Hvordan bli mindre irritabel?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig irritabel for tiden. Jobber et sted med kunder og mye stress. Får stort sett aldri satt meg ned, og tatt pause. Noen dager spiser jeg ikke, for jeg har ikke tid. I tillegg passer jeg ikke helt til en sånn jobb. Jeg er litt sjenert, og merker at jeg er utslitt av å jobbe så tett og direkte.

Trenger å være litt for meg selv, og det får jeg jo, men jeg merker at jeg har ganske kort lunte.

På jobb må jeg jo være smilende og blid selv om kundene er sure.

Merker at jeg blir påvirket av det og tar sure kommentarer veldig innover meg. Det går alltid på ting jeg ikke kan gjøre noe med, men det er jo jeg som får det. Folk er også ganske misfornøyde siden det nettopp har vært en prisøkning. Det har de hengt seg voldsomt opp i, og ikke så mye som før. Jeg kan jo ikke gjøre noe med det.

Vil gjerne bytte jobb til noe som er litt mer rolig, men har ikke funnet noe enda.

Uansett så er jeg ekstra irritert med samboer. Er ikke alltid jeg orker å gjøre ditt og datt når han vil, men det er det ikke alltid han forstår. Jeg blir også ekstra irritert over små teite ting som at han ikke har lukket døra på do eller noe.

Vet jo at det ikke har noe med det, men at jeg er stresset og en smule overveldet. Merker at jeg omtrent ønsker at jeg skal bli syk, sånn at jeg slipper jobb, men heldigvis er det snart jul.

Problemet er også at jeg tar ting veldig innover meg og ønsker jo at folk skal være fornøyde, men det er jo ikke alt jeg rår over.

Hva kan jeg gjøre for å ikke bli en sur bitch? Føler meg som verdens verste kjæreste her.

Anonymous poster hash: 805e5...2cd

[AnonymBruker]

Mente: "og kjøper ikke så mye som før".

Anonymous poster hash: 805e5...2cd

[Sophia]

Tenk gjennom før du kommer med en sur kommentar til kjæresten din. " Er dette virkelig noe å irritere seg over, eller blir jeg irritert fordi jeg er sliten etter jobb?". Hvis du lander på sistnevnte så ikke si noe.

[AnonymBruker]

Ja, det er jo et sted å begynne.

Er det en bedre måte å få ut irritasjon på?

Anonymous poster hash: 805e5...2cd

[Sophia]

Ja, det er jo et sted å begynne.

Er det en bedre måte å få ut irritasjon på?

Anonymous poster hash: 805e5...2cd

Trening!

[AnonymBruker]

Hahaha, kjenner meg veldig igjen med det å ta et ut på kjæresten/samboer. Nå opplever jeg lite stress i hverdagen, da jeg sluttet i som servitør august 2012. Var singel i 2 år før jeg møtte nåværende kjæreste. Trives mildt sagt mer enn godt nok i eget selskap, og trenger ikke ha mange mennesker rundt meg før det blir slitsomt.

Jeg irriterer meg over de rareste ting. Her er en liten liste over hva jeg kommer på nå som har irritert meg hittil:

1. Han er veldig glad i å kjøpe nye produkter i butikken og blir veldig begeistret for disse.

2.Han ler høyt og av ting jeg ikke finner humoristiske

3.Han kan si "juhuu, pizzaa" når vi skal lage pizza eller hva som helst annet godt

4.Han puster tungt med nesa iblant

5.Han ser for lenge på meg uten at jeg ser på han

6.Han spør alltid hvem jeg melder med når jeg får meldinger

7.Han stryker meg på ryggen offentlig, ganske ofte

8.Når han ikke forstår noe jeg synes er helt logisk

9.Når han er i overkant for omtenksom for meg

10.Når han prøver å hjelpe til med middagen, for eksempel røre i sausen eller sjekke maten i ovnen.

Alt dette er jo latterlig å irritere seg over, og jeg det er MANGE flere ting jeg finner plagsomt som ikke er det egentlig. Av og til snapper jeg, men tar meg selv i det sekundet etterpå og sier unnskyld, at det ikke er hans feil men at det bare er jeg som er litt sprø. Har jo tross alt vært singel i 2 år og trives med å være alene i et rom uten andre. Må legge til at han er den snilleste mannen jeg har vært sammen med, og at jeg ikke er en kjip kjæreste som det høres ut som her. Vi har det faktisk veldig morsomt sammen, og spøker om at jeg er så irritabel av meg:p

For meg tok det bare tid å venne meg til at jeg må akseptere at han er annerledes enn meg, og at jeg sikkert har mange irriterende sider også.

Det hjelper å puste dypt, telle til 10, eller flytte fokuset raskt over på noe annet !

Lykke til!

Anonymous poster hash: 41d5f...799

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen!

Jeg trenger mye alenetid, men er sjeldent jeg får det. Jobber i åpent kontorlandskap hvor man hører ALT.

Jeg kan irritere meg over snufsing, fnising, folk som har laaaange pauser og sniker seg unna arbeidsoppgaver.

Jeg er svært pliktoppfyllende og holder meg til mine pauser og gjør så godt jeg kan.

Men sinnet bygger seg opp over se irriterende folkene som slipper unna med alt. Så da har jeg begynt å tenke slik: eg tar meg pauser når JEG må. Jeg driter i om det er mye å gjøre, de andre får ta i et tak, man er flere ansatte som har ansvar.

Du er kanskje også litt for ansvarsfull og har et lite snev av "flink pike syndromet" slik som jeg har?

Ting jeg irriterer meg over typen min:

Han trenger alt for mye kos og nærhet, det gjør ikke jeg, så jeg prøver å gi han det hver dag.

Han maser mye om bagateller.

Han snufser ekstremt høyt om morgenen

Han smatter

Han slikker seg på fungrene hvis han har sølt mat på de

Noen ganger tar jeg meg en kjøretur og skriker alt jeg orker i bilen, der er det ingen som hører meg. Det hjelper.

Å løpe og ta noen armhevinger innimellom hjelper også på å få ut sinnet.

Men hvis jobben er veldig ille kan du kanskje melde deg inn i noen bemanningsbyrå?

Anonymous poster hash: 579fc...056

[daemonia]

Pokker ta, trenger visst mer kaffe...

Det jeg har styrt med nå, er å si:

Jeg merker også at slike ting går ut over humøret, og at jeg også kan bli ufrivillig irritabel og oppfarende når det er mye mas og lyd rundt hele tiden. Husker julestresset i fjor når jeg jobbet på kjøpesenter. Stakkars den som sa noe jeg tolk på feil måte da...

For meg gjelder det å kunne slappe av. Være alene. Når jeg har vært lei, og hatt en dag fri, har jeg enten tatt hundene med ut på en lang tur. Helst et sted der det sjelden eller aldri går folk og hvor en kun hører vinden, vann, eller fugler. Veldig avslappende og fint. Funker hver gang

En annen suksess for min del er å bare være alene hjemme uten radio, tv, eller andre ting og bare nyte freden. Ikke så lett å få til når en har barn både på skole og i barnehage hvor minstemann er i siste fase (håper jeg!!!) av trassalder...

Du må finne tid til deg selv. Bare være i fred og ro, uten noe påvirkning utenfra. Bare en time eller to kan være gull i så måte.

Sett deg i badekaret. Gå en tur. Bare vær alene og koble helt ut fra alt og alle.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man kommer langt med en unnskyldning når man har roet seg ned og angrer. Det funker fint her hvertfall. "Sorry at jeg var så bitch, jeg er så sliten og lei meg. Var ikke meningen å ta det utover deg".

Og for min del hjalp det veldig å slutte på ppiller...

Anonymous poster hash: 5296a...be6