En venninne skal ha barn, jeg bryr meg ikke

[AnonymBruker]

En venninne er gravid, og termin er til våren. Virker som alle våre venninner er helt i ekstase, men jeg bryr meg ikke! Jeg har aldri egentlig brydd meg om barn. Men jeg ønsker meg egne barn når tiden er inne (har ikke en gang kjæreste).

Hun snakker om den lille i magen, prinsessen, bla bla bla. Jeg later jo som at jeg er interessert, og spør masse, men nei det er bare utrolig uinteressant.
Det skal snart arrangeres baby shower, og jeg ser for meg bleiekake, alt mulig rosa dilldall osv, uff. Sitte der å si ååååwwww til alt mulig.

Føler meg så slem som tenker sånn! Er selvfølgelig glad på hennes vegne, og hun gleder seg veldig til å bli mor. Men jeg bryr meg bare ikke. Please si det er flere som meg der ute?

Anonymous poster hash: b79a3...a34

[Marie90]

Det handler vel egentlig ikke så mye om interesse for barn som interesse for andres liv. Har flere venninner med livsplaner og interesser jeg ikke deler - men er det en big deal for dem, så involverer jeg meg og viser engasjement. Synes det er spennende når en god venninne er på tuppa uansett.

Hvis jeg ikke følte det sånn, ville det være noe galt. Evt. er hun ikke så god venninne likevel.

[Gjest Draug]

Jeg skygger banen når bekjente blir smelt på tjukka, jeg. Orker ikke en gang å kvinke frem et "naaawww" eller noe pludring om den kommende gullklumpen. Med en gang noen nevner "baby" later det til at de fleste livmorer begynner å koke og at hjernen slås av til fordel for en rosa babytåke, men den funksjonen har slått seg av hos meg for lengst.

[NoraBigli]

Man gleder seg selvfølgelig på vegne av ei god venninne som skal bli mor. Men jeg har forståelse for at alle ikke er like "baby-glad-awwww" som andre. For det blir mye styr rundt den som er gravid. Men jeg tror nok det lureste du kan gjøre for venneforholdet deres er å involvere deg i det viktigste. Jeg skjønner at det kan være kjedelig når tema alltid er det ufødte barnet, men dette er vel noe av det viktigste og største i livet hennes, og det vil være uklokt å ikke vise noe som helst sort for engasjement - men nå skriver du jo at du engasjerer deg en del, og det er bra. :-)

[AnonymBruker]

De fleste andre faker sikkert også

Anonymous poster hash: d41f8...711

[AnonymBruker]

Takk gud at det finnes flere enn meg som har det sånn. Skjønner hvordan du har det TS. Skjønner ikke helt det ekstase-greiene med alle "awwwwww" og "uke 16♥♥♥♥" opplegget. Blir kvalm av sånt.. altså, glad på mine venninners vegne, men det hysteriet orker jeg ikke.

Anonymous poster hash: b9873...854

[AnonymBruker]

Da jeg gikk gravid var jeg i mine egen lille lykkeboble. Jeg hadde ingen behov for å dele mine tanker og følelser i hytt og gevær, og var fornøyd med at jeg hadde det så bra med meg selv og mine kjære.

Mange mennesker har et stort behov for å dele alle tanker og følelser fra liten babymage til kjærestens blomster...noen ting er best å holde for seg selv, syns jeg, man må ikke dele alt!

Anonymous poster hash: 1ef85...f7d

[AnonymBruker]

Ja, det er utrolig uinteressant så enig med deg TS. Bryr meg veldig lite om andre er gravide..

Anonymous poster hash: 0ee79...521

[AnonymBruker]

Sniff, sniff. Lukter jeg bitterhet og barnløshet i høy alder?

Anonymous poster hash: d9d1d...8bc

[AnonymBruker]

Sniff, sniff. Lukter jeg bitterhet og barnløshet i høy alder?

Anonymous poster hash: d9d1d...8bc

Ikke alle har lyst på barn eller deler interessen for graviditet

Anonymous poster hash: 10785...c76