Var utro, ble tilgitt.

[AnonymBruker]

Har gått nesten 2 år, med opp (og noen nedturer). Jeg har ikke gjort noe "dumt" som tilsier at tilliten skal være ytterligere svekket/ men allikevel er alt et hel****! Blir så deppa og sliten av dette, vet ikke hva jeg skal gjøre snart...

Angrer som en gal på idiotien jeg har gjort, men får ikke gjort annet enn å straffe meg selv (psykisk, jeg er ingen god person). Får ikke dra å møte venner, eller jeg får jo- men da skal han helst være med, og passer ikke det blir han grinete og sur. Om jeg har en naturlig, dårlig dag er han helt sikker på at jeg er utro igjen :-(

Er alt håp ute ? Kan tilliten aldri bygges opp igjen, selv om han bestemte seg for å gi meg en sjans til?

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[AnonymBruker]

Du må gi han tid. At du har vært utro er jævligt ømt for han, det var du som gjor det, ikke han, gi han tid vist det er han du elsker. Og forstå han, se det fra hans side!

Anonymous poster hash: 32279...e58

[AnonymBruker]

2 år er lenge, kjæresten din har klart og tilgi noe jeg aldri hadde klart. nu er det opptil deg å redde forholdet, gjør det som må, gjerne unngå å få nye guttevenner (det skaper tvil).

Ja du har vært en bitch å han har gitt deg sin tilgivelse, så vær 100% åpen om du ikke er det?

Ikke skjul facebook, sms, telefon, tilbakehold informasjon, ikke vær tilbakeholdene, la han få vite alt om en samtale mellom deg å en annen gutt før han finner ut av det også videre.

Hvis du vil vie ditt liv til han, så vie det virtuelle å det sosiale

Anonymous poster hash: 78db6...f24

[AnonymBruker]

Du må gi han tid. At du har vært utro er jævligt ømt for han, det var du som gjor det, ikke han, gi han tid vist det er han du elsker. Og forstå han, se det fra hans side!

Anonymous poster hash: 32279...e58

Jeg forstår, misforstå meg ikke der! Jeg prøver så godt jeg kan.. Men hvor mange år til skal jeg straffe meg selv??? Jeg er på vei til å bli sprø- alt jeg sier, alt jeg gjør

blir feil. Uansett føles det som nå er jeg kommet dit, at jeg skal slutte å involvere meg noe som helst i sønnen og bedriften hans. Det får bli hans opplegg, for hver gang jeg prøver å hjelpe til med noe er jeg bare "negativ og prøver å ta han".

Men i dette innlegget virker jeg jo så negativ og ute etter han og hans som han vil ha det til....... (Ja, har en fryktelig dårlig dag! Sorry :-) )

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[AnonymBruker]

2 år er lenge, kjæresten din har klart og tilgi noe jeg aldri hadde klart. nu er det opptil deg å redde forholdet, gjør det som må, gjerne unngå å få nye guttevenner (det skaper tvil).

Ja du har vært en bitch å han har gitt deg sin tilgivelse, så vær 100% åpen om du ikke er det?

Ikke skjul facebook, sms, telefon, tilbakehold informasjon, ikke vær tilbakeholdene, la han få vite alt om en samtale mellom deg å en annen gutt før han finner ut av det også videre.

Hvis du vil vie ditt liv til han, så vie det virtuelle å det sosiale

Anonymous poster hash: 78db6...f24

Jeg har ingen guttevenner, de er vekk for lengst (før all den dritten her skjedde forsåvidt). Har åpenhet på det meste, men im jeg glemmer å si den minste detalj om hva jeg skal eller Har gjort er kvelden hans ødelagt- og jeg spises opp av anger i en uke etterpå.

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[~white lady~]

kanskje det er på tide å gå videre?

Du sier han har tilgitt deg, men han holder deg fast som en fugl i bur. Hadde ikke jeg orket...

[AnonymBruker]

Jeg har ingen guttevenner, de er vekk for lengst (før all den dritten her skjedde forsåvidt). Har åpenhet på det meste, men im jeg glemmer å si den minste detalj om hva jeg skal eller Har gjort er kvelden hans ødelagt- og jeg spises opp av anger i en uke etterpå.

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

Og han er såklart velkommen til å være med på alt jeg gjør som ikke er jobbrelatert , men om han ikke kan pga barn osv får jeg dra under tvil-

Han har forresten vært utro mot meg han også, i den samme perioden jeg var dum, selv om det ikke forsvarer idiotien min.. Og ja, jeg har lært!!!

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[waco]

Jeg forstår, misforstå meg ikke der! Jeg prøver så godt jeg kan.. Men hvor mange år til skal jeg straffe meg selv??? Jeg er på vei til å bli sprø- alt jeg sier, alt jeg gjør

blir feil. Uansett føles det som nå er jeg kommet dit, at jeg skal slutte å involvere meg noe som helst i sønnen og bedriften hans. Det får bli hans opplegg, for hver gang jeg prøver å hjelpe til med noe er jeg bare "negativ og prøver å ta han".

Men i dette innlegget virker jeg jo så negativ og ute etter han og hans som han vil ha det til....... (Ja, har en fryktelig dårlig dag! Sorry :-) )

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

Du kan begynne å fortelle hvorfor du var utro forrige gang? Da kanskje du også kan kurere din egen trang til utroskap og etterpå fornektelser?

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg på dialekt.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg var dum nok å snakke med noen over telefonen, kun telefonen. Å det endte med at han ble så sint på meg. Han sier han har tilgitt meg, men han har problemer med å slippe meg løs blant mine venner. Fikk nesten ikke lov til å dra på jentetur til Sverige før han begynte å tro det at det skulle være bilen full av gutter. Endte med at jeg nesten ikke dro! Jeg sliter med meg selv hver eneste dag. Men det er nok straffa mi. Jeg har så vond følelse i meg, føler jeg ikke er bra nok for han og føler det at han skal gå fra meg hvert sekund. Men jeg har ikke noe å klage over hvor mye han har gått igjennom før det skjedde.

Eneste vi kan gjøre er å vente på at han tilgir oss ordentlig. Men jeg forstår han veldig! Tror jeg hadde vært sånn selv hvis det var sånn. Men han har et veldig godt forhold til exen sin og de andre venninnene sine. Men han ser ikke på det som problematisk når han skriver over facebook at ho skal få kos av han og de savner hverandre (altså xen) og sånt. Men det ser jeg som bare uskyldig. Er ikke noe jeg går å tenker på hele tiden.

Anonymous poster hash: 3bb57...4b4

[AnonymBruker]

Du kan begynne å fortelle hvorfor du var utro forrige gang? Da kanskje du også kan kurere din egen trang til utroskap og etterpå fornektelser?

Jeg vil helst slippe å skrive her hvorfor jeg endte med å være utro, og det er ikke noe jeg er stolt av, og ikke noe som kommer til å skje igjen for min del! Jeg har ingen trang til å være utro, og det er såvidt jeg og kjæresten min vet heller ingen fornektelse av det som har skjedd..

Jeg var dum, og klar til å ta konsekvensen av det- men han ville gi meg en sjans til. Så skjønner nå at jeg er dømt til å leve i et psykisk helvete med meg selv, for å leve med mannen i mitt liv

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg var dum nok å snakke med noen over telefonen, kun telefonen. Å det endte med at han ble så sint på meg. Han sier han har tilgitt meg, men han har problemer med å slippe meg løs blant mine venner. Fikk nesten ikke lov til å dra på jentetur til Sverige før han begynte å tro det at det skulle være bilen full av gutter. Endte med at jeg nesten ikke dro! Jeg sliter med meg selv hver eneste dag. Men det er nok straffa mi. Jeg har så vond følelse i meg, føler jeg ikke er bra nok for han og føler det at han skal gå fra meg hvert sekund. Men jeg har ikke noe å klage over hvor mye han har gått igjennom før det skjedde.

Eneste vi kan gjøre er å vente på at han tilgir oss ordentlig. Men jeg forstår han veldig! Tror jeg hadde vært sånn selv hvis det var sånn. Men han har et veldig godt forhold til exen sin og de andre venninnene sine. Men han ser ikke på det som problematisk når han skriver over facebook at ho skal få kos av han og de savner hverandre (altså xen) og sånt. Men det ser jeg som bare uskyldig. Er ikke noe jeg går å tenker på hele tiden.

Anonymous poster hash: 3bb57...4b4

Huff, leit du har det sånn - og kjenner følelsen. :-( jeg har i utgangspunktet ikke behov for noe alenetid, men syns det er leit at jeg må avlyse gang på gang fordi han ikke kan være med på noe, og jeg ikke orker å få den klumpen i magen om at han er potte sur når jeg kommer hjem...

Flagger ut, melder meg av og blir en enda mer asosial møkk resten av livet :-'( og det er vel fortjent!!

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[Edvarda]

Jeg synes at dersom man "tilgir" utroskap, så må den som tilgir også jobbe med å gjøre nettopp det! Å tilgi betyr ikke å sette noen inn i årelang soning for sin synd, men å vise den som syndet fornyet tillit fordi man gjerne vil leve videre sammen. Selvsagt kan man være sint og fortvilet og alt det, men man skal ikke straffe andre på denne måten. Da får man heller kutte (noe jeg tror blir resultatet til slutt likevel, at synderen ikke orker mer, eller hevneren likevel ikke får hevnet seg nok).

Det må være full åpenhet med tanke på digital kommunikasjon og hvor man er og hvem man treffer, men derfra og ut må faktisk den som velger å tilgi også bidra med tillit og velvilje.

[AnonymBruker]

Jeg synes at dersom man "tilgir" utroskap, så må den som tilgir også jobbe med å gjøre nettopp det! Å tilgi betyr ikke å sette noen inn i årelang soning for sin synd, men å vise den som syndet fornyet tillit fordi man gjerne vil leve videre sammen. Selvsagt kan man være sint og fortvilet og alt det, men man skal ikke straffe andre på denne måten. Da får man heller kutte (noe jeg tror blir resultatet til slutt likevel, at synderen ikke orker mer, eller hevneren likevel ikke får hevnet seg nok).

Det må være full åpenhet med tanke på digital kommunikasjon og hvor man er og hvem man treffer, men derfra og ut må faktisk den som velger å tilgi også bidra med tillit og velvilje.

Tusen takk for et velskrevet innlegg. Det hjalp faktisk veldig, selv om jeg enn så lenge er innstilt på å bli med han- måtte bare ha en fustrasjonsutblåsning her i går...

Ts

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[Jolene]

Enig med Edvarda. Dersom man tilgir utroskap i et forhold må man også kunne legge utroskapen bak seg. Fra det du skriver virker det ikke til at han har gjort det. Det gir deg to valg:

1) Fortsette forholdet, men med at du kommer til å knekke helt snart

2) Ikke fortsette forholdet.

Jeg hadde personlig valgt nummer to. At noen tilgir at partner bryter de reglene som er satt av begge parter betyr det at begge har noe å jobbe med. Det er ikke slik at den utro parten er den eneste som kan redde forholdet, men begge må samme gjøre en innsats for å få det til å fungere. Ved å bygge opp tillit og kommunikasjon sammen. Har man ikke de to viktige grunnsteinene i et forhold er man ute på dypt vann.

[AnonymBruker]

Enig med Edvarda. Dersom man tilgir utroskap i et forhold må man også kunne legge utroskapen bak seg. Fra det du skriver virker det ikke til at han har gjort det. Det gir deg to valg:

1) Fortsette forholdet, men med at du kommer til å knekke helt snart

2) Ikke fortsette forholdet.

Jeg hadde personlig valgt nummer to. At noen tilgir at partner bryter de reglene som er satt av begge parter betyr det at begge har noe å jobbe med. Det er ikke slik at den utro parten er den eneste som kan redde forholdet, men begge må samme gjøre en innsats for å få det til å fungere. Ved å bygge opp tillit og kommunikasjon sammen. Har man ikke de to viktige grunnsteinene i et forhold er man ute på dypt vann.

Begynner å se dette selv også, men skal i det en liten sjanse til først. Er midt i eksamensstress nå, så nervene er litt tynnslitte i tillegg.. Det gjør at "bildet" mitt muligens ikke tenker helt riktig :-) men ... Blir tøft..og håper hodet mitt letter litt når eksamen er over..... tusen takk alle sammen!!

Anonymous poster hash: 5fca0...adc

[frøkna]

Jeg tror ikke forholdet vil bli som det var igjen.. Du er kanskje tilgitt, men han vil aldri glemme. Du vil alltid ha dette hengende over deg i dette forholdet. Krangler dere skal du ikke se bort i fra at han slenger det i trynet ditt og vil alltid ha trumfkortet siden du har gjort dette..

[Gjest RockOn]

Hvis ene parten er utro og begge er enig om å prøve, så kan man inne straffe seg selv/den andre for resten av livet.

Du var dum, men man skal vel strengt tatt ikke bli straffet resten av livet for det?

[AnonymBruker]

Tror ikke man glemmer utroskap så lett. Han har tatt deg inn i varmen igjen (og du har gjort det samme siden han også var utro i samme periode), men han har ikke glemt det som skjedde og sånne ting er vanskelig å glemme helt...

Dere bør jobbe med kommunikasjon og tillitproblemene.

Har vært i samme situasjon, vi hadde begge en ons i starten av forholdet, og følte at jeg ofte var på vakt for å unngå videre sjalusi fra hans side, f.eks. passet jeg på å sende meldinger, fortelle hvem som ringte og hvem som sendte sms. Jeg var altså selv usikker og ville gi han grunnlag til null mistanke. Ofte følte jeg meg litt dumsnill over at jeg ikke var litt mer kostbar, men å spille kostbar har aldri vært min greie. Selv ikke når han tok hevn ett år etterpå, men da klarte jeg ikke møte han på par måneder, og har på følelsen av at jeg dyttet han i en annens armer siden jeg kanskje opplevdes som veldig envis og selvstendig til tross for mine forsikringer.

Han prøvde å ta opp det som hadde skjedd når han var utro igjen, men jeg sa at fortid er fortid, skal vi gå videre sammen må vi legge det bak oss, vi kan ikke endre det som har vært og har bare dagen i dag og fremtiden.

Dessverre hadde vi ikke noen fremtid sammen. Han døde brått og uventet og jeg angrer ikke på at den siste tiden vi fikk dele sammen ikke var preget av mistillit og konflikter. I stedet ville vi satse på hverandre og en fremtid i fellesskap.

Jeg skriver ikke dette for at ts skal føle seg forpliktet til å bli i forholdet, men kanskje for å si at hun bør ta en prat om den mistilliten hun føler seg utsatt for av sin samboer.

Anonymous poster hash: 2c413...c3a

[MrUtdannet]

Tror ikke man glemmer utroskap så lett. Han har tatt deg inn i varmen igjen (og du har gjort det samme siden han også var utro i samme periode), men han har ikke glemt det som skjedde og sånne ting er vanskelig å glemme helt...

Dere bør jobbe med kommunikasjon og tillitproblemene.

Har vært i samme situasjon, vi hadde begge en ons i starten av forholdet, og følte at jeg ofte var på vakt for å unngå videre sjalusi fra hans side, f.eks. passet jeg på å sende meldinger, fortelle hvem som ringte og hvem som sendte sms. Jeg var altså selv usikker og ville gi han grunnlag til null mistanke. Ofte følte jeg meg litt dumsnill over at jeg ikke var litt mer kostbar, men å spille kostbar har aldri vært min greie. Selv ikke når han tok hevn ett år etterpå, men da klarte jeg ikke møte han på par måneder, og har på følelsen av at jeg dyttet han i en annens armer siden jeg kanskje opplevdes som veldig envis og selvstendig til tross for mine forsikringer.

Han prøvde å ta opp det som hadde skjedd når han var utro igjen, men jeg sa at fortid er fortid, skal vi gå videre sammen må vi legge det bak oss, vi kan ikke endre det som har vært og har bare dagen i dag og fremtiden.

Dessverre hadde vi ikke noen fremtid sammen. Han døde brått og uventet og jeg angrer ikke på at den siste tiden vi fikk dele sammen ikke var preget av mistillit og konflikter. I stedet ville vi satse på hverandre og en fremtid i fellesskap.

Jeg skriver ikke dette for at ts skal føle seg forpliktet til å bli i forholdet, men kanskje for å si at hun bør ta en prat om den mistilliten hun føler seg utsatt for av sin samboer.

Anonymous poster hash: 2c413...c3a

Sukk.

Hadde som mål å være mest mulig kverulant her inne, men dette innlegget ga meg tårer i øynene.

Ønsker deg all lykke til i livet, og håper mange leser innlegget ditt, og tenker seg om én ekstra gang, før de gir slipp på noe som kan bli et nydelig liv sammen.

Kommunikasjon,tro, vilje og åpenhet - gresset er ikke nødvendigvis så mye grønnere på den andre siden.