Jeg dater en eldre mann, som er UTROLIG komplisert!

[AnonymBruker]

Jeg tenkte jeg skulle prøve noe nytt (#yolo) og bestemte meg for å møte en eldre mann. Med eldre mener jeg 40 år (jeg er 20). Han er utrolig kjekk, og jeg likte ham som person med en gang. Vi deler en del interesser, moraler, livssyn, og der jeg føler (klisjè) meg eldre for alderen, er han yngre. Vi har møttes noen ganger i løpet av de to månedene jeg har kjent han.

For noen uker siden sluttet han å svare på meldinger, og når han gjorde det var han veldig kort. Jeg fikk ikke dette til å stemme med min "sjette sans", da han hadde virket mest ivrig "i starten". Vel, jeg kunne jo ta feil, ha mistolket alt osv. Det var kjipt, men jeg klarte å slå meg noenlunde til ro med det.

Så gikk det vel en tre dager uten kontakt, og plutselig, midt på svarte natta, fikk jeg ei melding om at han hadde fått følelser for meg, beklaget at han hadde vært dårlig på å svare, og at han syns situasjonen var skummel, fordi jeg er så ung. Jeg ble faktisk utrolig glad, og var i grunnen klar for å satse på mannen. Man vet tross alt aldri hvor man finner ekte kjærlighet.

Så dro jeg til han en dag etter jobb, og hadde i grunn tenkt vi skulle snakke om ting. Da kom det fram at han er bekymra for (la oss si) 6 år fram i tid, for DA kom jeg til å dra fra han, for da var han blitt "så gammel". Mannen ser jo unaturlig smashing ut for alderen nå, så jeg ser ikke helt hvordan han skulle bli gammel over natta. Men uansett, dette plager ham veldig. Og det gjør det enda. Uansett hva jeg sier så klarer han ikke å legge den tanken fra seg, og det er kjempefrustrerende. Han isolerer seg når han er i "tankeboksen", svarer ikke, bryter avtaler (hva faen??), og virker ellers som han ikke bryr seg om meg i det hele tatt. Men så er det når vi møtes da... da er han jo fantastisk.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til han for å få han til å åpne øynene litt. Jeg mener man aldri har en garanti for om et forhold går i vasken eller ikke, uavhengig om han fant seg ei på 30 eller 20. Jeg ser saken fra hans side, men klarer ikke å få den til å stemme med meg. Jeg vurderer å droppe hele fyren, men jeg liker han jo så godt.

Hva mener dere?

Anonymous poster hash: fd189...95e

[Gjest iGirl]

dump ham.

[AnonymBruker]

Han har for mange issues. La han gå.

Anonymous poster hash: 1c8a7...754

[Gjest Mupsi]

Dump

[AnonymBruker]

Been there, done that.. Kom med så mange bekymringer om fremtiden, slik som du skriver her. Og så stille når vi ikke var sammen, mens han var så kjærlig når vi var det.

Viste seg at han slett ikke var forelsket, som han påsto. En mann som er virkelig interessert vil ikke være borte fra jordas overflate når dere ikke er sammen, og vil bry seg om deg, også når dere er adskilt.

Anonymous poster hash: 45085...105

[Teethgrinding]

Det er jo helt legitimt av mannen å bekymre seg for fremtiden. Han har ikke de neste 20 årene å huke inn livspartnere på. Han føler vel kanskje at hans glansdager i kjønnsmarkedet innskrenkes betydelig over de neste ti årene. Han er enda bare 40. Dersom jeg var 40, uten barn og ring på fingeren hadde jeg følt at jeg hadde mislyktes. Hadde jeg da satset på en 20 år gammel snelle? Antakeligvis ikke. Risikoen er for stor. Du vet ikke hva du vil over de neste ti årene. Enhver som er over twentysomething vet at den alderen innebærer et sprik av interesser, fremtidsplaner, økonomisk situasjon, vennskap, og mest av alt: hvordan man ligger an i forhold til partnere. Dersom man er 40 år gammel er man i en helt annen situasjon. Man er ferdig med dette. Livet innebærer større grad av satte rutiner. Man er mindre mobil og klar for forandringer. Det er helt naturlig, men vitner også om hvor store forskjeller det faktisk er mellom dere i "tid". Alder er bare et tall, men dere er i totalt ulike faser av livet. Din fase innebærer forandringer. Kanskje for store forandringer til at det er akseptabel risiko?

[Kontormus]

Det er jo helt legitimt av mannen å bekymre seg for fremtiden. Han har ikke de neste 20 årene å huke inn livspartnere på. Han føler vel kanskje at hans glansdager i kjønnsmarkedet innskrenkes betydelig over de neste ti årene. Han er enda bare 40. Dersom jeg var 40, uten barn og ring på fingeren hadde jeg følt at jeg hadde mislyktes. Hadde jeg da satset på en 20 år gammel snelle? Antakeligvis ikke. Risikoen er for stor. Du vet ikke hva du vil over de neste ti årene. Enhver som er over twentysomething vet at den alderen innebærer et sprik av interesser, fremtidsplaner, økonomisk situasjon, vennskap, og mest av alt: hvordan man ligger an i forhold til partnere. Dersom man er 40 år gammel er man i en helt annen situasjon. Man er ferdig med dette. Livet innebærer større grad av satte rutiner. Man er mindre mobil og klar for forandringer. Det er helt naturlig, men vitner også om hvor store forskjeller det faktisk er mellom dere i "tid". Alder er bare et tall, men dere er i totalt ulike faser av livet. Din fase innebærer forandringer. Kanskje for store forandringer til at det er akseptabel risiko?

Helt riktig!

Hadde vært mer merkelig om fyren ikke trakk seg inn i skallet, og å ikke holde avtaler røper kanskje at det allerede eksisterer en maktubalanse.

[AnonymBruker]

TS her. Takker for svar! Jeg skal ta meg en skikkelig prat med ham i dag, forutsett at han dukker opp til avtalt tid Det blir jo litt sånn: hvor dum skal jeg egentlig være? Dukker han ikke opp er det finito. Makan til mannfolk.

Anonymous poster hash: fd189...95e

[AnonymBruker]

Skjønner ham godt. Når du er 40,er han 60 og snart pensjonist. Når du er 60 og vil bruke din økte fritid på å reise og oppleve ting, er han 80 og sannsynligvis syk og svak. Jeg ville også bekymret meg.

Anonymous poster hash: dc2ee...2e0

[AnonymBruker]

At en 40-åring føler at dere ikke har en fremtid sammen er jo ikke mer unikt enn at en gutt på 20 kunne følt og sagt det samme. Fakta er at mannen er usikker på forholdet, og det er ingenting du kan gjøre med det. Fordi du er så ung, ligger du også dårlig an hvis mannen helt hypotetisk skulle treffe en tiltrekkende 30-åring. Ikke bare er de på samme planet, rent erfaringsmessig og mentalt. Ti års aldersforskjell er også mer akseptert. Det et lettere for en 40-åring å vise verden en dame på 30 enn en på 20, som jo ikke er langt unna å være tenåring. Damer på 30 er forøvrig ganske ofte good looking, også. Og nei, jeg er ikke gammel, stygg og bitter, bare litt lei av alle trådene med 20 år vs 40.

Anonymous poster hash: 8f677...833

[Lea2]

Jeg vil tro at en mann på 40 fint kan ha litt moro med en 20-åring, men at han blir bekymret om han utvikler følelser. Mange av tingene er nevnt i andre innlegg.

Han er på et helt annet stadie i livet og har kanskje barn som ikke er så langt unna 20 eller at de han er mest sammen med har barn på den alderen. Det skal gjerne sosialiseres både privat og gjennom jobb og det kan bli en utfordring om hans nye flamme er 20 år yngre. Og det går begge veier.. TS vil bli hun som har spørsmål om hun har med faren sin på fest (kanskje), mens hans rykte blir litt frynsete fordi han er i panikkalderen og driver med barnerov (ikke mine ord, men ting folk sier om sånt).

Klart han kan være moden for å slå seg til ro, men at han vet at ei jente på 20 ikke er ferdig med tjo og hei ennå, kanskje ikke har mulighet til å kjøpe bolig sammen med ham osv.

[Atlanterhavet]

Han er interessert i deg,men ikke hele deg. Dette er noe du må forstå.

Dette er en "uheldig situasjon",men se det heller på som en egenskap du har som han ikke er komfortabel med. Folk har blitt dumpet for verre før!

Men det kan også bunne i at han er redd for at han ikke er bra nok for deg, verken nå eller senere.

[Erazor]

Synes det er forståelig at han ønsker litt tid til å sortere følelsene sine. Det er ikke bra at han ikke holder avtaler, og det kan du kommunisere til ham. Samtidig tror jeg at dersom dette skal bli noe av, så må dere prate sammen. I et forhold, uavhengig av alder, har man ingen garanti for at det vil fungere på sikt. Så selv om fyren finner en kvinne på sin egen alder, vil han ikke kunne vite at hun fremdeles vil være med ham om seks år.

Det som er viktig, er at dere har et felles utgangspunkt som dere kan jobbe ut fra. For ham blir det tydeligvis viktig å overbevise seg selv at du ikke bare er en som vil «teste ut» å være med en eldre mann, for så å dumpe ham når du treffer en yngre og kjekkere fyr, men at du faktisk går inn i dette vel vitende om at du vil være under 50 når han blir pensjonist.

Jeg kjenner for øvrig par som har aldersforskjell på både 10 og 20 år, og de har det flott sammen. To måneder er ikke så mye, så om du virkelig liker ham, ville jeg ha gitt ham litt tid.

[AnonymBruker]

Arcturus, digger avataren din.. Et skikkelig mannfolk med stil og klassehe he

Anonymous poster hash: b7403...563

[AnonymBruker]

Han er ikke nødvendigvis usikker på egne følelser, men på hvordan dine kommer til å utvikle seg i fremtiden. Vi som er litt eldre enn 20 vet jo utmerket godt at det scenarioet han bekymrer seg for er høyst reelt.

Anonymous poster hash: 6ea59...dfb

[AnonymBruker]

Synes det er forståelig at han ønsker litt tid til å sortere følelsene sine. Det er ikke bra at han ikke holder avtaler, og det kan du kommunisere til ham. Samtidig tror jeg at dersom dette skal bli noe av, så må dere prate sammen. I et forhold, uavhengig av alder, har man ingen garanti for at det vil fungere på sikt. Så selv om fyren finner en kvinne på sin egen alder, vil han ikke kunne vite at hun fremdeles vil være med ham om seks år.

Det som er viktig, er at dere har et felles utgangspunkt som dere kan jobbe ut fra. For ham blir det tydeligvis viktig å overbevise seg selv at du ikke bare er en som vil «teste ut» å være med en eldre mann, for så å dumpe ham når du treffer en yngre og kjekkere fyr, men at du faktisk går inn i dette vel vitende om at du vil være under 50 når han blir pensjonist.

Jeg kjenner for øvrig par som har aldersforskjell på både 10 og 20 år, og de har det flott sammen. To måneder er ikke så mye, så om du virkelig liker ham, ville jeg ha gitt ham litt tid.

Tusen takk for et utrolig flott svar!!

Jeg vil tro at en mann på 40 fint kan ha litt moro med en 20-åring, men at han blir bekymret om han utvikler følelser. Mange av tingene er nevnt i andre innlegg.

Han er på et helt annet stadie i livet og har kanskje barn som ikke er så langt unna 20 eller at de han er mest sammen med har barn på den alderen. Det skal gjerne sosialiseres både privat og gjennom jobb og det kan bli en utfordring om hans nye flamme er 20 år yngre. Og det går begge veier.. TS vil bli hun som har spørsmål om hun har med faren sin på fest (kanskje), mens hans rykte blir litt frynsete fordi han er i panikkalderen og driver med barnerov (ikke mine ord, men ting folk sier om sånt).

Klart han kan være moden for å slå seg til ro, men at han vet at ei jente på 20 ikke er ferdig med tjo og hei ennå, kanskje ikke har mulighet til å kjøpe bolig sammen med ham osv.

Heldigvis er omgangskretsen hans slik at det er flere med en god del yngre damer, men da kanskje ca. 2-5 år eldre enn meg. Men ja, usikker er han ihvertfall uansett.

Anonymous poster hash: fd189...95e

[Lea2]

Kommer helt klart an på hvilket nivå han er på i livet og hvem han omgås. Jeg ville nok gått i tankeboksen om jeg var deg. Sørlig om du ser for deg et forhold som skal vare. Dette går ikke på at "Han kommer ikke til å holde ut med noen som er så umoden", men også at du kanskje ikke synes det er så stas med hans alder i lengden.

Jeg er ikke mann, men jeg ser jo hvor ekstremt jeg har forandret meg og særlig i løpet av 20-årene. Han har (forhåpentligvis) blitt ferdig med denne forandringen og du har (fortsatt forhåpentligvis) ikke vært gjennom den ennå. Det kan fort bli feil selv om ting fungerer her og nå og dere kommer godt overens.

Ikke gå inn i det med øynene lukket i alle fall.

[AnonymBruker]

Kommer helt klart an på hvilket nivå han er på i livet og hvem han omgås. Jeg ville nok gått i tankeboksen om jeg var deg. Sørlig om du ser for deg et forhold som skal vare. Dette går ikke på at "Han kommer ikke til å holde ut med noen som er så umoden", men også at du kanskje ikke synes det er så stas med hans alder i lengden.

Jeg er ikke mann, men jeg ser jo hvor ekstremt jeg har forandret meg og særlig i løpet av 20-årene. Han har (forhåpentligvis) blitt ferdig med denne forandringen og du har (fortsatt forhåpentligvis) ikke vært gjennom den ennå. Det kan fort bli feil selv om ting fungerer her og nå og dere kommer godt overens.

Ikke gå inn i det med øynene lukket i alle fall.

Du har så rett. Skal nok tenke meg om både to og ti ganger. Takker for fine svar.

Anonymous poster hash: fd189...95e

[Gjest Gresshoppesang]

Mannen har følelser for deg, så jeg ville ha gitt ham tid til å tenke over hva han vil. Skjønner bekymringene hans, men jeg tenker også at han må bestemme seg for om dette er noe han vil satse på eller ikke.

Tenker også at du må si fra til ham hva det gjør med deg når han blir innesluttet og uteblir fra avtaler. Det er ikke et sjarmerende trekk, uansett alder.

[AnonymBruker]

Mannen har følelser for deg, så jeg ville ha gitt ham tid til å tenke over hva han vil. Skjønner bekymringene hans, men jeg tenker også at han må bestemme seg for om dette er noe han vil satse på eller ikke.

Tenker også at du må si fra til ham hva det gjør med deg når han blir innesluttet og uteblir fra avtaler. Det er ikke et sjarmerende trekk, uansett alder.

Det har du helt rett i!

Anonymous poster hash: fd189...95e