AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #1 Skrevet 3. desember 2013 Ble kjent med en jente på fest som spurte meg om vi skulle finne på noe en gang. Vi hadde vel egentlig ingen kjemi i samtalene den kvelden, var bare hun som snakket og jeg som ikke var interessert, men sa ja uansett(tenkte hun bare var sosial ikke noe kjærestegreier). Noen dager senere sender hun en melding om vi skal ta lunch på cafe sammen. Jeg møter opp og tenker hun på nytt skal prate hull i hodet på meg, men det er hakket verre. Hun har tenkt til å snakke om hvor tungt hun har hatt det og at hun sikkert kommer til å gråte et par ganger for hele verden er i mot henne. Jeg spør henne hva som er i veien, men det kunne hun selvsagt ikke si! Det var for lang historie, for komplisert og personlig. I stedet fortsatte hun å jevlig gråte, forvente at jeg skulle si at det kom til å gå bra og snakke om hvor tunkt hun hadde det, all dritten hun hadde opplevd. Hun vil også at jeg skal svare på en mengde spørsmål av typen "Burde jeg følge hodet eller hjertet?!, "Burde ikke alle få en ny sjanse?" "Skal jeg ta kontakt eller ikke?" "Har jeg fortjent dette?" og "Hva ville du gjort?" Og dette skulle jeg svare på selv om hun ikke sa hva det gjalt. Men er det unormalt av meg å ikke få empati for en jente som gråter når hun gjør såpss mye ut av situasjonen? Som sagt jeg kjente henne ikke, jeg forventet jo noe litt annet da jeg ble bedt på lunch. Jeg har all respekt for folk som sliter, men her har en lurt meg med på lunch uten å si det virkelige motivet og hun ønsket heller ikke en å snakke med, men jeg fikk inntrykk av at hun heller ønsket at jeg skulle være interessert og tigge om å få vite hva hun hadde opplevd. Anonymous poster hash: 9706a...2c8
Lea2 Skrevet 3. desember 2013 #2 Skrevet 3. desember 2013 Det hadde bare gjort meg forlegen tror jeg. Jeg har sjelden empati med et menneske jeg ikke kjenner (og da ganske godt). Slike samtaler, om man kan kalle det en samtale, er ikke egnet for (nesten) utkjente mennesker og i alle fall ikke ute på kafe.
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #3 Skrevet 3. desember 2013 Utfra det at hun ikke fortalte hva det gjaldt reagerte du veldig normalt. Da er det begrenset hvor mye råd og støtte en kan gi også. Men du satt der med henne, og det syns jeg var veldig fint gjort av deg. Mange ville bare gått. Anonymous poster hash: 2abe0...34b
Gjest TheRighteous Skrevet 3. desember 2013 #4 Skrevet 3. desember 2013 (endret) Nei, syns ikke du mangler empatifølelse! For en merkelig oppførsel av henne da.. Hun ville vel ha noen å snakke med, men burde kanskje ikke snakket med deg, en som hun kun hadde møtt på fest en gang. Kunne aldri falle meg inn å gjøre noe sånt selv hvertfall, og vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert hvis jeg var i din situasjon! Veldig spesielt å ikke fortelle hva det gjaldt, men å likevel sitte å grine over noe du ikke får vite om, og be deg om å gi henne råd. Endret 3. desember 2013 av TheRighteous
Lea2 Skrevet 3. desember 2013 #5 Skrevet 3. desember 2013 Det hadde vært noe annet om dette hadde vært hjemme hos en av dere og dere hadde kjent hverandre litt bedre og plutselig/tilfeldigvis kommet inn på dette temaet. Men at HUN ringer og inviterer deg på kafe og så begynner å gråte høres rart ut. Høres både ut som hun hadde planlagt det og ikke planlagt det.
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #6 Skrevet 3. desember 2013 Det hadde vært noe annet om dette hadde vært hjemme hos en av dere og dere hadde kjent hverandre litt bedre og plutselig/tilfeldigvis kommet inn på dette temaet. Men at HUN ringer og inviterer deg på kafe og så begynner å gråte høres rart ut. Høres både ut som hun hadde planlagt det og ikke planlagt det. Det var visst en mellomting, hun hadde grått og var lei seg da hun ba meg på cafe, men hun sa til meg at hun ba meg på cafe for å få tankene vekk fra alt det triste(som hun selvsagt ikke kunne si hva var) TS Anonymous poster hash: 9706a...2c8
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #7 Skrevet 3. desember 2013 Det var visst en mellomting, hun hadde grått og var lei seg da hun ba meg på cafe, men hun sa til meg at hun ba meg på cafe for å få tankene vekk fra alt det triste(som hun selvsagt ikke kunne si hva var) TS Anonymous poster hash: 9706a...2c8 Edit: Jeg visste ikke at hun hadde grått da hun ba meg på cafe, det fikk jeg først vite da jeg møtte henne på cafeen Anonymous poster hash: 9706a...2c8
Gjest Awzm me Skrevet 3. desember 2013 #8 Skrevet 3. desember 2013 Jeg hadde ikke fått empati for dette iallfall
QueenOfTheSidewalk Skrevet 3. desember 2013 #9 Skrevet 3. desember 2013 (endret) Jeg hadde fått empati, men skjønner godt at du ikke gjorde det. Veldig rart at hun oppførte seg sånn mot femmede mennesker og i tillegg ikke fortelle hva det gjelder. Endret 3. desember 2013 av Evilposelos
flinkeceline Skrevet 3. desember 2013 #10 Skrevet 3. desember 2013 (endret) Ja, det var merkelig, synes jeg. Først og fremst at a griner men også det at du gadd å sitte å høre på. Endret 3. desember 2013 av flinkeceline
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #11 Skrevet 3. desember 2013 Man kan jo mobilisere en viss grad av forståelse for at folk er på et vanskelig stadie i livet, eventuelt at de er så umodne at de støtter seg ukritisk mye på nye bekjentskaper, men... Anonymous poster hash: 009db...a5f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå