Hva er det damer ønsker ?

[MrBig]

Hei , jeg har vært single nå i 1,5 år , er 39 år har to små barn som bor hos meg sånn ca 50% , jeg er hva man kan si ganske normal, ikke rik / fattig . trener glad i barn , liker å ha det moro etc etc.

Etter å ha vært på diverse forum , og andre arenaer for å se om det finnes noen der så må jeg si at det virker som om mange single damer ønsker å forbli single ?

Man blir så utrolig fort oppfattet som desperat / kjedelig og ingen vil jo leve ett vanlig liv, det kan nesten se ut som om noen forventer at selvrealisering er like naturlig som det å ha en kjernefamilie ? Dvs , det jeg leser om folks reisevaner / forventninger etc..

Er jeg helt på jordet ? Finnes det damer der ute som ønsker å finne seg noen som de vil dele alt med ? eller har det nå blitt så moderne at men skal forbli i date fasen og leve livet under konstant kurtisering ?

Fyr løs !

[AnonymBruker]

Litt på jordet kanskje, jeg er singel men ønsker det du nevner (bare i min aldersgruppe og barnløs). Venninnene mine ønsker også å ha det slik/har det slik. Det du skisserer er kanskje mer vanlig hos damer i storbyene.

Anonymous poster hash: 24ee6...609

[Lea2]

Jeg tror alle single kvinner ville revurdert singellivet om de traff en mann de likte godt. Og jeg er på din alder og har vært singel i 3-4 år uten å egentlig være interessert i et forhold. Etter å ha bodd sammen med et annet menneske i mange, mange år, så er ikke det første jeg tenker på å gå inn i et nytt forhold. Jeg vil heller være singel og fri, enn å gå inn i et forhold jeg ikke tror på.

Derfor kan det ta litt lengre tid før man våger å satse på nytt. Men selv om man trives som singel, så betyr ikke det at man aldri ønsker seg en partner eller ikke er åpen for et forhold om man treffer den rette.

[Genesis]

Hei , jeg har vært single nå i 1,5 år , er 39 år har to små barn som bor hos meg sånn ca 50% , jeg er hva man kan si ganske normal, ikke rik / fattig . trener glad i barn , liker å ha det moro etc etc.

Etter å ha vært på diverse forum , og andre arenaer for å se om det finnes noen der så må jeg si at det virker som om mange single damer ønsker å forbli single ?

Man blir så utrolig fort oppfattet som desperat / kjedelig og ingen vil jo leve ett vanlig liv, det kan nesten se ut som om noen forventer at selvrealisering er like naturlig som det å ha en kjernefamilie ? Dvs , det jeg leser om folks reisevaner / forventninger etc..

Er jeg helt på jordet ? Finnes det damer der ute som ønsker å finne seg noen som de vil dele alt med ? eller har det nå blitt så moderne at men skal forbli i date fasen og leve livet under konstant kurtisering ?

Fyr løs !

At man driver litt "selvrealisering" i datingfasen er jo bare naturlig. Det er da tiden er for hotellbesøk, konserter, og opplevelser sammen. Trenger ikke være 7 summits lissom, men de fleste damer ønsker nok litt mer spenning i begynnelsen enn tre dater på Lorrys, for deretter å sige ned i sofakroken til senkveld sammen. Noen synes sikkert også det er helt ok, men jeg har inntrykk av at mange ønsker å føle at de blir tatt litt med storm, om det så bare er de første månedene.

Det kommer jo litt an på hvordan du presenterer deg, du har helt sikker spennende interesser og synspunkter, og disse bør du fronte på en god måte. Om du så elsker poesi eller frimerker, er det viktigste at du får frem hva som betyr noe i ditt liv. Jeg tror mange ser seg lei på "stabil jobb, trygg økonomi, liker å reise, og trener 3 ganger i uka"-typene. Det er liksom så lite personlighet der. Har du sterke meninger om ting, front dem med hele din sjel, kvinner liker folk som tør å stå for noe, selv om de ikke er enige. Alt som kan gå under betegnelsen "nøytral" er egentlig drepen for romantisk interesse.

[Lea2]

Jeg er ikke helt enig i det "tatt med storm" faktisk. For meg hadde det vært mer attraktivt med en mann som var rolig og stabil og ikke presset og stresset, men det er helt individuelt. Jeg forbinder sånne hodestups forelskelser og stormer med noe som plutselig går over og menn som gjerne er ute etter bare litt moro eller som blir en gedigen nedtur etter den først tiden. Mens om det får ta sin tid, så føler jeg meg tryggere.

For meg er det også helt andre ting enn jobb, utseende, bolig, barn og sånt som teller. Jeg må komme godt overens med personen, le masse og føle meg komfortabel i hans selskap. Samt at man har samme syn på livet generelt og stort sett samme mål (unntak på dette finnes). Og det er kanskje derfor det tar tid også... ettersom det ikke kan måles i penger, høyde, hunkfaktor og doktorgrader.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg vet da søren. Jeg har vært singel lenge, men tror nok at jeg en dag finner en mann som passer for meg. Blir litt glad bare av å tenke på det!

[MrBig]

At man driver litt "selvrealisering" i datingfasen er jo bare naturlig. Det er da tiden er for hotellbesøk, konserter, og opplevelser sammen. Trenger ikke være 7 summits lissom, men de fleste damer ønsker nok litt mer spenning i begynnelsen enn tre dater på Lorrys, for deretter å sige ned i sofakroken til senkveld sammen. Noen synes sikkert også det er helt ok, men jeg har inntrykk av at mange ønsker å føle at de blir tatt litt med storm, om det så bare er de første månedene.

Det kommer jo litt an på hvordan du presenterer deg, du har helt sikker spennende interesser og synspunkter, og disse bør du fronte på en god måte. Om du så elsker poesi eller frimerker, er det viktigste at du får frem hva som betyr noe i ditt liv. Jeg tror mange ser seg lei på "stabil jobb, trygg økonomi, liker å reise, og trener 3 ganger i uka"-typene. Det er liksom så lite personlighet der. Har du sterke meninger om ting, front dem med hele din sjel, kvinner liker folk som tør å stå for noe, selv om de ikke er enige. Alt som kan gå under betegnelsen "nøytral" er egentlig drepen for romantisk interesse.

Ok , blir jo veldig lett å bli oppfattet som staut & traus når man tar opp slikt , men det jeg kansje sikter mot er om menn i større grad enn kvinner ønsker ett familie forhold enn kvinner gjør, og da snakker jeg typisk om mennesker som har brutt ut av lengre forhold og begir seg ut på date arenaen igjen.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg liker i alle fall at han har kommet seg godt ovenpå etter siste brudd. Menn som er i knestående er ikke attraktivt for meg. Mange damer liker å "redde" slike menn og tilbyr mer enn gjerne hele seg for et familieliv.

[Lea2]

Jeg tror.. og har erfart.. at menn ofte kaster seg ut i det litt raskere og litt mer aktivt enn kvinner. Kanskje spesielt når de er voksne (35+) og kanskje har et ekteskap eller et lengre forhold bak seg. For meg hadde det vært (nesten) uaktuelt å gå inn i et forhold det første året og muligens også det andre, mens min eks var godt innarbeidet i nytt forhold etter et år og samboer kort tid etter.

Aner ikke hvorfor det gjerne blir sånn, men det kan jo hende at litt av det gamle kjønnsrollemønsteret sitter igjen hos mange? Og det gjelder selvfølgelig ikke alle heller. Jeg har bare sett at mange menn er mer åpne, villige og ivrige etter å finne seg en partner etter kortere tid enn kvinnlige bekjente. Det kommer jo også i stor grad an på om man treffer den rette og når

[MrBig]

Jeg liker i alle fall at han har kommet seg godt ovenpå etter siste brudd. Menn som er i knestående er ikke attraktivt for meg. Mange damer liker å "redde" slike menn og tilbyr mer enn gjerne hele seg for et familieliv.

Det kan jeg godt forstå , ingen liker å ta over andres arbeid for å si det slik.

[Genesis]

Ok , blir jo veldig lett å bli oppfattet som staut & traus når man tar opp slikt , men det jeg kansje sikter mot er om menn i større grad enn kvinner ønsker ett familie forhold enn kvinner gjør, og da snakker jeg typisk om mennesker som har brutt ut av lengre forhold og begir seg ut på date arenaen igjen.

Det tror jeg kommer helt an på barn. Ønsker hun flere barn, eller ikke. Er hun komfortabel ved tanken på å være reservemamma for dine barn hvis hun helst ønsker egne? Kanskje hun ikke ønsker barn i livet sitt overhode, eller at hun ønsker et familieliv, men da kun med en som ikke har barn fra før. Mange varianter.

I ditt tilfelle kan jeg se for meg at enkelte vegrer seg for å gå inn i et forhold med en 40-åring med to SMÅ barn, da dette betyr at de kommer til å være reservemamma i overskuelig fremtid. Noe det er forståelig mange ikke ønsker. Andre igjen kan synes det er helt greit.

[MrBig]

Jeg tror.. og har erfart.. at menn ofte kaster seg ut i det litt raskere og litt mer aktivt enn kvinner. Kanskje spesielt når de er voksne (35+) og kanskje har et ekteskap eller et lengre forhold bak seg. For meg hadde det vært (nesten) uaktuelt å gå inn i et forhold det første året og muligens også det andre, mens min eks var godt innarbeidet i nytt forhold etter et år og samboer kort tid etter.

Aner ikke hvorfor det gjerne blir sånn, men det kan jo hende at litt av det gamle kjønnsrollemønsteret sitter igjen hos mange? Og det gjelder selvfølgelig ikke alle heller. Jeg har bare sett at mange menn er mer åpne, villige og ivrige etter å finne seg en partner etter kortere tid enn kvinnlige bekjente. Det kommer jo også i stor grad an på om man treffer den rette og når

Jeg opplever det også slik, men det er så lett å oppfattes som desperat . Jeg skal innrømme at jeg savner å ha noen å komme hjem til, og alt det som følger med der. Men jeg føler at hvis man mener sånt så blir man fort stemplet som kjedelig / traus og/eller desperat og det som verre er

[Lea2]

Jeg opplever det også slik, men det er så lett å oppfattes som desperat . Jeg skal innrømme at jeg savner å ha noen å komme hjem til, og alt det som følger med der. Men jeg føler at hvis man mener sånt så blir man fort stemplet som kjedelig / traus og/eller desperat og det som verre er

Jeg tror ikke jeg hadde oppfattet noen som desperat om de ikke ga inntrykk av å være desperate (væremåte). Og da snakker jeg om det å være for mye på i starten og gå frem altfor raskt. For eksempel å foreslå samboerskap etter et par måneder eller å planlegge julefeiring selv om det bare er april.. etter kort tids bekjentskap.

Kjedelig tror jeg det skal mye til om en person blir stemplet som, om man først kommer godt overens og har felles interesser etc. og traut er for meg et positivt ladet ord egentlig.