Standard A4 liv - er du ikke lei?

[AnonymBruker]

Hei. Ja, jeg vet det er dumt å klage. Vi har det godt her i Norge i forhold til mange andre land. MEN, jeg kan ikke benekte at jeg ofte drømmer om ett annet liv. Ett liv i ett varmt og solrikt land, med masse kjekt å gjøre hver dag. Ett liv fylt med glede (og økonomi.)

Altså, vi lever bare en gang! Så hvorfor ikke gjøre det absolutte beste ut av det? Det er dessverre ikke så lett som det høres ut som, med forpliktelser og familie hvor man bor.

Si meg, hender det ikke at du drømmer deg bort? Er du ikke drittlei den vanlige hverdagen med jobb fra 8-16, for å så komme hjem lage middag og sette deg i sofaen?

(Jeg er fullt klar over at man kan skifte jobb og finne på andre ting når man kommer hjem. Men likevel har man ikke de samme godene i Norge, som man f.eks har i USA med behagelige temperaturer, storbyer etc.)

Nå har jeg nettopp kjøpt meg leilighet med kjæresten i Bergen, og ser egentlig for meg hvordan livet kommer til å bli. Bo sammen, gå på jobb hver dag, reise ett par ganger i året, få ett par barn.. Ikke at jeg klager altså, men det virker liksom litt kjedelig?

*drømmer seg bort*

Anonymous poster hash: f22a4...814

[AnonymBruker]

Jeg skal få meg en bedre utdannelse, en bedre jobb, for å få mer penger, og bli mer fri. Etterhvert :-) Er greit å ha det forutsigbart og trygt også:-)

Anonymous poster hash: df152...8fe

[AnonymBruker]

Og dessuten , det blir kjedelig å tusle rundt hver dag, selv om det er varmt. Det med varmen er jeg enig i, men man blir lei. deilig å ha 4 årstider også.

OG man kan ikke bare sitte foran tven, DET er kjedlelig. DEt gjør samboer, uff. MAn kan gå på langrenn, dra på hyttetur, gå tur, trene, kino, masse masse man kan gjøre. Spesielt når man får barn da. tenker jeg

Anonymous poster hash: df152...8fe

[Lea2]

Gjort det... men syntes faktisk at den aller største friheten var å kvitte seg med TING og ikke ha masse penger.

[AnonymBruker]

Ikke mange "goder" i usa heller da. Helseforsikring der borte er det jo bare tull med. MAn skal ha litt penger for å leve der borte.

Anonymous poster hash: df152...8fe

[Lea2]

Man MÅ ikke reise til USA da. Akkurat det hadde jeg ikke gjort uansett. Men å stikke fra alt en stund er bare sunt tror jeg.

[AnonymBruker]

Gjort det... men syntes faktisk at den aller største friheten var å kvitte seg med TING og ikke ha masse penger.

Vil ikke ha MASSE penger jeg heller. Men vil ha en grei varm bil, og kunne handle maten jeg vil ha uten å tenke over penger hver mnd. ikke mer enn det. Så skal vel egentlig ikke ha såååå mye penger, men så man slipper tenke altfor mye over det.

Kanskje betale ned mye på huslån, så kan man jobbe mindre etter hvert. Har ikke mye huslån, men greit slippe å tenke på penger hele tiden.

Anonymous poster hash: df152...8fe

[AnonymBruker]

Om man ikke har opplevd så mye drama , tull eller forskjellig i livet, så kan jeg skjønne det. Jeg for min del vil finne ett sted å bo, og bli der. Om jeg klarer da.

Anonymous poster hash: df152...8fe

[flinkeceline]

MÅ innrømme at jeg er lei.

Det er ikke selve tingenes tilstand jeg er misfornøyd med.

Heller ikke det at alt er så døvt. Men Er liksom ikke noe futt lenger.

Hvor blir det av spenninga? Fart og glede?

Alt jeg ser er bare en mørkere hverdag. Hver dag mørkere enn den andre.

Føkk!

[AnonymBruker]

Ja, man må nesten ha en del penger for å være lykkelig i USA. Jeg drømmer meg alt for mye bort, og blir veldig påvirket av det jeg ser på TV. Tenk å hatt en liv som f.eks Kim Kardashian. Hun har jo alt hun kunne ønsket seg! Mann, flott hus, bor i flott by, flotte klær, stor familie.. hun kan gjøre hva hun vil, når hun vil. Det er så innmari urettferdig!! Ja, jeg vet jeg høres ut som en 16 år gammel jente nå men.. vil liksom bare ha ett spennende liv med flott vær osv.

Jeg tenker ikke at jeg vil bo ett sted hvor det er 30 grader året rundt, men en plass hvor temperaturen ikke synker under 10. Ett sted hvor det ikke regner så fordømt mye! Er jo grått og trist i Norge 80% av året. Er mye bedre å heller kunne oppsøke regn eller snø dersom man ønsker det. Det er jo ikke som at vi bare kan dra ut på byen i finklær, uten tykke jakker og blåe lepper. Eller dra på stranden for å spille litt volleyball når det måtte friste. Norge er også så lite, vi har på langt nært like mye gøy å finne på.

Tenk å bare kunne tatt seg en spontantur i ''six flags'' fornøyelsespark!!

Anonymous poster hash: 60952...94f

[Gjest Emmanuelle]

Jeg har komplett angst for A4-livet. Jeg har reist mye, bodd i flere land og har alltid hatt litt store (for store?) ambisjoner slik at mann, hus, barn og vanlig jobb er det verste jeg kan tenke meg.

Men nå er det altså at jeg har fått meg mannfolk, har lyst til å flytte sammen med ham og få barn i fremtiden MEN - jeg vil ikke ha noen 8-4 jobb, og vi har blitt enige om å prøve å leve litt "annerledes".

Aner ikke helt enda hva som menes med "annerledes", men jeg vil oppleve mer, lære mer, utfordre meg selv...strekke meg litt lenger.

Veien min blir til mens jeg går den, og jeg har planer om at den skal gå så lite rett frem som mulig

(Ser flere som drømmer om USA her...jeg bor i USA nå, for 2.gang, da det har vært drømmen min siden jeg var liten, og jeg gleder meg til å flytte tilbake til Norge. Her er det sjeldent under 10 grader, det er sol, palmer og avslapning - men jeg savner årstider og alt som kommer med.)

Endret 3. desember 2013 av Emmanuelle

[flinkeceline]

Noen ganger gjelder det bare å "klokke" til og håpe på det beste.

Jeg mener, livet er for kort til å bare være A4.

Det må være plass til både a3 og a5 mener nå jeg.

Litt variasjon skader da ikke. Vi må bare lære oss å utnytte minuttene bedre for det er de småe øyeblikkene som teller.

[AnonymBruker]

Jeg har komplett angst for A4-livet. Jeg har reist mye, bodd i flere land og har alltid hatt litt store (for store?) ambisjoner slik at mann, hus, barn og vanlig jobb er det verste jeg kan tenke meg.

Men nå er det altså at jeg har fått meg mannfolk, har lyst til å flytte sammen med ham og få barn i fremtiden MEN - jeg vil ikke ha noen 8-4 jobb, og vi har blitt enige om å prøve å leve litt "annerledes".

Aner ikke helt enda hva som menes med "annerledes", men jeg vil oppleve mer, lære mer, utfordre meg selv...strekke meg litt lenger.

Veien min blir til mens jeg går den, og jeg har planer om at den skal gå så lite rett frem som mulig

(Ser flere som drømmer om USA her...jeg bor i USA nå, for 2.gang, da det har vært drømmen min siden jeg var liten, og jeg gleder meg til å flytte tilbake til Norge. Her er det sjeldent under 10 grader, det er sol, palmer og avslapning - men jeg savner årstider og alt som kommer med.)

Jeg også vil lære mer, oppleve mer og utfordre meg selv, og jeg gjør det hver dag, og har gjort det hele livet.

Man trenger ikke bo i utlandet bor å kunne det. Har reist mye siden jeg var barn, og man kan utfordre seg mye innen landets grenser. Både når det gjelder opplevelser, utdannelse, jobb, sosialt, og lære seg mye nytt. Osv Osv

Anonymous poster hash: df152...8fe

[AnonymBruker]

Noen ganger gjelder det bare å "klokke" til og håpe på det beste.

Jeg mener, livet er for kort til å bare være A4.

Det må være plass til både a3 og a5 mener nå jeg.

Litt variasjon skader da ikke. Vi må bare lære oss å utnytte minuttene bedre for det er de småe øyeblikkene som teller.

Noen mener jo også livet er for kort til å ikke tilbringe den sammen med familie. Å bare fly rundt med venner eller hva det måtte være.

At livet er for kort til å ikke få egne barn, som er mye av grunnlaget for liv.

Man kan stoppe opp å lukte på rosene i livet, selv om man ikke flyr rundt 24 7.

Anonymous poster hash: df152...8fe

[Lea2]

Altfor mange er redde for å miste de økonomiske godene og tingene de har med A4-løsningen og Norge. Problemet er at disse tingene og godene tar over hele livet vårt, så vi jobber for å tjene penger og skaffe oss ting, hus, biler osv. Så jobber vi mer for å oppgradere disse tingene eller holde dem ved like, eller kjøpe enda flere ting. Og vips så var vi pensjonister..

Man trenger ikke å flytte til utlandet, men for meg ble det løsningen. Og alle kan, om de bare tør og er villige til å gi slipp på alle tingene som kan kjøpes for penger.

[AnonymBruker]

Kunne ALDRI tenkt meg å bo i USA. Og ville ALDRI solgt sjela mi, som jeg vil kalle det, som kun kim K hva hu nå heter.

Synes det er så dumt med alle de som sitter å ser og drømmer om livene til disse uintelligente folkene, blottet for sjel, oppdragelse og alt som er.

Ikke rart man drømmer om et annet liv, om man bare sitter å ser på sånn deprimerende piss. Våkne opp til virkeligheten sier bare jeg da.

Anonymous poster hash: df152...8fe

[AnonymBruker]

Altfor mange er redde for å miste de økonomiske godene og tingene de har med A4-løsningen og Norge. Problemet er at disse tingene og godene tar over hele livet vårt, så vi jobber for å tjene penger og skaffe oss ting, hus, biler osv. Så jobber vi mer for å oppgradere disse tingene eller holde dem ved like, eller kjøpe enda flere ting. Og vips så var vi pensjonister..

Man trenger ikke å flytte til utlandet, men for meg ble det løsningen. Og alle kan, om de bare tør og er villige til å gi slipp på alle tingene som kan kjøpes for penger.

Ja om man hele tiden må tjene mer, så blir det jo ikke noe bedre av å tjene mer:-)

Anonymous poster hash: df152...8fe

[AnonymBruker]

Altfor mange er redde for å miste de økonomiske godene og tingene de har med A4-løsningen og Norge. Problemet er at disse tingene og godene tar over hele livet vårt, så vi jobber for å tjene penger og skaffe oss ting, hus, biler osv. Så jobber vi mer for å oppgradere disse tingene eller holde dem ved like, eller kjøpe enda flere ting. Og vips så var vi pensjonister..

Man trenger ikke å flytte til utlandet, men for meg ble det løsningen. Og alle kan, om de bare tør og er villige til å gi slipp på alle tingene som kan kjøpes for penger.

Men familie da? Og starte sin egen familie?

Blir jo veldig ensomt etter 20, 30, 40 år på farta? Man kan jo ikke bare gjøre det man selv vil. Barn og mann/kone har jo egne drømmer?

Anonymous poster hash: df152...8fe

[AnonymBruker]

Men familie da? Og starte sin egen familie?

Blir jo veldig ensomt etter 20, 30, 40 år på farta? Man kan jo ikke bare gjøre det man selv vil. Barn og mann/kone har jo egne drømmer?

Anonymous poster hash: df152...8fe

Jeg er en person som mener man ABSOL'UTT må gjøre det meste ut av livet, lære nye ting, få det beste ut av seg selv. Men man burde klare det innenfor landeds grenser, eller i nærheten, og være der en stund. så alle rundt ( familien)også får gjort det samme.

Anonymous poster hash: df152...8fe

[Gjest Emmanuelle]

Jeg er en person som mener man ABSOL'UTT må gjøre det meste ut av livet, lære nye ting, få det beste ut av seg selv. Men man burde klare det innenfor landeds grenser, eller i nærheten, og være der en stund. så alle rundt ( familien)også får gjort det samme.

Anonymous poster hash: df152...8fe

Hæh? Så du mener man kun skal realisere seg selv innenfor grensene familien indirekte setter for deg?