Til du som ikkje gledar deg til jul...

[Emas]

Eg lurer på kvifor du, som ikkje gledar deg til jul/ ikkje bryr deg om jul føler det slik?

Er det Dårlige erfaringar? Den sosiale biten? Presset med julegåver? Eller andre faktorar?

Det er ikkje for å virke teit, men eg gleder meg så fryktelig sjølv, og prøver å forstå grunnar til at andre ikkje gledar seg like mykje...

[AnonymBruker]

Den sosiale biten.

Har mistet alle vennene mine pga sosiall angst og noe fysisk ved meg som gjør at jeg ikke vil vise meg ute i hjembygda. Derfor blir jeg sittende inne hele jula med mamma og pappa mens alle andre er ute og har det gøy. Før ringte de i det minste og ville ha meg med, men nå er det ganske stille på telefonen også. Har samboer og et par venner her jeg bor nå, men ikke i hjembygda. Så blir gående mye oppå mamma og pappa og det ender til slutt med irritasjon selv om vi hovedsakelig egentlig går veldig godt overens.

Anonymous poster hash: 3c561...96f

[AnonymBruker]

Jeg likte julen som barn og ungdom, men da jeg ble psykisk syk i starten av tyveårene ble julen en vanskelig tid for meg. Jeg føler at i julen skal alle være glade, smile og kose seg, og har man det ikke fint så får man vær så god late som om man har det. Det er vanskelig å oppføre seg som om alt er bra og man har det fint, når det er fullstendig svart kaos på innsiden.

Anonymous poster hash: b50a8...9cc

[AnonymBruker]

Familie. Vokste opp med alkoholmisbruk, skriking, hyling, slossing, vold, osv. Tilbragte mine julaftner på trappa til de slokna av alkoholen. Og slik var hele jula. Hele nyttår. Hele påsken. Hele pinsen. Alt som kunne ligne helligdager ble drukket bort i litervis av alkohol med påfølgende vold. Så du får takke Pavlov for mine assosiasjoner til jul:P

Anonymous poster hash: 4ce84...241

[Gjest shockgirl]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har det sånn, men jeg blir alltid trist i jula av en eller annen grunn.

[AnonymBruker]

Jeg forbinder jula med alkohol, krangling, stress og bråk. Det var sånn jula var gjennom hele barne- og ungdomstiden. Det sitter i kroppen selv nå som jeg har blitt voksen. Sånn var det egentlig i alle høytider og dager som skulle feires. Så jeg må innrømme at jeg ikke liker noen høytider eller helligdager som skal markeres - enten det er 17.mai eller julaften

Anonymous poster hash: 687e9...d49

[summerrain]

Jeg har ingen god grunn til å mislike jula sånn egentlig. Jeg har en fin familie og fine venner. Men jula får meg til å føle meg ensom..

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg skikkelig til jul for første gangen på MANGE år! Har hatt en jobb som har faste skift rotasjoner, og mitt skift har jobbet hver julaften de siste årene, så har ikke gledet meg mye til det.

I år derimot får jeg både spise grøt og ribbe hjemme hos foreldrene mine, og jeg får slappe av med mange gode gamle filmer på tv (jeg håper det enda er slik) og serier på formiddagen og fram til middag.

Anonymous poster hash: 6c990...49a

[Lea2]

Jeg gruer meg ikke til jul, men jeg synes hele førjulstiden er stress og at selve feiringen er krampeaktig. Jeg gleder meg alltid mer til at hverdagen skal komme tilbake.

Mest sannsynlig fordi jeg ikke har barn selv eller barn i nærmeste familie. For meg er julen noe som er (og skal være) magisk for barna. Siden jeg har kontakt med mine nærmeste i alle fall ukentlig, så blir julemiddagen ofte bare en middag... bortsett fra at ingen av oss er spesielt glad i julemat generelt, men at det MÅ være julemat på julaften.

Generelt er jeg motstander av jaget med gaver og ting, at det er en regel som sier man MÅ alle disse tingene (gaver, mat, være glad, pynte seg, kose seg).

[Gjest Draug]

Jula er for meg en tid hvor folk som avskyr hverandre møtes, klemmer hverandre, utveksler små fornærmelser kamuflert som småprat, og drikker seg dritings på akevitt og hjemmebrygget juleøl.

Greia med gaver har jeg heller ikke særlig til overs for. Jeg gir heller gaver til folk når jeg føler for det og har noe å gi, fremfor å bidra til et kjøpepress som ikke lenger gir noen mening i mine øyne.

Dessuten har jeg ingen personlig grunn til å feire jul i seg selv. Jeg feirer vintersolverv og setter ut grøt til nissen, men det får holde.

[AnonymBruker]

Egentlig har jeg veldig god julestemning og koser meg med de dagene som kommer, alle julesangene, dekorasjonene osv. Det jeg gruer meg til er at i år skal jeg og mannen feire med svigers. Det er koselig, men det er må mye falske smil og påtatthet som gjør meg helt matt, men likevel er de utrolig utakknemmelige. Får de en gave fra noen som ikke har hatt så mye penger, så viser de tydelig misnøyde.

Anonymous poster hash: 2016c...a74

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg hvert år helt frem til julaften. Når jeg står opp da er jeg bare sliten og lei, og vil helst bare sove vekk hele dagen. Har vært sånn siden jeg var en 12-13 og vet ikke hvorfor. Samme er det med bursdagen min. Gleder meg helt til det nærmer seg og på selve dagen holder jeg senga og slår av telefonen.

Anonymous poster hash: 331a7...d32

[Lea2]

Jeg gleder meg hvert år helt frem til julaften. Når jeg står opp da er jeg bare sliten og lei, og vil helst bare sove vekk hele dagen. Har vært sånn siden jeg var en 12-13 og vet ikke hvorfor. Samme er det med bursdagen min. Gleder meg helt til det nærmer seg og på selve dagen holder jeg senga og slår av telefonen.

Anonymous poster hash: 331a7...d32

Kjenner meg litt igjen i det, bortsett fra at jeg kanskje har sluttet å glede meg nettopp pga dette. Samme gjelder i høy grad nyttårsaften også. Det er så mye styr og stell og forventninger at man ikke har en sjanse i havet til å leve opp til alt sammen. Tvangskosifisering!

Nå velger jeg heller å melde meg litt ut i forkant og ta selve dagen med en klype salt. Da blir den nesten garantert bedre enn forventet.

[Druid]

Eg lurer på kvifor du, som ikkje gledar deg til jul/ ikkje bryr deg om jul føler det slik?

Er det Dårlige erfaringar? Den sosiale biten? Presset med julegåver? Eller andre faktorar?

Det er ikkje for å virke teit, men eg gleder meg så fryktelig sjølv, og prøver å forstå grunnar til at andre ikkje gledar seg like mykje...

Stress.

Jeg mistet helt julegleden etter at jeg ble stor nok til at jeg måtte være etablere egne juletradisjoner. Og så er jeg ikke veldig glad i slekt; det er en av de få tidene jeg er nødt til å forholde meg til svigers.

Problemet er litt at jeg er sammen med en som liker jul, så det er bare å bite tennene sammen og tenke på 1. juledag.

[AnonymBruker]

Arbeidet i forkant. Jeg synes egentlig at jul er koselig, hvis jeg får maten servert og kan være på besøk hos noen som har vasket, pyntet, handlet, bakt og ordnet alt sammen.

Men i år skal vi visst feire her hos meg, og vi skal ha overnattingsgjester hele jula.

Men jeg hater å bake, og jeg hater forventningene om hjemmebakst. Jeg er null interessert i interiør, har ikke fargesans eller estetisk sans, og synes det bare er mas å pynte. Handle juletre, og støvsuge to ganger om dagen helt til det er ute igjen. Stå over grytene i timesvis, når jeg mye heller vil sitte i sofaen og lese. Planlegge maten, handle maten, forberede, koke, dille med serveringsfat (vanligvis setter vi kasserollene på bordet) vaske opp, stappfullt i kjøleskapet.. Vaske huset og prøve å få det til å se bra ut hele uka, kontinuerlig. Jeg har jo store problem med å få huset til å se sånn noenlunde greit ut til vanlig, det er jo skikkelig Sisyfos-arbeid når man har små barn.

Smile pent og si at vi koooooser oss, når jeg egentlig er dausliten, har lyst til å være i fred og gå og legge meg. Som vertinne bruker man maaaaaange flere timer på å planlegge og arrangere kosing, enn til selve kosingen.... Summa summarum er det mer slitsomt enn koselig.

Anonymous poster hash: 1d0a3...996

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ikke gleder meg til jul... Noe jeg ikke har gjort på mange år. Mistet min far når jeg var yngre, og min mor er opptatt med å arrangere jul for sin nye mann og barn og barnebarn. Noe jeg og min bror ikke blir inkludert i. Kjenner at når hver desember kommer så blir jeg trist, nedfor og føler meg ekstremt ensom. Uansett hvor jeg går så blir jeg påminnet om at julen skal deles med familie, slekt osv. For oss da som blir alene i juledagene, så er dette veldig vondt å hele tiden få "slengt" i fjeset.

Men, jeg unner virkelig andre å glede seg til jul. Julen er jo en fin høytid. Men, den er litt tung for noen av oss

Anonymous poster hash: a9463...184

[Zinnia]

- Alt er mørkt, trist, og uendelig tungt på denne tiden av året.

- Økonomien er stram, stress for å få pengene til å strekke til, dårlig samvittighet om det ikke blir jobb på fridagene, og bekymringer om hvordan jeg skal klare januar.

- Kommer plutselig veldig tett på mennesker jeg ellers har svært lite med å gjøre (også kalt familie), og blir dermed tvunget til å kjenne på gamle minner og alt som fremdeles ligger uoppgjort mellom oss.

- Blir tvunget til å overvære konflikter og mulige angrep mellom de andre, vet aldri når og hvem som går av...

- Ensomhet blir veldig forsterket, spesielt nyttårsaften.

- Vet at det er en ekstremt tøff tid hvert år, og jeg bruker resten av året til å komme meg noenlunde ovenpå igjen. Noen ganger gråter jeg meg gjennom hele januar, som en reaksjon og avreagering etter jul og nyttår.

Endret 7. desember 2013 av Zinnia

[Gjest Blondie65]

Jeg har er spørsmål til deg, trådstarter. Du måtte skjønne hvilken type svar du kom til å få i denne tråden. Hvorfor kan ikke du glede deg stort og pynte og handle og glede deg mer, uten å fundere på hvorfor ikke alle andre slår kollbøtter av fryd? Det er veldig kjent at julen er en vanskelig tid for de som er ensomme, er pårørende til rusmisbrukere eller av andre grunner ikke kommer godt overens med sin familie.

Ikke nok med at julelykken skal gnis inn på daglig basis, men det forventes at de som har et halvlunkent eller kjølig forhold til jul også skal svare på hvorfor. Med andre ord: gni nå endelig litt salt i såret også.

Jeg er evig takknemlig for den familien jeg har som gjør min jul til en hyggelig opplevelse. Men det betyr ikke at jeg begynner å vibrere av lykke i september fordi det snart er jul. Jeg hater hele årstiden med kulde og mørke og det eneste lyspunktet er at når julen - som altså er en hyggelig opplevelse - er over nærmer vi oss igjen lysere tider.

Julen er i min verden mest for barna. For oss voksne er det for det meste et pliktløp mellom besøk og fest hele desember.

[Lachesis]

Jeg har alltid masse julestemning. Elsker jula. Starter den 1. desember med å dra frem litt og litt julepynt og koser meg vilt.

Vanligvis holder det til lille juleaften og da stopper det. For da har jeg blitt bombardert med sure tilbakemeldinger på min julestemning i nærmere 3 uker. Jeg sier "gleder med så masse til jul" og får tilbake " Å den jævla jula, skulle bare kansellert hele dritten, skulle ønske jeg kunne reise bort og drite i alt, bare kjøpepress til utakknemlige unger og blablabla. Blir så himla lei meg.

Forstår selvsagt at ikke alle skal late som om de har julestemning når de ikke har, men er det nødvendig å ta fra meg min? Kan man ikke bare si "så koselig for deg" når jeg sier at jeg gleder meg?

Skjønner jo at folk som har dårlige minner og ikke har noen å være sammen med og lignende ikke skal være overstrålende glade for at jeg har julestemning, men kan man ikke da bare la være å si no?

I år er det ny rekord, julestemning borte i dag. Skulle pynte juletreet i kveld. Har stappet det inn i boden så får det stå der til lille juleaften. Drar det frem da og kaster på no glitter så får det bare stå der i hjørnet.

Jaja, da har jeg sutra litt i dag også. :-)

[AnonymBruker]

- Alt er mørkt, trist, og uendelig tungt på denne tiden av året.

- Økonomien er stram, stress for å få pengene til å strekke til, dårlig samvittighet om det ikke blir jobb på fridagene, og bekymringer om hvordan jeg skal klare januar.

- Kommer plutselig veldig tett på mennesker jeg ellers har svært lite med å gjøre (også kalt familie), og blir dermed tvunget til å kjenne på gamle minner og alt som fremdeles ligger uoppgjort mellom oss.

- Blir tvunget til å overvære konflikter og mulige angrep mellom de andre, vet aldri når og hvem som går av...

- Ensomhet blir veldig forsterket, spesielt nyttårsaften.

- Vet at det er en ekstremt tøff tid hvert år, og jeg bruker resten av året til å komme meg noenlunde ovenpå igjen. Noen ganger gråter jeg meg gjennom hele januar, som en reaksjon og avreagering etter jul og nyttår.

Som jeg skulle sagt det selv..

Anonymous poster hash: 3015c...cfa