Jeg blir fysisk dårlig av dette

[AnonymBruker]

Jeg har gitt han sjanse på sjanse på sjanse... Han gjør d samme hver gang. Er utro. Jeg kommer meg ikke vekk. Jeg føler meg så slem når jeg ikke viser at jeg har trua på han. Hva er galt med meg? Jeg finner ingen fin måte å forlate han på. Hjertet mitt vil bli hos hann mens hodet og kroppen vil ikke. Nå er jeg et lite nervevrak og det er jeg uansett om jeg velger han eller ikke.

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[AnonymBruker]

Vært der selv:( Sånne folk skulle fått så juling. Mannan har fortsatt hjertet mitt og såret meg gang etter gang. Vet ikke hva du skal gjøre, for jeg er der fortsatt.

Anonymous poster hash: a1362...22b

[Lea2]

Utro mennsker må forlates. Og i alle fall om det ikke er "en gang i fylla etter at dere nesten hadde gjort det slutt"-utro. Du har egentlig bare ett valg her og det er å gå fra ham en gang for alle.

Edit: Det er ikke noe galt med deg, det er helt normalt å føle det sånn. Problemet er at dette ikke går over, uansett hvor lenge du blir eller hvor mye begge prøver.

Endret 3. desember 2013 av Lea2

[AnonymBruker]

Takk. Men det klarer jeg ikke for det er noe ved han... Som holder hjertet mitt der. Det må være noe galt med meg, som tillater dette. Jeg vil helst bare synke ned i jorda, aldri vise meg til noen igjen. Jeg ser at jeg er en helt annen person en før jeg møtte denne mannen. Jeg lurer på sånn helt seriøst om det er noe som helst mulighet for at jeg kan glemme han og bli meg selv igjen..

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[Lea2]

Det er noe ved alle man er glad i. Dette forholdet fungerer ikke og om du ikke går vil han fortsette som før og til slutt bli sammen med en av de han er utro med... og dermed er du alene uansett.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg ts, og jeg måtte tvinge meg selv til å gå tilslutt. Jeg visste det var det eneste riktige, og hver dag nå finner jeg meg selv igjen. Bit for bit.

Gå, ta vare på deg selv. Han blir din død hvis ikke du går.

Anonymous poster hash: 59aa7...c6e

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! <3 det hjelper meg.

Men hva hvis jeg ikke er sterk nok? Noe jeg ikke er..

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[AnonymBruker]

Det er jo overhode ikke noe galt med deg. Det er jo han som er utro gang på gang. Hans handlinger. Det gale her er at du godtar det.

Anonymous poster hash: 950b3...69d

[AnonymBruker]

Hvorfor godtar jeg det? Jeg føler meg så dårlig alle "veier" både for å godta men mest for å ikke godta. Jeg er i en dårlig virvel av følelser og angst og føler meg slem ovenfor han.. Er jeg syk?

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[AnonymBruker]

Hvorfor godtar jeg det? Jeg føler meg så dårlig alle "veier" både for å godta men mest for å ikke godta. Jeg er i en dårlig virvel av følelser og angst og føler meg slem ovenfor han.. Er jeg syk?Anonymous poster hash: 5e44f...77c

Kanskje ikke syk...men tror du som du sier selv har mistet kontakten med ditt virkelige jeg og følelsen av verdighet...

Anonymous poster hash: d81f9...f41

[Lea2]

Først og fremst, finn deg et nytt sted å bo om dere bor sammen. Om dere ikke bor sammen er det ikke noe tema. Bare fortell ham at det er slutt og at du ikke ønsker kontakt med ham mer. Blokker ham fra de stedene du kan og bestem deg for å holde deg helt unna.

Deretter ringer du alle gamle eller nye venner og finner på ting for å holde deg i aktivitet. Om det er vanskelig melder du deg på et kurs, tar ekstravakter på jobb eller noe annet som holder tankene dine unna ham så langt det er mulig. Husk hele tiden grunnen til at du gikk fra ham.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! <3 det hjelper meg.

Men hva hvis jeg ikke er sterk nok? Noe jeg ikke er..

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

Minn deg på alle de gangene DU har ordnet opp i ting, uansett hva det var. Alle de gangene var det DU som var sterk. Ingen andre.

Anonymous poster hash: 59aa7...c6e

[AnonymBruker]

Tusen takk <3 veit dere hvor lang tid det tar for meg å komme meg tilbake til meg selv? Stoler ikke på mennesker lengere-så det føles umulig

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[Gjest Linneah2013]

Jeg har gitt han sjanse på sjanse på sjanse... Han gjør d samme hver gang. Er utro. Jeg kommer meg ikke vekk. Jeg føler meg så slem når jeg ikke viser at jeg har trua på han. Hva er galt med meg? Jeg finner ingen fin måte å forlate han på. Hjertet mitt vil bli hos hann mens hodet og kroppen vil ikke. Nå er jeg et lite nervevrak og det er jeg uansett om jeg velger han eller ikke.

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

Hvordan står det til med selvbildet og selvtilliten ?

[Lea2]

Hvor lang tid det tar er litt opp til deg og hvor flink du er til å holde deg unna ham og være bestemt på at dette er over og ut! Helt individuelt, men blir lettere og lettere dag for dag etter den første store omstillingen.

[AnonymBruker]

Selvtilliten min gikk fra ti til minus ti etter alle utroskapene.. Jeg har alltid hatt god selvtillit, så jeg vet ikke hvordan jeg byger den opp.. Har liggi i meg fra jeg var liten... Men nå er den borte.. Jeg føler meg som hvem som helst. Før følte jeg meg spesiell, å d var viktig for meg.. Nå er det som om ingen biter henger på plass i hodet mitt... Jeg prøver å bestemme meg for å gå videre men det er så vanskelig. Han sender meldinger ele tiden å vil ha meg tilbake.. Å det er jo d jeg vil i hjerte mitt... Men føles som jeg ikke burde! Jeg er fysisk kvalm

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[AnonymBruker]

Selvtilliten min gikk fra ti til minus ti etter alle utroskapene.. Jeg har alltid hatt god selvtillit, så jeg vet ikke hvordan jeg byger den opp.. Har liggi i meg fra jeg var liten... Men nå er den borte.. Jeg føler meg som hvem som helst. Før følte jeg meg spesiell, å d var viktig for meg.. Nå er det som om ingen biter henger på plass i hodet mitt... Jeg prøver å bestemme meg for å gå videre men det er så vanskelig. Han sender meldinger ele tiden å vil ha meg tilbake.. Å det er jo d jeg vil i hjerte mitt... Men føles som jeg ikke burde! Jeg er fysisk kvalm

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[Gjest Linneah2013]

Selvtilliten min gikk fra ti til minus ti etter alle utroskapene.. Jeg har alltid hatt god selvtillit, så jeg vet ikke hvordan jeg byger den opp.. Har liggi i meg fra jeg var liten... Men nå er den borte.. Jeg føler meg som hvem som helst. Før følte jeg meg spesiell, å d var viktig for meg.. Nå er det som om ingen biter henger på plass i hodet mitt... Jeg prøver å bestemme meg for å gå videre men det er så vanskelig. Han sender meldinger ele tiden å vil ha meg tilbake.. Å det er jo d jeg vil i hjerte mitt... Men føles som jeg ikke burde! Jeg er fysisk kvalm

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

Ikke så overraskende svaret ditt, for en person med godt selvbilde og god selvtillit hadde tenkt med seg selv at dette er jeg altfor god til. Vet du har det vanskelig nå, jeg har vært der du er. Du unner deg selv bedre enn dette, ikke sant? Du vet du fortjener bedre. Tenk deg at det var ei venninne som var i dette forholdet, hva hadde du sagt til henne?

[AnonymBruker]

Jeg føler det har gått så langt at jeg hadde sagt gjør hva du vil... Jeg har blitt helt utslitt så orker ikke tenke på noen om hvordan de har det eller noe. Jeg bryr meg ikke lenger om noen eller om meg selv... Eneste gangen det skjer en reaksjon i kroppen min er når han gjør noe... Ellers er jeg helt flat... Føler meg jo stygg og gammel og ekkel

Anonymous poster hash: 5e44f...77c

[AnonymBruker]

Jeg føler det har gått så langt at jeg hadde sagt gjør hva du vil... Jeg har blitt helt utslitt så orker ikke tenke på noen om hvordan de har det eller noe. Jeg bryr meg ikke lenger om noen eller om meg selv... Eneste gangen det skjer en reaksjon i kroppen min er når han gjør noe... Ellers er jeg helt flat... Føler meg jo stygg og gammel og ekkel

Anonymous poster hash: 5e44f...77c