enebarn

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på snart 8mnd, han er planlagt og ønsket av oss begge. Det tok tom flere år å få han til. Likevel kom det vel som et lite sjokk allerede på sykehuset når han grpt og ikke ville ligge alene, at dette var noe skummelt i hadde begitt oss inn på. Alle sier jo at det er anderledes å få barn, og det var vi klar over - men jeg tror kanskje ikke vi klarte å være helt forberedt uansett.

Jeg hadde litt lite melk i begynnelsen, det var derfor han gråt på sykehuset. Det hjalp å få litt ekstra melk på flaske.

Etterhvert fikk jeg opp produksjonen og nå skjønner han ikke hvordan han skal drikke av flaske lenger. Spnn sett er jeg nok mer bundet enn om han hadde blitt flaskebarn. Jeg kan jo ikke låne han bort så lenge av gangen. Selv om han nå spiser andre ting, er det fremdeles melk flere ganger om dagen.

Jeg var innstilt på å ikke skulle komme meg så mye bort det første året, man får jo ikke barn for å være borte fra det. Mannen min hadde litt andre visjoner, har jeg skjønt etterpå, og han hadde regnet med å kunne ha barnevakt en helg før han var fyllt 3mnd. Det gikk jo ikke, selv om jeg har sagt at han kan reise bort en helg hvis han trenger det. Han har ikke gjort det da, for han tenkte vel å låne gutten til besteforeldrene og at vi skulle være hjemme alene.

Både svigermor og mannen min er litt irriterte for at jeg fikk til å amme, slik at de ikke kan sitte barnevakt.

Dette og mye annet gjør at mannen min er 100% klar på at han ikke skal ha flere barn. Det er litt trist synes jeg, samtidig forstår jeg det jo.

Anonymous poster hash: 6b5a0...967

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg ler. Mannen er ikke klok.

Anonymous poster hash: d2b8d...808

[strawberry]

Han er jo bare 8 mnd ennå! Er mye greiere med barnevakt når han blir eldre, selvsagt kan ikke et lite barn "gis bort" til besteforeldre en hel helg..

[AnonymBruker]

Han er nok veldig sliten og tenker litt deretter.

Anonymous poster hash: 9c166...cef

[AnonymBruker]

TS her. Veslegutt våknet før jeg var helt ferdig.

Faren er enebarn og synes nok det er helt greit, men jeg synes det er litt trist. Har dere noen rrfaringer for og mot ett eller flere barn? Det er ji de som sier at en er som 1 og to er som ti... De i barsellgruppa mi med flere barn sier at de synes det nesten er lettere med to for da må de ha system, men...

Mannen min er nok litt sliten, han sover veldig lett og reagerer på den minste lyd og bruker lang tid på å få sove. Mens jeg sovner veldig lett igjen etter p ha våknet. Resultatet er at han har flyttet ut på gjesterommet, så da blir det naturlig nok litt mindre kos også...

Anonymous poster hash: 6b5a0...967

[AnonymBruker]

Han er jo bare 8 mnd ennå! Er mye greiere med barnevakt når han blir eldre, selvsagt kan ikke et lite barn "gis bort" til besteforeldre en hel helg..

Tror svigermor også er av denne oppfattningen. Og de kunne uo ha passet han nå dersom han hadde tatt flaske (men jeg ville savnet han, tror en dag eller kveld ville vært nok)

Anonymous poster hash: 6b5a0...967

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har selv valgt å få to barn på det grunnlaget. Rett valg for meg for jeg ser de har hverandre tross fighting av og til.

Jeg har gått igjennom prosessen å være alene barn til pleietrengende foreldre samt dødsfall. Jeg ser også hva søsken får og har som jeg aldri kan få.

Anonymous poster hash: fca35...717

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og stortrivdes som det. Mange venner innen gangavstand, hunder hjemme som jeg kunne søke trøst hos og være sammen med, foreldre som gladelig tillot at vi venninnene sov over hos hverandre, og mange flotte hverdager og ferier sammen med blide og opplagte foreldre. Nei da, alt var naturligvis ikke en dans på roser hele oppveksten som enebarn heller, men jeg ville ikke hatt det noe bedre med søsken. Jeg har fortsatt et meget bra forhold til foreldrene mine, og jeg har nære venninner og en samboer jeg kan støtte meg på. Søsken har aldri vært et savn.

Anonymous poster hash: 23e17...834

[Stinelin]

Det høres ut som du har et mer realistisk bilde av hvordan det er å ha små barn enn mannen din har.

Mye blir bedre når gutten blir eldre og spiser vanlig mat, sover om natta, snakker, går osv. Da er det mye greiere å ha barnevakt, og man kan kanskje se for seg å få nr.2 etterhvert. Å snakke om søsken midt i den verste perioden med baby er ikke for alle, helt forståelig.

Jeg og mannen er enige om å ha minst to barn, men midt i spedbarnstiden med gråt, nattevåk, amming osv. er ikke søskenproduksjon det heteste temaet. Men nå vet vi at det blir bedre etterhvert, og utelukker heldigvis ikke flere barn.

Jeg har alltid ønsket meg flere søsken selv, og også for mine egne barn så lenge vi har ressurser og overskudd. Mener at flere barn er en berikelse for hele familien. Jeg synes forresten det er mye bedre å ha to enn ett barn! Har lært meg å prioritere, være effektiv, sånn passe nøye og å tenke praktisk, og er mindre bekymret og stresset som tobarnsmor. Gleder meg bare til ungene blir litt større og mer samkjørte.

[AnonymBruker]

Ikke tenk på søsken helt ennå er mitt råd. Da min var 8mnd tenkte vi begge at vi makter ikke dette en gang til, men nå er hun 1,5år og jeg gleder meg til å lage et søsken om et år eller to. Ikke føl deg presset til å bruke barnevakt dersom det er for tidlig for deg eller barnet. Det er noe av den viktigste lærdommen jeg tar med meg til neste barn; ikke stress med å "få tilbake livet". Amm så lenge du ønsker, vent med barnevakt til dere er klare, ikke press deg selv til å dra på byen bare fordi det er det man skal og alle syns du er "flink" som har flaskebarn og bruker barnevakt.

Når det er sagt hadde jeg irritert meg grønn om mannen min rotta seg sammen med mammaen sin mot meg.

Anonymous poster hash: 82fac...e84