Jeg hater virkelig å være betatt/forelska...

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke sånne følelser, jeg liker ikke å savne noen, liker ikke å være betatt/forelska.

Jeg blir bare lettere sinnsvak av det.

Jeg takler det virkelig ikke. :/ Jeg får ikke sove, bare tenker på personen hele tiden, savner personen o.s.v.

Får litt panikk faktisk, og får lyst å ta livet av meg selv (ja, jeg er rar. Og til moderatorne: vær så snill, Ikke steng tråden bare fordi jeg skrev det. Er ikke en sånn tråd)

Noen andre som har det på samme måten?

Jeg skulle ønske jeg bare kunne nyte det sånn som normale folk.

Anonymous poster hash: ccd43...d77

[AnonymBruker]

Hehe, det høres ut som min første orgasme.

Anonymous poster hash: 7acce...15d

[Libertas]

Jeg hadde det også slik. Jeg nøyt det ikke i det hele tatt i begynnelsen, nå når jeg er sammen med fyren så koser jeg meg faktisk med disse følelsene

[Chouchou]

Haha...

Hvis du ikke hadde hatt noen å savne, hadde dagen vært litt kjedeligere. Så sett pris på det!

[AnonymBruker]

Hvis du ikke hadde hatt noen å savne, hadde dagen vært litt kjedeligere. Så sett pris på det!

Nåja. Jeg synes ikke det er noe stas og å sette pris på. Jeg blir bare deprimert av det.

Livet var mye bedre før jeg ble forelska...

Jeg har det bare fint når jeg er sammen med henne (jeg er lesbisk). Men når jeg kommer hjem igjen blir jeg bare helt nervevrak og savner henne og sånn, og det etter bare 2 dater. :/

Anonymous poster hash: ccd43...d77

[Kyary Pamyu-Pamyu]

Er ikke gøy å være betatt.

Endret 9. desember 2013 av Kyary Pamyu-Pamyu

[Knirke]

Jeg liker det helt til jeg innser at jeg aldri kommer til å få personen... Og så er helvetet i gang!

Men ja, det er en risiko jeg er villig til å leve med, hvis muligheten for å bli gjensidig forelsket finnes der ute