AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #1 Skrevet 3. desember 2013 Nå er det gått halvannen uke siden... Vi har et barn sammen, men det ser ikke ut til å ha noe å si for utfallet... Ja, vi har hatt problemer den siste tiden, men likevel - man skal jo også gjøre en innsats for forholdet så lenge man har barn sammen! Han var borte fra tirsdag til onsdag, jeg var borte fra onsdag til fredag. Vår sønn skulle på mormorbesøk fra torsdag til søndag. Jeg gledet meg til barnefrihelg hvor vi som par kunne kose oss - jeg skrev en sms hvor jeg sa dette. Jeg fikk svar fire timer senere hvor det står at han har sendt meg en epost. Jeg sitter på toget hjem og leser denne eposten, hvor han gjør det slutt, han orker ikke mer - og det er den beste løsningen for meg, han og barnet vårt. Han har liksom konkludert selv med at dette er det beste - videre forklaring har jeg fremdeles ikke fått...venter og venter.... Han har sagt til meg at han har fortalt om bruddet til familie og venner og at han ikke har lagt skjul på noen ting.... Hva mener han? Jeg får ikke vite noen ting - jeg sliter med å sove og spise, men skal samtidig ta meg av sønnen vår.... I tillegg er det et stort problem at jeg er student - ferdig til våren da, men hva hjelper det når det er et halvt år til... Hva gjør jeg frem til da? Vi bor i en leieleilighet som står i hans navn. Jeg som student får ingen støtte fra Nav, jeg får bare barnebidraget - for vi skal jo liksom ha en %fordeling på barnet vårt...Så min fremtid er mørk - ingen sted og bo, da jeg ikke har noen penger utover studielånet og barnebidraget jeg kommer til å få... Men jeg skal liksom ta vare på barnet vårt da de periodene jeg skal ha h*n....Og ta vare på meg de andre periodene... Jeg føler beina er blitt hugget bort under meg.... Mannen jeg har hatt et forhold til i snart åtte år, gjør det mest egoistiske - han kunne vel i det minste tatt dette ansikt til ansikt? Jeg er frustrert, såret, lei meg, forbannet... Ja hele følelsesregisteret preger meg hver dag... Jeg er rådløs! Anonymous poster hash: 21315...0cc
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2013 #2 Skrevet 4. desember 2013 Huff dette var en lei situasjon! Hvis han har stukket av på den måten, så ville jeg bare ha bodd og levd i hans leilighet, til han kom tilbake for å kaste deg ut.. For da må han snakke med deg face to face, og da kan du stille han alle disse spørsmålenen! Så er det jo lov å høre om du kan få hjelp av familien din, og kanskje hans også, hvis han ikke vil ta ansvaret for barnet sitt, de er jo trossallt besteforeldre til sønnen deres! Uansett hvordan forhold du har til svigers, så kan det være lurt å blande inn de, hvis ikke mannen din tar på seg sin del av det økonmiske ansvaret for sønnen deres! Anonymous poster hash: 6c4b5...4c7 9
Gjest Mupsi Skrevet 4. desember 2013 #3 Skrevet 4. desember 2013 Be gubben ta seg sammen og ta sin del av ansvaret. Du må si til han at han har satt deg i en helvetes vanskelig situasjon, både praktisk og økonomisk, og at han må ta sin del av denne byrden nå som han har valgt å avslutte forholdet midt i din mest hektiske periode i livet rett før studieslutt. Fortsett og bo i leiligheten, vær kravstor i forhold til barnet slik at barnet har det godt. Det skal ikke lide under at du får det tøffere økonomisk, få han til å reflektere over det! Si at du synes han var feig som tok det over mail, at han ikke greide å si det face to face. Jeg håper virkelig ikke han har fortalt venner og familie det først?
gyazo Skrevet 4. desember 2013 #4 Skrevet 4. desember 2013 Synes det stadig vekk blir foreslått at man skal sende e-post når man skal ta opp et vanskelig tema, men når man sender e-post så er det feil også. 1
Gjest Mupsi Skrevet 4. desember 2013 #5 Skrevet 4. desember 2013 Synes det stadig vekk blir foreslått at man skal sende e-post når man skal ta opp et vanskelig tema, men når man sender e-post så er det feil også. Ærlig talt, åtte års samliv summert opp i en stakkars e-post? Utrolig lite respektfull måte å slå opp på.
gyazo Skrevet 4. desember 2013 #6 Skrevet 4. desember 2013 Ærlig talt, åtte års samliv summert opp i en stakkars e-post? Utrolig lite respektfull måte å slå opp på. Enig, men dette er altså noe som ofte blir foreslått.
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #7 Skrevet 5. desember 2013 Be gubben ta seg sammen og ta sin del av ansvaret. Du må si til han at han har satt deg i en helvetes vanskelig situasjon, både praktisk og økonomisk, og at han må ta sin del av denne byrden nå som han har valgt å avslutte forholdet midt i din mest hektiske periode i livet rett før studieslutt. Fortsett og bo i leiligheten, vær kravstor i forhold til barnet slik at barnet har det godt. Det skal ikke lide under at du får det tøffere økonomisk, få han til å reflektere over det! Si at du synes han var feig som tok det over mail, at han ikke greide å si det face to face. Jeg håper virkelig ikke han har fortalt venner og familie det først? Han fortalte sin arbeidsgiver og sine søstre dette to dager før han fortalte meg det! Og søstrene var med å skrive mailen han sendte til meg.... De har et helt sykt tett forhold... Hver gang det har vært noe mellom meg og han, for det er det jo i et samliv på åtte år - så har han gått til søstrene og fortalt dem alt... Det blir helt feil for meg det altså! Han har vært den mest ordentlige fyren jeg noen gang har kjent, men at han nå gjør det på denne måten er helt utrolig! Anonymous poster hash: 21315...0cc
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #8 Skrevet 5. desember 2013 Synes det stadig vekk blir foreslått at man skal sende e-post når man skal ta opp et vanskelig tema, men når man sender e-post så er det feil også. Hvem er det som foreslår noe så fjortis? Det går virkelig ikke an å gjøre det på en slik måte når man har barn sammen - virkelig!!!! Anonymous poster hash: 21315...0cc 5
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #9 Skrevet 5. desember 2013 Huff dette var en lei situasjon! Hvis han har stukket av på den måten, så ville jeg bare ha bodd og levd i hans leilighet, til han kom tilbake for å kaste deg ut.. For da må han snakke med deg face to face, og da kan du stille han alle disse spørsmålenen! Så er det jo lov å høre om du kan få hjelp av familien din, og kanskje hans også, hvis han ikke vil ta ansvaret for barnet sitt, de er jo trossallt besteforeldre til sønnen deres! Uansett hvordan forhold du har til svigers, så kan det være lurt å blande inn de, hvis ikke mannen din tar på seg sin del av det økonmiske ansvaret for sønnen deres! Anonymous poster hash: 6c4b5...4c7 Anonymous poster hash: 21315...0cc
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #10 Skrevet 5. desember 2013 Huff dette var en lei situasjon! Hvis han har stukket av på den måten, så ville jeg bare ha bodd og levd i hans leilighet, til han kom tilbake for å kaste deg ut.. For da må han snakke med deg face to face, og da kan du stille han alle disse spørsmålenen! Så er det jo lov å høre om du kan få hjelp av familien din, og kanskje hans også, hvis han ikke vil ta ansvaret for barnet sitt, de er jo trossallt besteforeldre til sønnen deres! Uansett hvordan forhold du har til svigers, så kan det være lurt å blande inn de, hvis ikke mannen din tar på seg sin del av det økonmiske ansvaret for sønnen deres! Anonymous poster hash: 6c4b5...4c7 Vi har i kontakt en gang... Han vil ikke være i samme rom som meg - og jeg skjønner ikke hvorfor... Ikke vet jeg hva han har fortalt familien sin, men de har stengt meg helt ute.... Så der er det ikke rom for hjelp... Og han mistet moren sin i vår etter lang tids sykeleie... Har vurdert hjelp fra min familie, men prøver å avvente lengst mulig - selv om de er kjent med situasjonen da. Når man har barn må man jo også til meklingsmøte, så venter til etter dette møtet for å se hva som kommer ut av det. Er helt enig i at jeg bare skulle blitt boende, men prøver å være litt greit ifht sønnen min, for ønsker jo egentlig ikke at han ikke skal se sin far. Så til helgen er jeg hos en venninne mens far og barn er sammen i leiligheten... Vi har jo ikke fortalt vårt barn det enda heller, for eks vil ikke gjøre dette før etter meklingsmøte.... Lurer virkelig på om han ser helheten av situasjonen han har satt både meg og vårt barn i jeg? Anonymous poster hash: 21315...0cc
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #11 Skrevet 5. desember 2013 I går skulle eksen komme å hente bilen som jeg hadde fått låne da han var på jobbreise, fikk faktisk lov til låne den den ene gangen vi møttes! Men han skulle som sagt hente bilen i går og ringer meg for å be meg legge nøklene i postkassen, så kunne han bare komme å hente dem der... Er det virkelig mulig? Som takk for lånet av bilen hadde jeg vasket den.... Han var bare sur for at jeg hadde brukt den en gang mer enn jeg hadde sagt til han at jeg skulle... I samme tlf-samtale sa jeg at det går jo ikke an å holde på slik, da vi skal samarbeide om barnet vårt... Vi skal jo treffes ved bursdager til barnet vårt m.m opp igjennom - da antydet han at det var han ikke så sikker på.... Åssen samarbeid blir dette? Er det vanlig å bare trekke seg sånn unna da? Anonymous poster hash: 21315...0cc
Gancider Skrevet 5. desember 2013 #12 Skrevet 5. desember 2013 Huff... Dette hørtes ikke bra ut. Har du prøvd å konfrontere han med det? Hvordan i alle dager har han tenkt å samarbeide om ett barn, hvis han ikke kan møte deg for å avlevere noen nøkler??! Jeg blir helt sjokkert. 6
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #13 Skrevet 5. desember 2013 Huff... Dette hørtes ikke bra ut. Har du prøvd å konfrontere han med det? Hvordan i alle dager har han tenkt å samarbeide om ett barn, hvis han ikke kan møte deg for å avlevere noen nøkler??! Jeg blir helt sjokkert. Ja, sjokkert det er jeg også!!! Må bare trøste meg med at han ikke stiller så sterkt til meklingsmøtet (håper jeg da)... Han må jo se at hvordan han er mot meg/samarbeider med meg, påvirker samarbeidet ifht vårt barn.... Anonymous poster hash: 21315...0cc
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #14 Skrevet 5. desember 2013 Menn er svin, dessverre. Ikke verdt å involvere seg med de. Håper du får hjelp fra familie og venner,vær sterk for barnet ditt. For en søplefyr! Anonymous poster hash: e61fb...9b4 2
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #15 Skrevet 5. desember 2013 Var i kontakt med eksenfor litt siden, da vårt barn har begynt å stille spørsmål ang hvor pappa er osv... Jeg svarer jo etter beste evne, men siden vi ikke har fortalt om dette enda så er det jo vanskelig... Men jeg spurte da min eks om han kunne se litt stort på dette og tenke på vårt barns behov om han kunne tenke seg å komme å spise middag med oss i morgen... Svar: ikke interessert! Nei, og se vårt barns behov og tenke på at en god overgang fra et tilsynelatende godt liv til at vårt barns hverdag blir totalt forandret - det klarer ikke min eks å se/forstå! Blir så irritert altså! Hvorfor skal han ikke ta hensyn til barnet vårt?!? Anonymous poster hash: 21315...0cc
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #16 Skrevet 5. desember 2013 Menn er svin, dessverre. Ikke verdt å involvere seg med de. Håper du får hjelp fra familie og venner,vær sterk for barnet ditt. For en søplefyr! Anonymous poster hash: e61fb...9b4 Ja, ikke sant! Men skal innrømme at det er vanskelig å holde masken ovenfor barnet vårt når det blir stilt spørsmål.... Anonymous poster hash: 21315...0cc
LaraCroft Skrevet 5. desember 2013 #17 Skrevet 5. desember 2013 (endret) Næh. Hallo. Hna kan jo ikke bare forsvinne og gjøre det slutt på epost etter et langvarig forhold og med barn i bildet i tillegg. Hva tenker han på? Jeg skjønner følelsene dine så godt. Fy flate. Er det mulig å være så feig og ansvarsløs?? Jeg har hakeslepp.. Tenker han ikke på barnet? Endret 5. desember 2013 av LaraCroft
Gjest Daenerys Skrevet 5. desember 2013 #18 Skrevet 5. desember 2013 Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker. Daenerys, mod.
Gjest Snuppi Skrevet 5. desember 2013 #19 Skrevet 5. desember 2013 (endret) Sjokkerende oppførsel! Håper at du får mer ut av han på meklingsmøte. Han setter ikke akkurat seg selv i noe særlig godt lys! Hadde det vært meg, hadde jeg kjeppjaget ham gjennom hele byen om jeg hadde måtte, for å få ut av ham hva han driver med! Håper at venner og familie støtter deg. Ønsker deg lykke til og at det ordner seg for deg. Endret 5. desember 2013 av Snuppi
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2013 #20 Skrevet 5. desember 2013 Dette er hvorfor jeg skal være gift før jeg blir gravid. Anonymous poster hash: 18ded...620 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå