Hunden min har innbilt svangerskap

[AnonymBruker]

Hunden min har innbilt svangeskap sa veterinæren. Hun syter og peser ekstremt, samtidig som hun roter i "redet" sitt. Det er ikke mulig å fokusere på noe annet, for hun syter så fælt, samt at det virker nesten som om hun har rier (nedre del av magen beveger seg kraftig opp og ned).

Det jeg lurer på er hva jeg kan gjøre for hunden min når hun har det slik? Hun klarer liksom ikke å roe seg.

Anonymous poster hash: b2dce...53f

[isbjørnungen]

Det er lite du kan gjøre, tror jeg. Gi henne oppmerksomhet, og trøst henne. Det går heldigvis over etterhvert Hvis det er verre enn før veterinærkontakt kan du alltids ringe og høre med veterinær på nytt..

Hunden vår var mye plaget med det. Hun fikk fjernet livmoren etterhvert, og ble som en lykkelig liten valp med masse energi igjen. Jeg tror hun ofte tenkte at hun mistet valpene, så det var vondt for henne.

[AnonymBruker]

Hun syter så mye at man skulle tro hun føder, men dyrlegen kjente ingenting når han tok på henne.

Skulle vurdert å fjerne livmoren om hun ikke var 14 år gammel! Hun har heldigvis ikke hatt noe lignende før.

Men hva skal jeg gjøre, hun syter så mye at jeg får nesten ikke til å google hva jeg kan gjøre for hunden, for hun krever oppmerksomhet konstant.

Anonymous poster hash: b2dce...53f

[AnonymBruker]

Mosjon og aktivisering hjelper, fjern også alle bamser ol. da hunden kan adoptere disse som valper.

Etter noen år endte det opp med livmorbetennelse på min tispe (resultat eller innbildt). Og hun er nå sterilisert så slipper vi det problemet mer

Anonymous poster hash: e72c5...aa2

[AnonymBruker]

Mer trim, mindre mat, fjern alle potensielle "valper".

Anonymous poster hash: 38546...60b

[AnonymBruker]

Kan evnt høre med veterinær om de tror Galastop vil hjelpe. Men har hun ikke vært sånn før? Adferdsforandringer er mistenkelig.

Anonymous poster hash: 38546...60b

[AnonymBruker]

Hunden er så gammel at hun har ingen leker hun finner interessante lenger Hun har et par, men hun har overhodet ikke vist noen interesse for dem. Nå har dyret eeendelig roet seg og får til å slappe av, etter at hun har klynket og rotet rundt i sofaen konstant i over en halvtime. Venter litt med tur til hun våkner igjen, tør rett og slett ikke ta på henne nå som hun endelig har roet seg

Har vært hos veterinæren som mente det var innbilt svangerskap, med tanke på at hun nylig har hatt løpetid, og nå har begynt å produsere melk, slikker seg selv og andre mye, er blitt ekstremt kosete og har begynt å bygge rede. veterinæren mente at det ville gå over av seg selv, og hvis ikke kunne hun få medisiner.

Anonymous poster hash: b2dce...53f

[AnonymBruker]

fjern også alle bamser ol. da hunden kan adoptere disse som valper.

Anonymous poster hash: e72c5...aa2

Hvorfor er det dumt at de "adopterer" kosedyr? Ville ikke det bare vært en slags trøst? Spør bare fordi jeg ikke kan dette

Anonymous poster hash: 9d883...2ce

[AnonymBruker]

Hvorfor er det dumt at de "adopterer" kosedyr? Ville ikke det bare vært en slags trøst? Spør bare fordi jeg ikke kan dette

Anonymous poster hash: 9d883...2ce

Fordi da kan man oppmuntre til "svangerskapet", og gjøre perioden med innbilt enda lenger, og det ønsker kun de færreste hundeiere.

Anonymous poster hash: b2dce...53f

[Adhara]

Tråden er ryddet ihht KGs regler

Irrlys, mod.

[Tigerstaden]

Hunden til foreldrene mine hadde også innbilt svangerskap, tok henne til vetrinæren og fikk beroligene, tok vekk lekene hennes, og det gikk over. Fy fader, hun var skikkelig stressa, stakkars

[AnonymBruker]

Fordi da kan man oppmuntre til "svangerskapet", og gjøre perioden med innbilt enda lenger, og det ønsker kun de færreste hundeiere.

Anonymous poster hash: b2dce...53f

Ok, takk for svar. Trodde kanskje at et kosedyr ville bli som en reserve for valpen de savnet og at tispa ville "få ro i sjela" men da vet jeg det hvis noe sånt skulle skje hvis jeg får tispe.

Anonymous poster hash: 9d883...2ce

[AnonymBruker]

Ok, takk for svar. Trodde kanskje at et kosedyr ville bli som en reserve for valpen de savnet og at tispa ville "få ro i sjela" men da vet jeg det hvis noe sånt skulle skje hvis jeg får tispe.

Anonymous poster hash: 9d883...2ce

Det er heller det motsatte som skjer Hunden til tante fikk også innbilt svangerskap og adopterte en leke som valpen sin. Stakkars hunden skjønte ikke hvorfor "valpen" ikke lagde lyder eller rørte på seg, så hun trodde nok den var død. Så hunden gikk rundt med "valpen" sin i munnen mens hun klynket og prøvde å få liv i den. Hun ble bedre når leken ble fjernet.

Anonymous poster hash: b2dce...53f

[Gjest heihade]

Begge dachs-tispene jeg har hatt har lidd av innbilt svangerskap nesten hele livet. Vi har ikke behandlet dette på noe vis, annet enn med masse kjærlighet, trøst og omsorg. Det nytter ikke å bruke "strengstemmen" og be henne holde fred eller roe seg ned.

De har vært masete, klengete og sutrete og ville bare bli holdt rundt og forsikret om at ting ville bli bra igjen. Hvis du ikke har tid til å snakke og kose med hunden over lengre tid hver dag i en viss tidsperiode kan det hende du må ty til andre midler, derimot. Her har det aldri vært noe problem å sette av tid til å trøste. Det hjelper at hun får ligge med hodet på fanget og bli strøket litt mens vi gjør andre ting som å se på TV eller surfe på nettet (våre hunder får ligge i sofaen).

[AnonymBruker]

Begge dachs-tispene jeg har hatt har lidd av innbilt svangerskap nesten hele livet. Vi har ikke behandlet dette på noe vis, annet enn med masse kjærlighet, trøst og omsorg. Det nytter ikke å bruke "strengstemmen" og be henne holde fred eller roe seg ned.

De har vært masete, klengete og sutrete og ville bare bli holdt rundt og forsikret om at ting ville bli bra igjen. Hvis du ikke har tid til å snakke og kose med hunden over lengre tid hver dag i en viss tidsperiode kan det hende du må ty til andre midler, derimot. Her har det aldri vært noe problem å sette av tid til å trøste. Det hjelper at hun får ligge med hodet på fanget og bli strøket litt mens vi gjør andre ting som å se på TV eller surfe på nettet (våre hunder får ligge i sofaen).

Det var "medisinen" jeg brukte. Hver gang hun begynte å syte sa jeg bare "det går så bra så, du er flink du", koset og nusset på henne etc. mens hun lå inntil meg i sofaen. Prøvde med mindre mat (dog var ikke matvraket interessert i maten sin lenger) og lengre turer (men hver gang hun hadde gjort sitt fornødne satt hun snuta hjemover igjen, prøvde å lokke henne med videre, men hun stod bare og strittet i mot). Det virket som om ekstra kos og trøst hjalp da, hun er bedre nå

Anonymous poster hash: b2dce...53f