Er såå sint hele tiden; Vil bytte jobb, men til hva?

[Sunniva86]

Hei folkens!

En stund siden jeg har skrevet noe her inne nå. Tenkte jeg skulle prøve igjen, da et nytt problem har ballet seg på. JOBB.. sier på forhånd; beklager for eventuelle slurvefeil som skjer ved at jeg skriver raskt, fort og sint på tastaturet..

Ok.. where to start.. jeg er utdannet lærer og jobber nå på en skole med voksenopplæring. Før det har jeg både jobbet i grunnskole og barnehage. Har også reist et år og studert språk, spansk. Jeg trodde jeg hadde vært heldig med min nåværende jobb, men det føles bare dritt. Nå skriver jeg rett fra levra,- ÆRLIG hva jeg mener. Orker ikke skrive "voksent", som jeg ellers må oppføre meg dag ut og dag inn, når det er disse meningene jeg egentlig har inni meg.

Vel, det suger. Rett og slett. SUUUGER!

Dumme kravstore elever som ikke skjønner en driit, på tross av at jeg hver dag gjennomgår de samme reglene. Som skolen har bestemt, og IKKE jeg som lærer. Jeg er ung, og fersk i dette yrket. Likevel er det virkelig NULL støtte å få fra min såkalte leder og ledelsen. Jeg går daglig og er bare sint, frustret og drittlei. Drittlei av å verken får respekt fra elevene eller ledelsen. Jeg er en flink lærer, det vet jeg. Har fått gode tilbakemeldinger fra kollegaer. Likevel er jeg ikke den som skriker høyest. Jeg er ikke den som maser og maser og maser og maser, og til slutt blir hørt og får det som jeg vil, neeida! Jeg har bestandig følelsen av å jobbe jævlig mye uten at det blir en driit satt pris på! Dette går også utover kjæresten min, som må holde ut med mitt temperament og at jeg er såpass misfornøyd. Hva slags liv er dette?? Blir helt deprimert.. jeg både elsker og hater folk, og synes det er såå jævlig mye bullshit! Og liksom bedrevitende drittsjefer, som i virkeligheten bare sniker seg unna alt asnvar og alle oppgaver, og prakker på en haug med ekstraarbeid for slavene sine (altså meg) som er på gulvet! og jeg ORKER det ikke lengre!!! Har fått nok og gidder ikke finne meg i det pisset der mer enn jeg må!

Nå vet jeg på forhånd hva enkelte kommer til på si, for jeg KJENNER mennesker. noen vil si; dere lærere klager så mye, dere som har så mye ferie. Vel, den gidder jeg ikke kommentere Bli lærer selv, eller hold kjeft om det. det er AVSPASERING.

noen vil si at jeg må sette meg i respekt eller noe annet piss. vet jeg har PRØVD! min leder sa til meg i dag; jeg måtte sette meg i respekt. Dette er ovenfor en truende elev, som gjør livet mitt og jobben til et helvete, som IKKE godtar regler som at fravær må dessverre føres uansett om hun har syke barn hjemme eller ikke. Da mener jeg ledelsen burde i dette tilfelle gå inn og støtte en ung, usikker og fersk lærer. Men NEIDA! da kommer ovenfra og ned holdningen: klar deg selv og sett deg i respekt! ovenfor en truende, idiotisk utenlandsk elev! (er ikke rasist, synes bare noen av våre nye landsboere har JÆVLIG tungt for det) og nekter å godta samfunnets regler.

Mitt spørsmål er da; er det noen lærere der ute, som kjenner det på samme måte? Høres dette ut som drømmeyrket slik jeg nå har beskrevet det? Vel, det er det som er sannheten!! som person er jeg ikke en som får så mye respekt. Jeg er ikke så voksen og erfaren enda at jeg har denne jævla autoriteten. kanskje jeg burde gjøre noe HELT annet, men hva?? Min største drøm er å skrive. NETTOPP om det jeg ser og opplever rundt meg, hvordan safunnet er og få folk til å åpne øya! jeg kunne sikkert gjort jobben som leder like bra selv, ignorere alle problemer og gi null støtte! høres ikke så JÆVLA vanskelig ut det!!!!! Er så sint hele tiden at jeg sprenger snart! har prøvd psykolog før, til ingen nytte, da vedkommende var et nek som ikke hjalp en drit. Jeg ER smart og oppegående, men hvordan i all verden skal jeg finne noe jeg trives med?? noen som har noen tips? Jeg orker ikke være lærer lenger, men vet ikke hvilke andre ting jeg heller kunne tenke meg. Mistrives så til de grader. Kollegaene mine er hyggelige, men det hjelper dessverre ikke, da alt annet ved jobben suger. at elevene klager i et jævla kjør på lærerne, gjør det heller ikke mye bedre! kanskje jeg vil bli journalist, jobbe med markedsføring, HVA SOM HELST! vanskelig å leve av å være forfatter... men det er virkelig det jeg vil! Har god fantasi, selv om jeg sikkert virker gal nå. Er det, men samtidig føler jeg at jeg ser verden slik den faktisk er. Og jeg er sint, frustrert og drittlei alt sammen!!!!!!

Noen tips??? Søker på mange andre jobber, men er visst ikke så lett å omskolere seg som man skulle tro. Noen som driver med kontorarbeid? Kunne heller tenke meg det tror jeg.. orker ikke mer av denne elendige behandlingen. Synes det er et pes å jobbe med barn også, fordi mange mangler oppdragelse og mange foreldre som er så vanskelige. Please, vær ærige; noen der ute som har det på samme måte? Hvordan skal jeg klare å skifte retning? Jeg er flink, men jeg gidder ikke dette jævla flink-pike-syndromet lengre. I tillegg har jeg kjempevondt i kroppen, muskel og leddsmerter. Alternativet blir å sykemelde seg. Orker ikke mer:(

Hilsen fortvilet ung jente leste at 1 av 4 unge mistrives på jobb, vel over ser dere 10000 grunner til hvorfor!!!! )

[AnonymBruker]

Har ikke noen gode råd til deg sånn egentlig for jeg er i samme situasjon selv, men ville bare si takk for sist til deg

Anonymous poster hash: a3494...0e5

[AnonymBruker]

off! Føler litt det samme. Jobben som lærer tar rett og slett knekken på meg noen dager. Det er så mange barn/voksne som ikke kan oppføre seg!

Anonymous poster hash: f6aaf...d74

[AnonymBruker]

Samme her! Jobber med barn jeg da, og elsker å undervise. Dessverre tar det helt knekken på meg, og jeg er helt utslitt av å holde ro og fokus i klasserommet. Gjentar og gjentar meg selv, men enkelte gjør null innsats for seg selv, og velger heller å bruke tiden på å forstyrre.. Det er ikke så mange andre yrker der man skal prøve å gjøre jobben sin (undervise og veilede) med noen som hele tiden ødelegger for deg... (Se for deg at elektrikeren er på besøk og skal inn i sikringsskapet, da kaster du deg frem og blokker for... ).​ Leter etter en jobb som ikke sliter meg fullstendig ut, men føler ikke at jeg har så mange andre valg enn å fortsette som lærer...

Anonymous poster hash: 90710...552

[AnonymBruker]

Dersom du liker å undervise men ikke tåler å være i skuddsonen så er nok det meste av grunnskole utelukket. Barn vil ikke nødvendigvis være på skolen. De liker deg kanskje ikke. Det går utover deg. Bedre det enn medelevene, selvsagt, men en må være typen som det preller av på. Som rister det av ved arbeidsslutt og ikke lar det plage seg.

Om det er bare selve arbeidsmiljøet som plager deg så kan du prøve bytte skole. Men om det altså er det at elevene er kranglete så bør du gå for høyere utdanning. Høyskole? Privat videregående? Elevene krangler jo med deg der og, men de er der i det minste frivillig. Og en krangel nå og da får du i et hvert yrke du prøver deg på. Samme med en og annen tulling som ikke forstår noe, er truende etc. Men de aller, aller fleste arbeidsplasser har nulltolleranse for slikt, så situasjonen blir i motsetning til der du er nå tatt på alvor.

Anonymous poster hash: 489c4...29b

[Sunniva86]

Dersom du liker å undervise men ikke tåler å være i skuddsonen så er nok det meste av grunnskole utelukket. Barn vil ikke nødvendigvis være på skolen. De liker deg kanskje ikke. Det går utover deg. Bedre det enn medelevene, selvsagt, men en må være typen som det preller av på. Som rister det av ved arbeidsslutt og ikke lar det plage seg.

Om det er bare selve arbeidsmiljøet som plager deg så kan du prøve bytte skole. Men om det altså er det at elevene er kranglete så bør du gå for høyere utdanning. Høyskole? Privat videregående? Elevene krangler jo med deg der og, men de er der i det minste frivillig. Og en krangel nå og da får du i et hvert yrke du prøver deg på. Samme med en og annen tulling som ikke forstår noe, er truende etc. Men de aller, aller fleste arbeidsplasser har nulltolleranse for slikt, så situasjonen blir i motsetning til der du er nå tatt på alvor.

Anonymous poster hash: 489c4...29b

Takk for svar. Ja, du sier noe der. Jobber med voksne innvandrere, altså ikke barn. Men har jobbet med barn tidligere. Men da har det i verste fall funket å kontakte foreldrene. Nå går jo ikke det en gang, da det på en måte er foreldrene jeg jobber med, men altså innvandrerforeldrene som tar voksenopplæring for å lære seg norsk og andre fag. Det som skjer er at noen av de omtrent oppfører seg som barn, og forstår ikke regler på tross av at man gjentar de hver dag. Det er kanskje et urettferdig system for de, og mange er der kun fordi NAV vil ha de på skole eller i arbeid. Så de er der på en måte ikke frivillig, de har ikke noe annet valg.. da sier det seg selv at det blir veldig tungt å jobbe med!

nei, føler virkelig ikke at situasjonen blir tatt på alvor. Når jeg bare får beskjed om å "sette meg i respekt" ovenfor en truende elev (som er voksen dame) men likevel, oppfører seg helt uspiselig og ikke hører etter, da vil jeg bare gi opp. Kanskje løsningen er å sikte enda høyere ja, mot videregående. Har tenkt tanken selv.. for liker det å undervise, men HATER respektbiten og at man må ha sånn kontroll på utagerende atferd hos noen. helt på trynet!! off blir så sint!!! her står man på dag ut og dag inn, og DET er støtten man får i sånne situasjoner.. da kan de bare ha det så godt! men har fortsatt til gode å finne en skole hvor jeg virkelig synes det er et godt system. og god støtte i ledelsen.. det er det som plager meg mest. føler jeg er flink til selve det å undervise og lære bort. bare alt det andre som ikke fungerer og er på stell. + alt ekstraarbeidet lærere får som også gjør at man blir utslitt. jaja.. hva jobber du med? ble litt nysgjerrig nå

[Sunniva86]

Samme her! Jobber med barn jeg da, og elsker å undervise. Dessverre tar det helt knekken på meg, og jeg er helt utslitt av å holde ro og fokus i klasserommet. Gjentar og gjentar meg selv, men enkelte gjør null innsats for seg selv, og velger heller å bruke tiden på å forstyrre.. Det er ikke så mange andre yrker der man skal prøve å gjøre jobben sin (undervise og veilede) med noen som hele tiden ødelegger for deg... (Se for deg at elektrikeren er på besøk og skal inn i sikringsskapet, da kaster du deg frem og blokker for... ).​ Leter etter en jobb som ikke sliter meg fullstendig ut, men føler ikke at jeg har så mange andre valg enn å fortsette som lærer...

Anonymous poster hash: 90710...552

takk for svar. jeg elsker også å undervise, bare hater respektbiten og alt ekstraarbeidet rundt jobben vår, som jo nettopp er å undervise- punktum. IKKE å være psykolog, grensesetter for aggressiv atferd, sosialarbeider, rådgiver eller personlig hjelper. Men å være LÆRER og LÆRE BORT! blir SÅ irritert av elendig oppførsel! skulle ønske at det kunne fått konsekvenser. isteden er dette voksne elever som klager på lærerne ved den minste lille ting! sykt provoserende rett og slett!!! jeg også føler det sånn, at jeg ikke har så mange andre valg enn å fortsette som lærer.. men synes det er så dumt også. har tenkt på journalistikk, for elsker å skrive og vil egentlig bli forfatter. (men vanskelig å leve av) men da må jeg begynne på et nytt studie atter en gang.. huff. ikke så lett.. :/

[Sunniva86]

off! Føler litt det samme. Jobben som lærer tar rett og slett knekken på meg noen dager. Det er så mange barn/voksne som ikke kan oppføre seg!

Anonymous poster hash: f6aaf...d74

ENIG!! får så lyst til å starte egen skole, hvor elever som ikke viser respekt bare blir kastet rett ut!! sorry, finn deg noe annet å gjøre!!! huff! :/

[AnonymBruker]

Hei folkens!

En stund siden jeg har skrevet noe her inne nå. Tenkte jeg skulle prøve igjen, da et nytt problem har ballet seg på. JOBB.. sier på forhånd; beklager for eventuelle slurvefeil som skjer ved at jeg skriver raskt, fort og sint på tastaturet..

Ok.. where to start.. jeg er utdannet lærer og jobber nå på en skole med voksenopplæring. Før det har jeg både jobbet i grunnskole og barnehage. Har også reist et år og studert språk, spansk. Jeg trodde jeg hadde vært heldig med min nåværende jobb, men det føles bare dritt. Nå skriver jeg rett fra levra,- ÆRLIG hva jeg mener. Orker ikke skrive "voksent", som jeg ellers må oppføre meg dag ut og dag inn, når det er disse meningene jeg egentlig har inni meg.

Vel, det suger. Rett og slett. SUUUGER!

Dumme kravstore elever som ikke skjønner en driit, på tross av at jeg hver dag gjennomgår de samme reglene. Som skolen har bestemt, og IKKE jeg som lærer. Jeg er ung, og fersk i dette yrket. Likevel er det virkelig NULL støtte å få fra min såkalte leder og ledelsen. Jeg går daglig og er bare sint, frustret og drittlei. Drittlei av å verken får respekt fra elevene eller ledelsen. Jeg er en flink lærer, det vet jeg. Har fått gode tilbakemeldinger fra kollegaer. Likevel er jeg ikke den som skriker høyest. Jeg er ikke den som maser og maser og maser og maser, og til slutt blir hørt og får det som jeg vil, neeida! Jeg har bestandig følelsen av å jobbe jævlig mye uten at det blir en driit satt pris på! Dette går også utover kjæresten min, som må holde ut med mitt temperament og at jeg er såpass misfornøyd. Hva slags liv er dette?? Blir helt deprimert.. jeg både elsker og hater folk, og synes det er såå jævlig mye bullshit! Og liksom bedrevitende drittsjefer, som i virkeligheten bare sniker seg unna alt asnvar og alle oppgaver, og prakker på en haug med ekstraarbeid for slavene sine (altså meg) som er på gulvet! og jeg ORKER det ikke lengre!!! Har fått nok og gidder ikke finne meg i det pisset der mer enn jeg må!

Nå vet jeg på forhånd hva enkelte kommer til på si, for jeg KJENNER mennesker. noen vil si; dere lærere klager så mye, dere som har så mye ferie. Vel, den gidder jeg ikke kommentere Bli lærer selv, eller hold kjeft om det. det er AVSPASERING.

noen vil si at jeg må sette meg i respekt eller noe annet piss. vet jeg har PRØVD! min leder sa til meg i dag; jeg måtte sette meg i respekt. Dette er ovenfor en truende elev, som gjør livet mitt og jobben til et helvete, som IKKE godtar regler som at fravær må dessverre føres uansett om hun har syke barn hjemme eller ikke. Da mener jeg ledelsen burde i dette tilfelle gå inn og støtte en ung, usikker og fersk lærer. Men NEIDA! da kommer ovenfra og ned holdningen: klar deg selv og sett deg i respekt! ovenfor en truende, idiotisk utenlandsk elev! (er ikke rasist, synes bare noen av våre nye landsboere har JÆVLIG tungt for det) og nekter å godta samfunnets regler.

Mitt spørsmål er da; er det noen lærere der ute, som kjenner det på samme måte? Høres dette ut som drømmeyrket slik jeg nå har beskrevet det? Vel, det er det som er sannheten!! som person er jeg ikke en som får så mye respekt. Jeg er ikke så voksen og erfaren enda at jeg har denne jævla autoriteten. kanskje jeg burde gjøre noe HELT annet, men hva?? Min største drøm er å skrive. NETTOPP om det jeg ser og opplever rundt meg, hvordan safunnet er og få folk til å åpne øya! jeg kunne sikkert gjort jobben som leder like bra selv, ignorere alle problemer og gi null støtte! høres ikke så JÆVLA vanskelig ut det!!!!! Er så sint hele tiden at jeg sprenger snart! har prøvd psykolog før, til ingen nytte, da vedkommende var et nek som ikke hjalp en drit. Jeg ER smart og oppegående, men hvordan i all verden skal jeg finne noe jeg trives med?? noen som har noen tips? Jeg orker ikke være lærer lenger, men vet ikke hvilke andre ting jeg heller kunne tenke meg. Mistrives så til de grader. Kollegaene mine er hyggelige, men det hjelper dessverre ikke, da alt annet ved jobben suger. at elevene klager i et jævla kjør på lærerne, gjør det heller ikke mye bedre! kanskje jeg vil bli journalist, jobbe med markedsføring, HVA SOM HELST! vanskelig å leve av å være forfatter... men det er virkelig det jeg vil! Har god fantasi, selv om jeg sikkert virker gal nå. Er det, men samtidig føler jeg at jeg ser verden slik den faktisk er. Og jeg er sint, frustrert og drittlei alt sammen!!!!!!

Noen tips??? Søker på mange andre jobber, men er visst ikke så lett å omskolere seg som man skulle tro. Noen som driver med kontorarbeid? Kunne heller tenke meg det tror jeg.. orker ikke mer av denne elendige behandlingen. Synes det er et pes å jobbe med barn også, fordi mange mangler oppdragelse og mange foreldre som er så vanskelige. Please, vær ærige; noen der ute som har det på samme måte? Hvordan skal jeg klare å skifte retning? Jeg er flink, men jeg gidder ikke dette jævla flink-pike-syndromet lengre. I tillegg har jeg kjempevondt i kroppen, muskel og leddsmerter. Alternativet blir å sykemelde seg. Orker ikke mer:(

Hilsen fortvilet ung jente leste at 1 av 4 unge mistrives på jobb, vel over ser dere 10000 grunner til hvorfor!!!! )

Husker på vgs at vi hadde en rutinert eldre vikar en gang. Han visste hva som ventet når han var vikar og at elevene sjelden var snille når det var vikar. I løpet av to minutter hadde han eksplodert og sendt tre elever ut på gangen for å få ro i klassen. Det fungerte godt.

Anonymous poster hash: 3b3d4...ab5

[Brian O'Conner]

Beste time, gå inn med en 1 meter STOR linjal. Start timen med å slå den hardt i kateteret, da har du all sin oppmerksomhet. Hvis dem starte å bråk løft kateteret og smell den ned i gulvet. Da forstår dem poenget.

Glemmer ikke naturfagslæreren, han var 2m høy 60+ Knakk ca. 4 linjaler hver dag!

[Sunniva86]

Takk for tips. Det er bare det at personligheten min er ikke sånn. Jeg GIDDER ikke bli sint, eller la meg vippe av pinnen. eller sende ut elever på gangen. Det er jo også så utroolig strenge regler på det, og ikke riktig og blabla. poenget er at det funker ofte og si "skal vi prate denne timen, eller følge med?" at jeg hysjer på de osv, så pleier de å høre etter. Sånn sett er jeg kanskje streng uten å bli sint. gidder ikke gi de den gleden av å se meg sint. er følsom, men HATER å vise følelser, og vil heller skjule de ved å si de to valg, prate eller høre etter! i tillegg er jeg for snill og hjelpsom som lærer, og ender opp som slave som går rundt og hjelper de HELE JÆVLA tiden! drittlei! de roper "lærer, lærer, lærer", og jeg sier; ikke rop lærer, lærer, lærer, vent på tur! dette er voksne mennesker som ikke har det helt grunnleggende som Å VENTE PÅ TUR inne!

blir bare sur og irritert av jobben. så forventes det at man skal ha humor, være tålmodig, ta ting med et smil. så jeg må putte på meg et falsk smil og late som om jeg synes alt er så forbanna morsomt, når jeg egentlig bare synes de SUGER, er utakknemmlige, utnytter systemet og er UBRUKELIGE!

I dag måtte jeg faen meg ha en samtale med en elev som er verste sort. sammen med min leder. hun hadde sendt inn en klage på meg, og prøvde å framstille det som at alle elevene, og ikke bare hun klaget på meg. jeg a at "nei, det er ingen av de andre som har sendt inn klage. bare du." dette er et så stort nek at jeg heldigvis fikk ho byttet til en annen klasse. respekterer ho ikke mine grenser, GREIT, HA DET BRA! SURT DET TAPER!!! sånn fungerer jeg!!!! hun skulle liksom sitte å lære opp MEG, fordi hun va dobbelt så gammel osv. jeg synes ho var så jævla dust, at jeg gadd ikke diskutere med sånne mennesker. jeg sa bare at, ja beklager, jeg skulle snakket med deg etter timen. ville bare ha samtalen overstått. kostet meg mye å legge meg så flat for en så stor dust som det.

jeg lurer da på; hvordan er det MULIG å overleve i en jobb som denne?! det er jeg rett og slett ikke selvplager nok til å gjøre!!! hvordan skal man som lærer beholde sin respekt og autoritet, når ledelsen GIDDER å ta sånbne ubrukelige elvklager på alvor?! synes ikke elevene burde hatt noen rett til å klage, når de misbruker det sånn!

og det setter søkelyset på at det finnes flere onde mennesker i verden enn gode. og de onde virker som ALLTID er ute etter de gode, som faktisk bare gjør jobben sin så godt de kan!!!

og jeg måtte være PROFESJONELL, og bare jatte med. jeg gadd ikke. det er uansett en elev jeg NEKTER å ha. noen som har erfaring fra andre bransjer?

hvorfor skal jeg straffes ved at jeg er flink, pliktoppfyllende og hjelpsom? jeg orker ikke mer! lyst til å gp fr det jeg egentlig vil, som er å SKRIVE om slike ting!!!! noen kaller det negativt, jeg kaller det ÆRLIG!!!!!!!

[Sunniva86]

Noen som har tatt journaliststudiet, eller skriver for et bla, osv? går det ann å ta nettkurs et år? vanskelig å få jobb? merker at jeg er drittlei at alle skal gå rundt å ha en mening om meg hele jævla tiden. og at jeg ikke får noe særlig støtte heller. da gidder jeg faen ikke!!

men altså, noen tips til hvordan komme seg vekk og skifte bransje før jeg ender opp som en bitter gammal hurpe, som jeg ikke vil bli??

[Sunniva86]

i tilleg får ma dårlig sexliv av å jobbe med en jobb man ikke trives i. går rundt og er sur stort sett hele tiden. det suger alt sammen.

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lærer på studispesialisering og stortrives. Opplever svært sjeldent det du beskriver. Elevene er høflige og flesteparten er stort sett motivere. Kanskje du heller burde undervise på vgs? Hva med å undervise i spansk? Da slipper du i såfall å undervise på yrkesfag, for der tror jeg at man kan oppleve litt av hvert.

Anonymous poster hash: 27cc9...f30

[Gjest Vampen]

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen din. Det å være lærer MÅ ikke være sånn som dette. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg byttet skole.

Uansett, trekk pusten og senk skuldrene. Det første som slår meg er at elevene dine faktisk ikke er vant til skole a la den norske. Vi får barn rett fra utlandet på min jobb, og mange av dem trenger tid til å lære å være på skolen i det hele tatt. Du underviser i en gruppe med andre forutsetninger enn en typisk norsk klasse. Om det ikke er noe du trives med, så tror jeg det beste er å se seg om etter noe annet.

[Marionette]

Nå er ikke jeg lærer, men jeg er alikevel drittlei jobb og vet ikke hva jeg vil. Vurderer å gå til en karriererådgiver Koster flesk, men det er kanskje verdt det?

[Gjest FuturePrimitive]

Beste time, gå inn med en 1 meter STOR linjal. Start timen med å slå den hardt i kateteret, da har du all sin oppmerksomhet. Hvis dem starte å bråk løft kateteret og smell den ned i gulvet. Da forstår dem poenget.

Glemmer ikke naturfagslæreren, han var 2m høy 60+ Knakk ca. 4 linjaler hver dag!

Tull. Man får ikke respekt ved å være voldsom.

Jeg hadde en lærer som sa dette første gangen noen bråket og forstyrret klassen; "OK. Fra og med nå så vil alle som forstyrrer timen bli satt på gangen, få nedsatt i oppførsel og ligge dårlig an i faget - fordi jeg legger opp undervisningen slik at man er nødt til å følge med for å få ståkarakter"

Vet ikke om det var hans naturlige autoritet, eller at det han sa sank inn, eller begge deler - men vi holdt alltid kjeft i timene hans. Dette var på ungdomsskolen.

Ellers må jeg jo bare påpeke at det å være lærer ikke kan sammenlignes med det å være elektriker. En lærer skal ha pedagogikk, og akseptere at det å hanskes med ikke enda ferdigutviklede individer er en stor del av jobben.

Du kan jo selvsagt bytte jobb, men det finnes svært få jobber som er noe spennende, utfordrende eller kule. De aller fleste jobber er gørr kjedelige. Man har en jobb man tåler og som ikke sliter en ut.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange gode råd, men jeg føler veldig med deg og kjenner meg igjen i frustrasjonen din. Jeg er på samme alder som deg, ikke utdannet lærer men har undervist barn på kveldsskole i fritidsaktivitet i flere år. Og kjenner veldig godt til frustrasjonen over å ikke ha noen makt, der jeg har vært har jeg ikke lov til å sende elever på gangen, og da har jeg ingen hensiktsfulle virkemidler når de små mangler alt som heter normal oppførsel og oppdragelse. Jeg kan ikke engang begynne å fatte hvor ufattelig irriterende dette må være når det i ditt tilfelle i tillegg er voksne mennesker som oppfører seg sånn, jeg tror jeg hadde gått på veggene.

Og akkurat som du skriver, det er sykt irriterende å ikke få undervist faget sitt, i stedet må jeg late som jeg er mamma eller oppdrager for dem, det har jo ingenverdens ting med min utdannelse å gjøre, ikke har jeg barn selv heller. All tiden min, nesten, går til å løse problemer som har null å gjøre med mine fagkunnskaper, akkurat nå er jeg bare i en liten deltids-undervisningsstilling, men når jeg er ferdig med den, da tar jeg meg en laaaang pause, for jeg kjenner at dagens uoppdragne under tar knekken på meg og. Ihvertfall når det ikke er aksept for å reagere og faktisk kaste dem ut.

Godt å få det ut her og, føler med deg som sagt! Og har full forståelse for frustrasjonen!

Anonymous poster hash: f3c22...93b

[Knirke]

Det TS beskriver bare bekrefter mine fordommer om læreryrket... Jeg har alltid visst helt siden 1. klasse på barneskolen at dette ikke er et yrke for meg. Kudos til de som faktisk gjør det og liker det... Og kudos til TS som er ærlig mot seg selv og kaller en spade for en spade.

Jeg ville gått for jobb-bytte. Det er vanskelig å få jobb som journalist, ja, men husk at du ikke trenger utdannelse, du trenger bare å bevise at du kan skrive. Hvis du KAN skrive, så for guds skyld skriv! Skriv en bok om hvor jævlig det er å være lærer f. eks

[AnonymBruker]

Voksne innvandrere må da være en ganske vanskelig gruppe å være lærer for? Kan du ikke jobbe som vanlig lærer i grunnskolen? Du trenger vel ikke å bytte yrke?

Anonymous poster hash: 29968...5b5