Han er så tilbakeholden

[AnonymBruker]

Møtte en fyr i sommer som jeg i det siste har begynt å holde på med. Jeg har likt han godt fra første gang jeg møtte han, men vi har bare vært venner helt til nå for noen uker siden. Vi hadde vært på byen sammen, og da sa han til meg at han liker meg veldig godt, og har gjort det en stund. Siden har vi møttes jevnlig. Flørter, kysser og koser, men snakker aldri om "oss.."

Er alltid jeg som tar initiativet til å møtes, selv om han pleier å gi uttrykk for at han vil møte meg igjen snart. Han er en mystisk fyr, og virker litt tilbakeholden. Snakker ikke så mye om seg selv, og vi har sjeldent "dype" samtaler. Jeg vet ikke.. Virker bare så "kunstig." Jeg selv holder automatisk litt igjen når han er så tilbakeholden. Redd for å virke for innpåsliten. Han kan virke litt likegyldig, og det gjør at jeg blir litt usikker på hvor godt han egentlig liker meg.

Hva tror dere? Trenger han bare litt tid på å åpne seg mer/slippe seg løs? Noen som har erfaring med dette? Noen råd og synspunkter å komme med?

Setter pris på tilbakemeldinger

Anonymous poster hash: e26d2...389

[AnonymBruker]

Han hørtes ikke så veldig interessert ut.

Anonymous poster hash: 05cc0...7ad

[AnonymBruker]

Han hørtes ikke så veldig interessert ut. Anonymous poster hash: 05cc0...7ad

Godt mulig, men samtidig virker han interessert. Merker stor forskjell på han nå fra da vi bare var venner.. Han er "one of a kind" - en "type" gutt jeg aldri har vært borti før.

Han tar ofte kontakt, gir meg stadig komplimenter, kysser meg, "tar" på meg.. Men jeg vet at han har hatt det tøft i det siste, og har det også tungt - selv om han ikke er flink til å vise det.

Liker å tro at han bare er litt sjenert og tilbakeholden, og kanskje redd for å bli såret. Usikker..

TS

Anonymous poster hash: e26d2...389

[Singha]

Jeg blir beskrevet som tilbakeholden/privat. Og det av de jeg deler det meste med. Jeg tipper han er sjenert og usikker på hvor mye av det han tenker på er interessant for deg.

Hva med å hjelpe dere begge og pushe grensene?

[AnonymBruker]

Jeg blir beskrevet som tilbakeholden/privat. Og det av de jeg deler det meste med. Jeg tipper han er sjenert og usikker på hvor mye av det han tenker på er interessant for deg.

Hva med å hjelpe dere begge og pushe grensene?[/quote

Ja, kan godt hende at han bare er sånn. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal "pushe grensene." Jeg selv er en veldig åpen person, og jeg føler at han vet veldig mye om meg. Private ting. Vet jo litt om han også, men føler ikke at jeg kjenner han _godt_ sånn sett - da han ikke snakker så veldig mye om privatlivet sitt.

TS

Anonymous poster hash: e26d2...389

[Singha]

Har du spurt ham? Jeg forteller ikke veldig mye om mitt privatliv utenom fforespørsel. Faller meg ikke inn at noen skulle være interessert, men jeg blir glad om andre viser interesse og spør (konkrete spørsmål, ikke bare "gjort på i helga").

[AnonymBruker]

Godt mulig, men samtidig virker han interessert. Merker stor forskjell på han nå fra da vi bare var venner.. Han er "one of a kind" - en "type" gutt jeg aldri har vært borti før.

Han tar ofte kontakt, gir meg stadig komplimenter, kysser meg, "tar" på meg.. Men jeg vet at han har hatt det tøft i det siste, og har det også tungt - selv om han ikke er flink til å vise det.

Liker å tro at han bare er litt sjenert og tilbakeholden, og kanskje redd for å bli såret. Usikker..

TS

Anonymous poster hash: e26d2...389

Kan høres litt ut som meg selv nesten, så kan svare raskt.

Slik som det virker ut i fra det du sier, så er det en kar som har en ganske god feeling på hvordan han skal behandle deg, hva du liker, når han skal gå for kysset, hvordan han skal flørte osv. Samtidig sier du det at han har hatt en ganske tøff periode i det siste. Jeg har i grunn hatt det mye på samme måten selv og det er nok mer enn en som ville ha beskrevet meg som litt mystisk, om enn veldig hyggelig.

Sannsynligvis ligger nok det meste bak det at han er litt tilbakeholden i den tøffe perioden han har vert i gjennom. Dersom han for eksempel har hatt dårlig økonomi kan det ha gått ut over fritiden hans ganske hardt, for eksempel ved at han ikke har brukt så mye tid med andre, ikke har gjort så mye i det siste, og derfor heller ikke har så mye å snakke om. Slik har jeg det selv for tiden i alle fall, og når jeg har lite å si liker jeg best å fokusere på andre. Så om du snakker mye kan det hende det er helt greit, for ham er det nok komfortabelt å ha noen å finne på noe med, noen å være sosial med mens ting blir litt bedre. Og etter hvert som det blir bedre vil han også komme tilbake til "den gode gamle", hvis han feks har lite sosial kontakt for tiden han han gjerne ikke så mange historier å komme med. Men hvis han begynner å være mer sosial igjen, så vil han gjerne ha mer å si både om egne opplevelser og seg selv.

Hvis du ønsker å fortsette tror jeg egentlig bare du skal være deg selv. Gi ham litt mer tid så kan det godt hende det ordner seg av seg selv.

Anonymous poster hash: 07b3f...c38

[AnonymBruker]

Først og fremst, tusen takk for tilbakemeldinger!

Han har hatt det veldig tøft, og har det nok tøft fremdeles (selv om det ikke vises på han), og det er fult forståelig. Ganske tøffe greier han går igjennom (uten å gå noe mer innpå det). Siden det er ganske "alvorlige" ting, har jeg vært litt redd for å spørre. "Hva om han ikke vil snakke om det?" Skal sies at han virker utrolig sterk. At han klarer å virke såpass "normal" oppi alt, skjønner jeg ikke helt.

Ja, jeg får bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Skulle ønske at han viste litt mer interesse enn det han gjør, men kanskje er han bare treig(?) Brukte jo flere uker på å si til meg at han likte meg, selv om han sa han hadde likt meg en god stund. Hehe.

Innrømme at jeg er litt redd for å bli såret, men hey, noen sjanser må man jo ta? Har jo trossalt bare holdt på noen uker, så mulig den "snakke-om-oss" delen kommer etterhvert

TS

Anonymous poster hash: e26d2...389

[AnonymBruker]

En ting til.. Skal jeg fortsette å ta initiativet til å møtes? Jeg tror han VIL møte meg siden han ofte sier at jeg må si fra neste gang jeg vil finne på noe. Han er bare ikke så flink til å spørre om vi skal møtes da og da.. Det er det stort sett jeg som tar initiativet til. Synes det er greit, men vil ikke virke "desperat." Spør han heller ikke ofte. Kanskje 1-2 ganger i uka.

Skal jeg la han ta intiativet til det neste gang? Eller vil det da virke som at jeg ikke er interessert lengre siden det er jeg som pleier å gjøre det? Han sier alltid ja når jeg vil avtale møter..

Gah, lenge siden jeg har "deitet" merker jeg..

TS

Anonymous poster hash: e26d2...389