mye arbeid har også ført til at jeg tørr å være mer meg selv, prøvd igjen de tingene som tidligere var no - no og jobbet meg oppover til å være 100% funksjonell og med null skam igjen.

Sånn ellers uten min bakgrunn så syns jeg det blir dumt å fortelle om hvor mange, hvor store og hvem det var. Om jeg nå hadde fått meg en ny en så hadde det ikke blitt fortalt så veldig mye annet en at jeg ikke er jomfru med mindre vi tilfeldigvis møter på x'n uten mulighet til å bortforklare det.

Anonymous poster hash: 7f72e...b32

[MissStiles]

Det er vel kun min nåværende kjæreste som vet alt om meg. Synes det er best å være ærlig om fortiden sin. Uansett hva det er.

[Alja]

Ikke la deg lure TS, fortid er fortid er bare noe jenter sier for å få deg til å snakke. Det kommer ALDRI noe godt ut av å fortelle sannheten.

Dette er i grunnen sant.

Men hey, ærlighet varer lengst! Dersom hun spør konkret om dette, så ikke lyv. Men ikke fortell ting som er drøye uoppfordret.

Endret 6. desember 2013 av Alja91

[AnonymBruker]

Jeg synes sånne ting kommer naturlig opp av seg selv, i relevante samtaler. Å sette seg ned og bekjenne sine synder på et punkt i starten synes jeg bare er merkelig. Jeg har blitt så voksen at når jeg treffer nye menn tar jeg det som en selvfølge at de har levd et liv før meg.

Det eneste jeg synes man må ta opp er dersom det er ting som vil påvirke fremtiden også, som barn og lignende, men min erfaring er at det uansett kommer opp tidlig.

Anonymous poster hash: 88403...967

[AnonymBruker]

Dama ville absolutt vite alt... maste og maste !!

Jeg sa navene på de 10 sex partene, jeg så hvordan det ble utført, hvem jeg har kysset/små fløtertet med også videre.

Fortalte hun at jeg har hatt 3 ganger trekant osv..

Ja hun flirte seg ihjel og lo og lo, også ble hun kjempe lei seg, men tok ikke lang tid før hun klarte å fordøye alt. Jeg så hvor mye hun sleit med å takle informasjonen.

Var btw hun som ville vite navnene, mine mest bisarre sex måter, sex feil, små flørter, osv..

Jeg sporte hun sikkert 3 ganger på hvert spørsmål : "Vil du virkelig med 110% vite det, og du får ikke bli sur? det er bare fortid"

Nei vi har vært lenge ilag etter det, å aldri vært en tema i sjalusi eller små krangel.

Anonymous poster hash: edded...c5f

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg var utro i et forhold, det hadde han og vært. Jeg har fortalt om et forhold med en psykopat, ba ham gi meg litt pusterom når jeg trengte det. Og at jeg var på grensen til suisidal i en perode av livet da jeg ble mobbet og følte at jeg ikke hadde noen (barneskolen).

Alt du sier er viktig for forholdet. Ting jeg ikke har sagt har min søster klart å si, uten å mene det. Men kjæresten min vet at jeg ikke er den samme i dag som for 20 år siden. Han godtar min bakgrunn og elsker meg for den jeg er.

Fortell alt, historien trenger ikke å gjenta seg!

Anonymous poster hash: 38310...d72

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare hatt tre kjærester da, men da har jeg fortalt om alt sånt en eller annen gang før det ble veldig seriøst. Til dels fordi jeg syns det er rett å fortelle ting som kan bli et problem, og til dels fordi jeg ikke vil måtte ha hemmeligheter for noen jeg er sammen med. Det har alltid gått helt fint, men så har jeg jo så klart følt an hvilke holdninger og verdier en potensiell kjæreste besitter lenge før den tid. Vil jo ikke være sammen med noen som har kjipe holdninger, så i slike tilfeller har det uansett aldri blitt aktuelt å fortelle om.

Hun ene syntes ikke det var noe å fortelle en gang, bare fatta med en gang hva som var greia. De to andre syntes nok det var litt "skummelt" eller "ekkelt" først, men da bare forklarte jeg hvordan ting hang sammen, hva jeg likte ved og sånn, og så gikk det bra. Det har aldri blitt noe tema til bryderi igjen, og jeg har heller aldri behøvd å late som at det er noe jeg "angrer på".

Kommenterer punktvis hva du har skrevet fordi jeg har det litt travelt.

1, Faktisk er det lurt å fortelle ting helt i starten. Det skaper tillit. Å vente til 1-2 år blir ikke det samme.

2. Ting kjæresten min fortalte i fortrolighet i en slik startfase slik du ser ut til å gjøre, så jeg på som en omsorgsfull side ved han som jeg satt pris på.

3. Selvsagt skal man aldri fortelle verken meg eller andre noe som man føler er utilpass ved, hvis holdninger og verdier virker usikre og man ikke kjenner meg. Dog, hvis jeg har blitt kjærestematriale/du vet hva jeg mener for noen, så burde en synes at jeg har "holdninger og verdier" nok, men selvsagt forteller man ikke ting med det samme.

Det aller viktigste er ærligheten rundt tingene.

Anonymous poster hash: 4081a...12f

[Alice123]

Jeg forteller det som er nødvendig å vite. Alle har sjeletter i skapet, og noen av dem former oss videre.

De som har vært med på å forme meg i stor grad forteller jeg om, slik at man vet hva man begir seg ut på.

Andre ting forteller jeg ikke om. Det er en trygghet i å ha noe som "bare er mitt".

Når det kommer til sex, mener jeg at det er en privatsak mellom de som var innvolvert.

[Havbris]

Jeg har fortalt om ting som har betydd noe for meg, det som har påvirket meg og vært med på å forme meg son menneske. Hva slags sex jeg har hatt er ikke en type informasjon jeg har sett det som viktig å informere om. I løpet av 22 år sammen har det nok kommet frem mye mer enn det vi snakket om i starten av forholdet, men det har mest av alt beriket forholdet.