Gå til innhold

Føles forelskelsen sterkt selv etter flere år?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært sammen med min kjære i over snart 4 år, og jeg lurer rett og slett på, er det normalt at det ikke lenger kribler i magen når jeg ser mannen?

Hvordan føles kjærligheten for dere etter noen år med kjæresten?

Finner dere alltid på noe og ligger alltid i armkroken til hverandre hver dag, eller de fleste dager?

Når mannen kommer hjem fra jobb så lager jeg middag, og han sitter på sin data og jeg sitter på min data, så trener jeg og kommer hjem, dysjer og spør hva han driver med, sitter litt på dataen igjen også legger jeg meg.

På fredager eller i helgene skjer det gjerne litt mer, kanskje vi går ut en tur eller finner på noe koselig på en lørdagskveld med film og pizza eller noe slik, tar oss en kjøretur eller noe.

Men hva med hverdagene, er de like A4 for alle andre par?

Jeg merker ikke "suget" i magen når jeg ser han, når han kysser meg så føler jeg ikke det samme som jeg gjorde når jeg først møtte han, da var det mer lidenskap og nyforelskelse.

Skal man ha den nyforelska følelsen gjennom hele forholdet eller er forholdet helt dødt?

Jeg elsker mannen min, han er morro, og han har hans dager, jeg kjenner ham inn og ut...

Hvordan er det for andre par som har vært i samme forhold i noen år?



Anonymous poster hash: aed5e...38f
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror det er helt normalt ja. Trist er det men.



Anonymous poster hash: b8f2d...3ff
Skrevet

Jeg har sluttet å sammenligne forholdet mitt med andres, siden dette blir helt feil. Det er ingen som kan fortelle deg at " et forhold skal være sånn, og sånn...". Jeg har vært sammen med samboeren min i over 7 år, og vi trives veldig godt sammen. Har selvfølgelig ikke den nyforelskede følelsen hele tiden, men noen ganger kribler det skikkelig i magen, siden jeg er så glad i han. Jeg tror at det å virkelig elske noen er tusen ganger bedre enn nyforelsket-følelsen man har de første årene.

  • Liker 1
Skrevet

Nå har kjæresten min og jeg vært sammen i 2,5 år da, så er jo ikke like lenge. Men jeg merker at det svinger veldig. I perioder så får jeg sommerfugler i magen og vi kan ligge sammen i sengen og kysse og kose og tease hverandre veldig uten at det nødvendigvis alltid trenger å føre til sex, men alltid noe seksuelt. Og nå så syns jeg det er litt mer kjedelig, orker ikke sex, har ikkenoe å finne på osv. Ikke sommerfugler i magen, men ja: jeg elsker han jo. Det er nok fordi jeg er i en tung eksamensperiode, og er psykisk sliten at vi har en liten "nedtur" nå. Og i perioder så har vi kranglet så mye at jeg har vurdert å gjøre det slutt. Også har vi perioder hvor vi avslutter samleie fordi ingen av oss egentlig har noe særlig lyst. Men vi har det hele tiden morsomt sammen.



Anonymous poster hash: 3aa0d...658
Skrevet

Ja det er helt normalt. Jeg og kjæresten min har snart vært sammen i 4 år. Selv om det er godt å være forelsket, så synes jeg det er mer fantastisk å elske et menneske så mye. Når jeg ser på han, så blir jeg ordentlig glad. Vi har avstandsforhold, så derfor kjenner jeg nok forelskesesrusen mer enn normalt, siden vi ikke ser hverandre så ofte.



Anonymous poster hash: e7e6e...938
Skrevet

Vi har vært sammen i 2 år, samboere i halvannet, og detver lenge siden nyforelskelsesfølelsen ga seg.

men vi koser på hverandre hver dag, klemmer og kysser når vi går om morgenen og når vi kommer hjem etter jobb.

sitter ofte sammen i sofaen når vi ser på tv eller film og koser på hverandre. Holder rundt hverandre hver kveld før vi sovner.

men vi sitter også ofte med hver vår data, men da strekker ofte den ene ut en hånd for å kose litt på den andre, sier elsker deg eller noe annet fint.

så selv om vi ikke er nyforelsket er vi veldig kjærlige mot hverandre. Koser, kysser og klemmer mye.

Skrevet

Hovedsaken er å trives sammen.

Skrevet

Jeg har sluttet å sammenligne forholdet mitt med andres, siden dette blir helt feil. Det er ingen som kan fortelle deg at " et forhold skal være sånn, og sånn...". Jeg har vært sammen med samboeren min i over 7 år, og vi trives veldig godt sammen. Har selvfølgelig ikke den nyforelskede følelsen hele tiden, men noen ganger kribler det skikkelig i magen, siden jeg er så glad i han. Jeg tror at det å virkelig elske noen er tusen ganger bedre enn nyforelsket-følelsen man har de første årene.

Veldig enig i dette. Enda etter 8 år sammen så kan jeg enda av og til få kribling i magen av å se han. Vi dyrker kjærligheten på ferieturer. Dette kan vi begge leve lenge på ;)

  • Liker 2
Skrevet

Du vet....: Ekte kjærlighet handler også om at man kan være kjedelige sammen :)

Har vært sammen med min kjære i mer enn 5 år og har det heldigvis ikke sånn som da vi var nyforelskede ( det er jo fint, deilig og kribler i magen, men også ganske intenst,stressende og slitsomt om den følelsen og oppførselen skulle vare de neste 40 årene). Men......det kiler fortsatt litt i magen og jeg blir glad når jeg tenker på ham og hvor glad jeg er for at vi er sammen, - spesielt når han gjør småting som å skrape bilen før jeg skal på jobb eller ligger i senga og koseprater når vi en sjelden gang legger oss samtidig. ( Han jobber mye kveld og natt, eller er bortreist, mens jeg jobber om dagen, så det er ikke for ofte)

  • Liker 1
Gjest snoopy_93
Skrevet

Nyforelskelsen vil hå over etter en tid, men det betyr ikke at man har mistet følelser eller at forholdet er dødt. Jeg tror st etter nyforelskelsen går man inn i en ny fase av forelskelse og kjærlighet.

Etter 5år kribler det kanskje ikke så mye i magen til en hver tid, men kyssene har fortsatt lidenskap og betyr utrolig masse i forhold til at man føler seg elsket - på en måte.

Jeg har perioder hvor jeg føler meg nyforelsket, det kribler i magen, jeg fniser mye og blir litt fjortis - så har jeg andre perioder hvor jeg kanskje trenger litt tid for meg selv og andre perioder igjen hvor jeg vil sitte på han som en klegg/igle. :P

Skrevet

Nei, og heldigvis for det! Jeg synes forelskelse bare er slitsomt. Selvfølgelig kan jeg få forelskafølelser i blant, men det er uansett ikke mitt mål. For meg er uansett den dype kjærligheten jeg føler mye viktigere.

Mvh Yvonne :heiajente:

Skrevet

nyforelskelsen legger seg etter hvert og forhåpentligvis går over i kjærlighet.

jeg syns ikke nyforelskelsen er slitsom. da går gjerne ting litt av seg selv. når man har vært sammen noen år må man gjerne jobbe litt for å bevare spenninga.



Anonymous poster hash: a96ee...689
Skrevet

Har litt med å gjøre at etter den initielle fasen ser man hverandre mer for den man er. Er det da ikke kompatibelt, faller som regel forholdet sammen av seg selv.

For det er først og fremst sex også er det personlighet. Den ene kan overleve uten den andre selv om begge ikke er tilstede samtidig.

Kall det gjerne celines lov.

Skrevet

Den kjemiske coctailen som kalles forelskelsesrus varer ikke evig, og det er når denne avtar at vi viser oss fra vår virkelige side, og vi risikrerer å oppdage sider ved vår partner som vi ikke liker. Jeg har vært sammen med mannen min i 22 år, og den voldsomme forelskesrusen er jo over.

Men han er min aller beste venn og kjæreste. Ingen kjenner meg så godt som han og det er ingen som kjenner han så godt som jeg. Vi trives veldig godt sammen, finner på en del sammen og vi er begge rause med kjærtegn og kjærlig omsorg hver eneste dag. Den ene sønnen vår sier at vi virkelig ser ut som et kjærestepar.

Skrevet

Ja, det er normalt.

Jeg kan ennå få små sommerfugler når jeg ser på ham, i ny og ne. Mens han står og lager mat, og jeg minnes i begynnelsen når han gjorde det samme. Når han står med jentungen og danser på gulvet og ser på henne med samme kjærlighet som han ser på meg med.

Også får jeg litt den følelsen nå når jeg skriver om det ;)

Vi forsøker å være obs på kjærtegn i hverdagen. Kyss og kos og klem, og ta vare på det seksuelle også.

Datteren vår minner oss til tider på å gi hverandre ett kyss før den ene går ut døra, fordi vi glemmer det. Og dèt synes jeg er en fin ting.

Skrevet

Jeg har vært sammen med min kjære i over snart 4 år, og jeg lurer rett og slett på, er det normalt at det ikke lenger kribler i magen når jeg ser mannen?

Hvordan føles kjærligheten for dere etter noen år med kjæresten?

Finner dere alltid på noe og ligger alltid i armkroken til hverandre hver dag, eller de fleste dager?

Når mannen kommer hjem fra jobb så lager jeg middag, og han sitter på sin data og jeg sitter på min data, så trener jeg og kommer hjem, dysjer og spør hva han driver med, sitter litt på dataen igjen også legger jeg meg.

På fredager eller i helgene skjer det gjerne litt mer, kanskje vi går ut en tur eller finner på noe koselig på en lørdagskveld med film og pizza eller noe slik, tar oss en kjøretur eller noe.

Men hva med hverdagene, er de like A4 for alle andre par?

Jeg merker ikke "suget" i magen når jeg ser han, når han kysser meg så føler jeg ikke det samme som jeg gjorde når jeg først møtte han, da var det mer lidenskap og nyforelskelse.

Skal man ha den nyforelska følelsen gjennom hele forholdet eller er forholdet helt dødt?

Jeg elsker mannen min, han er morro, og han har hans dager, jeg kjenner ham inn og ut...

Hvordan er det for andre par som har vært i samme forhold i noen år?

Anonymous poster hash: aed5e...38f

Kribler i magen når jeg ser han etter vi har komt hjem fra jobb :) (sammen i 3 år)

Vi ligger alltid i armkrokken til hverandret, og er kliiistrert oppi hverandre hver eneste natt. Og ja, livet er jo a4 men det er de fleste liv, men kjærlighet er hva som gjør et a4 liv til et herlig liv istedenfor et kjedelig et :-) Jeg elsker livet mitt og mannen min, og kunne ikke ønsket meg et bedre liv <3

Anonymous poster hash: 81250...56a

Skrevet

Kribler i magen når jeg ser han etter vi har komt hjem fra jobb :) (sammen i 3 år)

Vi ligger alltid i armkrokken til hverandret, og er kliiistrert oppi hverandre hver eneste natt. Og ja, livet er jo a4 men det er de fleste liv, men kjærlighet er hva som gjør et a4 liv til et herlig liv istedenfor et kjedelig et :-) Jeg elsker livet mitt og mannen min, og kunne ikke ønsket meg et bedre liv <3

Anonymous poster hash: 81250...56a

Glemte også å si; hvis du syns a4 livet er litt kjedelig, så er det ikke kjæresten din som er problemet, for uansett hvem du hadde vært sammen med så hadde du tilslutt syntes at a4 livet var kjedelig. Det handler nemlig om deg selv, og se for deg et a4 liv uten kjæreste da? Samme regla, bare uten noen som kan støtte deg og trøste deg, og uten en som holder rundt deg og kysser deg, og viser at han elsker deg? DET er et kjedelig a4 liv tenker jeg.

Anonymous poster hash: 81250...56a

Skrevet

Tja, ikke kriblende forelskelse kanskje, men ekte kjærlighet i bøtter og spann.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...