har jeg mistet følelsene for ham?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer igjennom 4 år, har det egentlig helt fint, han er den snilleste mannen en kvinne kan ha. (omtenksom, ryddig, handy, og ikke av den sjalu typen, men passer alikevel på når du er på byen)
Ikke så værst å se på (selv om han har lagt seg litt ut, spesielt på magen)

Er flink med komplementer og innvolverer meg i det meste.
Å bo i lag med han går helt fint, vi har god tone og lite krangling, finner løsninger på det meste som beggen kan leve fint med.
Når jeg var vekke fra han i 2 uker, så savnet jeg ham helt vannvittig.
Men når jeg er vekke på jobben i noen dager, eller han er vekke på sin jobb, så synes jeg det er deilig og nyter alene tiden, uten å ofre han en tanke.
Jeg sover bedre når han ikke er her.

Jeg har litt problemer med å tolke hva jeg egentlig føler her, er det slik et samboer par skal ha det etter noen år? er dette normalt? eller prøver kroppen å fortelle meg noe?

Tileggsinfo: fra jeg slo opp med forige kjæresten min, til jeg ble i lag med min nåværende, så gikk det bare noen få mnd, jeg var egentlig ikke på jakt, men han greide å sjarmere meg inn i et forhold, føler kansje jeg fikk litt liten tid for meg selv der.

Anonymous poster hash: 76cb8...e63

[ekkoet]

Jeg synes det er normalt. Jeg har vært samboer i 8 år, nå gift, og med kone og 2 barn nyter jeg tiden jeg har alene. Det er også denne tiden som får meg til å sette større pris på tiden vi er sammen.

[AnonymBruker]

Det hørtes ut som du har en "perfekt" samboer. Jeg tror du vil angre hvis du gjør det slutt... "man vet ikke hva man har før man har mistet det"

Prøv heller å gjøre noe nytt med hverandre! Eller gjør noe spennende hver for dere. Reis for eksempel bort med en venninne og la deg selv kjenne på savnet etter han. Når man har vært sammen så lenge og ting generelt går bra, så kan det fort bli litt lite spenning og da begynner man å tenke. Men dere trenger bare å piffe opp spenninga litt og slå nye gnister! :D

Anonymous poster hash: 184ca...4a2

[AnonymBruker]

Ja han er egentlig så perfekt som du kan få en mann.
Men jeg føler konstant dårlig samvittighet, for at jeg ikke klarer å gi han den kjærligheten jeg føler han fortjener.
Hver gang han kommer inn i et rom hvor jeg er, så ser jeg at han lyser opp, smilet kommer automatisk frem på han, og det er allti et kyss å få, i denne situasjonen føler jeg bare oppgitthet og irritasjon på med selv....

I tilegg tenner jeg lite på ham, jeg har alltid vært et seksuelt menneske og kan fint ha sex så og si hver dag, men nå har jeg liksom aldrig lyst på, og ofte gjør jeg det, bare for å tilfredstille ham.

Hva foreslår dere vi kan finne på?
Vi har nettopp vært på reise i lag, og turen var helt fin den..... men den var liksom bare fin, jeg fikk ikke frem den gleden jeg ser i han hver dag.

Anonymous poster hash: 76cb8...e63