Bør den rikeste bidra mer?

[AnonymBruker]

Ettersom han tjener mye mer, så er det kanskje vanlig at han betaler for ting som er litt mer luksus.. ferier, spise ute, fritidsaktiviteter, gaver.

Den som tjener mest spanderer middag ute et par ganger i måneden, betaler en ferietur og kanskje konsertbilletter eller holder bil som den andre har nytte av (om enn bare som passasjer). Dette kan fort bli ganske mange tusen i løpet av et år, men det er penger han frivillig tilbyr seg å betale for å spandere og ha med seg sin samboer på ting.

Hvorfor er det rimelig at den som tjener mer skal bidra mer? Bør det ikke være en selvfølge at man bidrar like mye, og så er pengene som blir igjen utover dette noe man selv velger hva man vil bruke på? Kanskje han har noen dyre hobbyer? Hvorfor skal dama da forvente å bli påspandert?

Hvis hun er så opptatt av penger og materielle goder, hvorfor skaffer hun seg ikke da en jobb som gir henne bedre inntekt, i stedet for å forvente at andre betaler for henne?

Anonymous poster hash: eafc8...42c

[Marie90]

Jeg forventer ikke at en mann skal betale for meg og jeg ville ikke likt om noen forventet det av meg heller.

Når det er sagt er det stor forskjell på å forvente og å få. Innlegget du siterte indikerte ikke at posteren forventet dette av partneren, eller krevet det.

Jeg har over middels god råd som student selv, men har alltid datet menn noen år eldre med mye bedre økonomi. De har alltid påspandert middager, drinker, taxi osv. Jeg tar ofte initiativ, men blir nedstemt. Uttrykker alltid at jeg er takknemlig.

Kjenner ingen kvinner på min alder som forventer at kjæresten skal betale alt for dem og som krever det.

Når det er sagt så kan man ikke forvente at en kjæreste skal betale for seg selv dersom man inkluderer dem i en dyr livsstil. Dersom en mann har god råd kan han ikke ta med en jente ut på svinedyre restauranter og forvente at hun skal betale sin del. Da får han ta med henne ut et sted hun har råd til å plukke opp sin del av regningen. Eksen min spiste dyrt men ville heller at vi spiste på gode restauranter på hans regning enn å gå ned i standard.

Det var vel dette Lea mente med en luksuriøs livsstil. Dersom en mann er godt vant sånn sett og dater en med mye mindre penger enn seg selv får han enten gå ned i standard så alt kan deles midt på eller plukke opp regningen.

Endret 4. desember 2013 av Marie90

[frøkna]

Den du siterer skriver bare at "det er kanskje vanlig" og jeg tror det er vanlig at det blir slik.

Vært i forhold selv der jeg tjente mest, og betalte mer for mat, kinobesøk osv. Ikke at det ble i overkant mye, jeg var ingen riking jeg heller, men jeg tror det faller seg sånn helt naturlig. Tror de færreste forventer dette eller setter det som krav.

[Cordelia]

Enig med Marie90, det må være en livsstil som begge kan leve med. Hvis den som har mest ønsker å leve mer storslagent enn den andre har råd til uten å fullstendig blakke seg, må den betale for det. Det er vel en av de store utfordingene med store inntektsforskjeller. Men mitt inntrykk er at de aller fleste klarer å balansere dette.

[AnonymBruker]

1. har alltid datet menn noen år eldre med mye bedre økonomi. De har alltid påspandert middager, drinker, taxi osv. Jeg tar ofte initiativ, men blir nedstemt. Uttrykker alltid at jeg er takknemlig.

2. Kjenner ingen kvinner på min alder som forventer at kjæresten skal betale alt for dem og som krever det.

3. Når det er sagt så kan man ikke forvente at en kjæreste skal betale for seg selv dersom man inkluderer dem i en dyr livsstil. Dersom en mann har god råd kan han ikke ta med en jente ut på svinedyre restauranter og forvente at hun skal betale sin del. Da får han ta med henne ut et sted hun har råd til å plukke opp sin del av regningen.

1. Lukter jo litt golddigger

2. Det er nok mange som forventer det, men som ikke uttrykker at de krever det. Men hvis de opplever at daten deres ikke spanderer, så går de videre. Fordi de vet de kan få masse påspandert hos andre.

3. Det er jeg enig i.

Anonymous poster hash: eafc8...42c

[AnonymBruker]

Enig med Marie90, det må være en livsstil som begge kan leve med. Hvis den som har mest ønsker å leve mer storslagent enn den andre har råd til uten å fullstendig blakke seg, må den betale for det. Det er vel en av de store utfordingene med store inntektsforskjeller. Men mitt inntrykk er at de aller fleste klarer å balansere dette.

Det kan være en utfordring ja. Helt ærlig så tror jeg det greieste er å finne en som matcher ens egen lommebok.

Anonymous poster hash: eafc8...42c

[AnonymBruker]

Om det er stor forskjell på økonomien, type en tjener 200.000 og den andre tjener 500.000, så forventer jeg at typen klarer å sette seg inn i min situasjon. Når man skal leve sammen, så burde ikke penger ha så mye å si, så lenge begge lever et godt liv.

Om den ene sitter igjen med nesten ingenting og aldri kan unne seg noe, mens den andre lever i luksus så synes jeg det blir feil. Da tror jeg ikke forholdet kommer til å bli noe bra.

Anonymous poster hash: b3dcb...346

[Marie90]

1. Lukter jo litt golddigger

2. Det er nok mange som forventer det, men som ikke uttrykker at de krever det. Men hvis de opplever at daten deres ikke spanderer, så går de videre. Fordi de vet de kan få masse påspandert hos andre.

3. Det er jeg enig i.

Anonymous poster hash: eafc8...42c

1. Tullball. De fleste kvinner dater menn noen år eldre enn dem selv. Jeg er 23, så en mann på 26-27 vil ha bedre råd nettopp fordi han er i full jobb.

Jeg har også god råd selv, og vil helst ha en mann med en liknende livsstil.

2. Det er forskjell på en første date der en mann ber en jente ut og velger restaurant, og et reellt forhold. Kjenner ingen jenter som ikke mener at kostnader skal deles når man er sammen.

Endret 4. desember 2013 av Marie90

[AnonymBruker]

Om det er stor forskjell på økonomien, type en tjener 200.000 og den andre tjener 500.000, så forventer jeg at typen klarer å sette seg inn i min situasjon.

Anonymous poster hash: b3dcb...346

Det er forskjell på å sette seg inn i din situasjon og å forsørge deg, da. Vi lever ikke på 1500-tallet lenger.

Anonymous poster hash: eafc8...42c

[Gjest ms_kwang]

Kjæresten min tjener snær 40k i måneden etter skatt. Jeg står på 15-16k, jeg forventer ikke at han skal bidra til mer, eller kjøpe en haug med ting til meg, men han gjør det uten at jeg spør han om det x)
Kom hjem idag til en stor bukett roser og favoritt konfekten min x)
Og slike ting gjør han bare helt ute av det blå
han syntes at joggeskoene mine begynte å bli så slitte at han kjøpte nye, men fortsatte å gå med de gamle, jeg kaster de ikke før sålene revner *haha* x)

Om jeg nevner at jeg skal møte noen venninner en lørdagsformiddag så gir han meg penger i tilfelle jeg har lyst å shoppe o.O Så langt har jeg spart 16.000kr lol...MEN vi deler jo på boutgifter og slike ting...tror bare det at han har så mye penger på hånd at han ikke helt vet hva han skal med dem xD
Men jeg har alltid vært forsiktig med penger, før eller siden kan det skje noe som koster dyrt

[AnonymBruker]

Om jeg nevner at jeg skal møte noen venninner en lørdagsformiddag så gir han meg penger i tilfelle jeg har lyst å shoppe o.O Så langt har jeg spart 16.000kr lol...MEN vi deler jo på boutgifter og slike ting...tror bare det at han har så mye penger på hånd at han ikke helt vet hva han skal med dem xD

Han gir deg 16.000 til å shoppe for?

40.000 i måneden er ikke mye.

Anonymous poster hash: eafc8...42c

[Pene sko...]

Kjæresten min tjener snær 40k i måneden etter skatt. Jeg står på 15-16k, jeg forventer ikke at han skal bidra til mer, eller kjøpe en haug med ting til meg, men han gjør det uten at jeg spør han om det x)

Kom hjem idag til en stor bukett roser og favoritt konfekten min x)

Og slike ting gjør han bare helt ute av det blå

han syntes at joggeskoene mine begynte å bli så slitte at han kjøpte nye, men fortsatte å gå med de gamle, jeg kaster de ikke før sålene revner *haha* x)

Om jeg nevner at jeg skal møte noen venninner en lørdagsformiddag så gir han meg penger i tilfelle jeg har lyst å shoppe o.O Så langt har jeg spart 16.000kr lol...MEN vi deler jo på boutgifter og slike ting...tror bare det at han har så mye penger på hånd at han ikke helt vet hva han skal med dem xD

Men jeg har alltid vært forsiktig med penger, før eller siden kan det skje noe som koster dyrt

Blir omtrent som meg. Det er sjeldent jeg åpner lommeboken for noen eller kjøper gaver til noen utenfor familie - det er sjeldent at jeg gjør. Men nå som jeg har funnet den ene (klisjeaktig nok), så gir jeg gladelig av egen fri vilje og bidrar etter beste evne, selv om vi ellers fordeler utgifter mest mulig likt. Hun sier at jeg ikke behøver, men jeg kjøper likevel gaver og spanderer kostbare middager fordi jeg har lyst. Jeg vil skjemme henne bort så godt jeg kan.

Ellers er alt fordelt mest mulig 50/50. Vi er der for hverandre.

[Gjest ms_kwang]

Han gir deg 16.000 til å shoppe for?

40.000 i måneden er ikke mye.

Anonymous poster hash: eafc8...42c

nei nei hittil av de pengene han har gitt meg så har jeg spart ALT Altså på 6måneder x)

[Lea2]

Altså.. nå hører det sitatet til i en annen diskusjon (om fordeling av boligkostnader) og er tatt litt ut av sammenhengen, men jeg tror det fortsatt er sånn. Litt avhengig av forholdet. Om man er et par og den som tjener mest har lyst til å gå ut og spise eller dra på en weekendtur og ha med seg kjæresten (som ikke har råd selv), så spanderer man gjerne.

Jeg har sjelden vært borti det personlig, men det har blitt småting som en middag eller lunsj ute eller kino/konsert osv om jeg ikke har følt jeg har råd akkurat da. Jeg er forøvrig ganske kjapp til å spandere tilbake så fort jeg kan... jeg er et dårlig eksempel, men har heller ikke vært i noen forhold der økonomien har vært veldig forskjellig.

[Hettemaake]

Det blir naturlig for oss at jeg betaler mest da jeg har jobb og han er student. For meg blir det helt unaturlig at han skal spise havregrøt hver dag, mens jeg kan gå ut å spise en gang i blant. Vi lever ganske nøkternt siden han bare har stipend og lån, men ønsker jeg å gjøre noe spesielt en dag betaler jeg gladelig for at han kan bli med på det.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det rimelig at den som tjener mer skal bidra mer? Bør det ikke være en selvfølge at man bidrar like mye, og så er pengene som blir igjen utover dette noe man selv velger hva man vil bruke på? Kanskje han har noen dyre hobbyer? Hvorfor skal dama da forvente å bli påspandert?

Hvis hun er så opptatt av penger og materielle goder, hvorfor skaffer hun seg ikke da en jobb som gir henne bedre inntekt, i stedet for å forvente at andre betaler for henne?

Anonymous poster hash: eafc8...42c

I det perfekte samfunn så vil bare fattige mennesker måtte betale skatt. Mens de rike og mektige ikke trenger og betale skatt

Anonymous poster hash: e3f54...fdb