sjalu på at dattern til typen får julegave

[AnonymBruker]

Snakket nettopp med kjæresten som jeg har vært sammen med i 2 år. Han sa han var innom for å handle gave til dattern. Kjente jeg brått skiftet og var ikke lenger like munter på telefon. Det skjer noe med meg, sjalusi, og jeg hater å være sånn.

Han kjøper gave til dattern lenge før jul. I fjor kjøpte han gave til meg på julekvelden! I år snakket vi på å ikke legge så mye i det, og han har ikke en gang spurt hva jeg ønsker meg.

Elsker han og vil ikke skilles fra han, men hva kan jeg gjøre med dette når jeg nå er dritsur og føler for å ikke kjøpe noe til han. Han skulle også ha vasket klær, det endte jeg opp med å gjøre i kveld...Det eneste som står skrevet i hodet hans er navnet på dattern og han ser ikke at det alltid sårer meg. Han er alt for meg, jeg ga han kalender, kjøpte julestrømpe og fin gave, også ser han bare dattern sin. Jeg er bare "vaktmestern" i hjemmet. Det sårer at jeg ser at han er mot dattern sin sånn som jeg er mot han. Jeg lengter etter kjærlighet, for jeg ser jo at han er kapabel, men han gir ikke meg 1/3 av behandlingen, omtanken som dattern får.

Skjønner det er en forskjell på kjæreste og datter så trenger ikke lange innlegg på at jeg må forstå at dattern er nummer 1 og at jeg kan brenne i helvete for å føle dette.

Anonymous poster hash: 9de77...882

[AnonymBruker]

Dette handler vel egentlig ikke om datteren hans gjør det vel? Det handler om forholdet mellom deg og kjæresten din. Dere kommuniserer ikke. Start med å kommunisere.

Anonymous poster hash: f2945...9b0

[MsMax]

Hallo! SÅKLART skal datteren få hans oppmerksomhet! Datteren går foran alt, og slik skal det være. Du kan ytre et ønske til han om at du vil ha mer oppmerksomhet, men det betyr ikke at datteren skal få mindre!
Du er sammen med en pappa, og da må man regne med at man ikke blir satt først som om man var med en "vanlig ungkar".

[Gjest Vampen]

Kjærligheten man gir til barn og kjæreste, skal og bør være to forskjellige ting. Du bør legge fra deg sjalusien mot datteren, og heller prate med ham om hva du ønsker som kjæreste.

[AnonymBruker]

Du gjør veldig galt i å blande inn datteren i dette. Du må skille det ad. Han har en datter, og barn vil allid være det viktigste i livet til et menneske. Det betyr ikke at han ikke skal se deg og være en god kjæreste mot deg, det ene utelukker ikke det andre.

Her må du ta en prat med han, men du må fokusere på det som er problemet i deres forhold, og det er nok helt andre ting enn at han har en datter.

Anonymous poster hash: 684af...2ac

[la Flaca]

Jeg lurer på hva som er grunnen til at så utrolig mange føler sånne forbudte følelser i større eller mindre grad. Det må være noe biologisk, et behov for å tuppe gjøkungen ut av redet.

For å være ærlig tror jeg ikke du får det godt med å være stemor. Finn deg heller en mann uten barn! Og det sier jeg ikke for å være slem, det er absolutt godt ment.

[AnonymBruker]

Lurer også på om dette er noe biologisk. Jeg vet søern ikke hva jeg skal gjøre med dette. Pappa hater jo tanken på at jeg er sammen med en mann med barn. Tror det startet der.

Skulle så gjerne hørt han si :" Jeg ser etter en gave til deg i kveld". At jeg for en gangs skyld kunne komme først! Jeg sitter jo og griner. Har tatt det opp med han, men da gikk han til foreldrene sine og fortalte at jeg var sjalu på barnet. Følte meg som en idiot og etter det våger jeg ikke si noe. Jeg skulle nesten ønske at hun kunne bo med moren sin og aldri mer dukke opp.

Siden det er jeg som må stikke så får jeg enda en gang gå. Jeg har gjort det slutt 1 gang allerede pga. dette, og nå kan det bli andre gang.

Lurer sånn, av biologiske grunner, på om det hadde vært lettere om barnet var gutt...ikke at det spiller noen rolle, men hvorfor er det en så bedriten situasjon å være stemor.

Jeg vet at dersom hun hadde det vært barnet til en venn hadde jeg sikkert likt barnet godt, men siden det er hans og eksens føler jeg ikke det samme. Liker ikke at hun får alt hun peker på. At han gir alt til henne og ingen ting til meg. Jeg møtte en annen mann sist det var slutt. Jeg vil jo gjerne ha en mann uten barn, for det er best for alle parter, men så elsker jeg han jo og da han bønnfalte meg om å komme tilbake, så gjorde jeg det og kuttet kontakten med han jeg hadde møtt. Følelsene mine er så sterke for han, så hvorfor klarer jeg ikke å bryte med sjalusien!? Jeg har prøvd å bite den i meg, gjør det hver gang, men klarer ikke akseptere det...enda

Vurderer å feire halve julen hos foreldrene mine, for dette her blir bare sure miner når hun skal dominere hele julen. Da har de det bra, også har jeg det bra..Så får jeg heller komme litt senere.

Anonymous poster hash: 9de77...882

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som er grunnen til at så utrolig mange føler sånne forbudte følelser i større eller mindre grad. Det må være noe biologisk, et behov for å tuppe gjøkungen ut av redet.

For å være ærlig tror jeg ikke du får det godt med å være stemor. Finn deg heller en mann uten barn! Og det sier jeg ikke for å være slem, det er absolutt godt ment.

Tror egentlig ikke det er naturlig med disse moderne familiene. Det strider mot all natur.

Anonymous poster hash: 9de77...882

[Gjest Awzm me]

Jul og gaver betyr vel mye mer for et barn, det er jo på en måte en dag for barna. Så ikke rart at han legger mer i en julegave for henne.

Men ellers så forstår jeg jo at du synes det er trist at du gjør så mye for han, og får ingenting tilbake. Men ingen tvinger deg til å gjøre det heller, du kan jo slutte å se om han legger merke til det. Men du visste vel hva du gikk til da du ble sammen med en far.

[la Flaca]

Tror egentlig ikke det er naturlig med disse moderne familiene. Det strider mot all natur. Anonymous poster hash: 9de77...882

Det tror jeg faktisk du har mye rett i.

[Gjest Vampen]

Du skal ikke komme først. Barnet kommer først, sånn er det. Det betyr ikke at ikke du også kan komme med ønsker om hvordan forholdet deres skal være og hva du trenger fra ham.

[Gjest Violetta]

Du må finne din rolle i dette, din plass i kjæresten din sitt liv. Dette trenger du hans hjelp til.

Ja, barnet kommer først. Men det bør da virkelig være plass til andre i livet hans! Du må snakke med ham om dette, om ditt behov for tilhørighet og bekreftelse. Finn din rolle i dette så skal du se at mye annet faller på plass.

[AnonymBruker]

Gjør det slutt, for datteren hans sin del! Ærlig talt, at et voksent menneske går rundt å er sjalu på at et barn får oppmerksomhet og gaver av sin far er skikkelig drittkjærring oppførsel. Finnes ikke noe bedre enn en far som tar vare på og elsker barnet sitt, så kom deg unna før du ødelegger for dem.

Anonymous poster hash: 05bdf...a88

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen og det har ikke blitt mye lettere selv om vi har vært sammen lenge nå. Det ødelegger så utrolig mye i livet mitt, den ekle følelsen. Det skal ikke være sånn. Det er verdt det å vente på en mann uten barn! Det hadde jeg gjort om jeg visste for 15 år siden det jeg vet nå.

Anonymous poster hash: 131d2...e86

[AnonymBruker]

Barnslig oppførsel av voksne mennesker, den lille jenta fikk noe men jeg fikk ingenting, wææææ så urettferdig!!! Grow up.

Anonymous poster hash: 05bdf...a88

[Gjest Linneah2013]

Snakket nettopp med kjæresten som jeg har vært sammen med i 2 år. Han sa han var innom for å handle gave til dattern. Kjente jeg brått skiftet og var ikke lenger like munter på telefon. Det skjer noe med meg, sjalusi, og jeg hater å være sånn.

Han kjøper gave til dattern lenge før jul. I fjor kjøpte han gave til meg på julekvelden! I år snakket vi på å ikke legge så mye i det, og han har ikke en gang spurt hva jeg ønsker meg.

Elsker han og vil ikke skilles fra han, men hva kan jeg gjøre med dette når jeg nå er dritsur og føler for å ikke kjøpe noe til han. Han skulle også ha vasket klær, det endte jeg opp med å gjøre i kveld...Det eneste som står skrevet i hodet hans er navnet på dattern og han ser ikke at det alltid sårer meg. Han er alt for meg, jeg ga han kalender, kjøpte julestrømpe og fin gave, også ser han bare dattern sin. Jeg er bare "vaktmestern" i hjemmet. Det sårer at jeg ser at han er mot dattern sin sånn som jeg er mot han. Jeg lengter etter kjærlighet, for jeg ser jo at han er kapabel, men han gir ikke meg 1/3 av behandlingen, omtanken som dattern får.

Skjønner det er en forskjell på kjæreste og datter så trenger ikke lange innlegg på at jeg må forstå at dattern er nummer 1 og at jeg kan brenne i helvete for å føle dette.

Anonymous poster hash: 9de77...882

Nå må du virkelig skjerpe deg. Ja, datteren vil alltid være nr 1, hun vil alltid komme foran deg. Tenk deg om nå og vær glad og stolt av kjæresten din fordi han er en så god far for barnet sitt, det er ikke alle barn som er så heldige.

[tinder]

Jeg blir seriøst så kvalm av voksne jenter som fortsatt innbiller seg at alt handler om dem. Du er ikke et barn, han er ikke faren din. Du er ikke lenger en prioritet hva behov angår. Du slutter å være sjalu på et lite barn. Og hva gjelder dere som svarer henne på en tollerant måte, dere er ikke et fnugg bedre. Kvinner som oppfører seg som barn og forventer å bli tatt i med silkehansker livet ut vil aldri oppnå¨annet enn genuin forakt fra menn som i bestefall bare spiller med så lenge dere er pulbare, men på et eller annet tidspunkt så vil dere oppleve at folk totalt ignorerer dere når dere begynner å forvente å bli behandlet som barn.

[AnonymBruker]

Jul og gaver betyr vel mye mer for et barn, det er jo på en måte en dag for barna. Så ikke rart at han legger mer i en julegave for henne.

Men ellers så forstår jeg jo at du synes det er trist at du gjør så mye for han, og får ingenting tilbake. Men ingen tvinger deg til å gjøre det heller, du kan jo slutte å se om han legger merke til det. Men du visste vel hva du gikk til da du ble sammen med en far.

hadde jeg enda visst

Ser jo at " alle " andre får til, så trodde jeg også skulle fikse dette. Jul og gaver har ikke betydd mer for meg enn det det gjør når jeg kjenner på denne følelsen. Har jo egentlig ikke brydd meg i stor grad om pakker før i mitt voksne liv. Da han kom inn i livet mitt brukte jeg en halv dag på å kjøpe den perfekte gave. Deretter var jeg med han da han kjøpte gave til meg den 24.des. Han hadde ikke tenkt på det før.. Fordi alt han tenker på er jo dattern. Jeg blir aldri satt pris på, han ser først hva jeg gir når jeg ikke lenger gidder. Men da sier han det jeg vil høre, også er det en runde til..og alt er tilbake til det samme. TS

TS

Anonymous poster hash: 9de77...882

[Gjest Vevila]

Han virker som en dårlig kjæreste rett og slett. Jeg hadde valgt å gå videre om jeg var deg, for han her vil tydeligvis ikke lytte.

[AnonymBruker]

Nå må du virkelig skjerpe deg. Ja, datteren vil alltid være nr 1, hun vil alltid komme foran deg. Tenk deg om nå og vær glad og stolt av kjæresten din fordi han er en så god far for barnet sitt, det er ikke alle barn som er så heldige.

Stolt av han, men flau når jeg er sammen med pappa. For han synes jeg fortjener bedre, for igjen er jo også jeg barnet til noen, TS

Anonymous poster hash: 9de77...882