Hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Tenk deg dette: fyren du holder på med og har blitt forelska i, har liten tid til deg. Dere har vært venner i et par år, og holdt på i et par måneder. Han har et travelt år på skolen, og han har kanskje tid til å møte deg en kveld i helgen, hvis du er heldig en sjelden gang: en gang i uken i tillegg. Du liker han veldig godt og dere har det veldig bra sammen når dere finner på ting sammen. Han sier han bryr seg masse om deg og er glad i deg, men er ikke helt sikker på følelsene sine. Han sier han ikke rekker å tenke over det og glemmer følelsene litt fra gang til gang fordi dere sees så sjeldent. Han sier han vil få bedre tid når dette skoleåret er over, og at det blir lettere å finne ut av dette og følelsene når dere får mer tid sammen.

Ville dere holdt ut med å se en dere er forelsket i så sjelden? Ville dere ventet på han resten av skoleåret og håpet at det kunne bli dere når han får bedre tid?

Trenger litt synspunkter her, er veldig vanskelig.

Anonymous poster hash: f0342...b60

[Vill]

Eg trur eg hadde holdt augene åpne når eg var ute på byen. Trur ikkje eg hadde venta på han. Skjer det så skjer det, men kanskje du møter ein anna mann i mellomtida som er THE ONE?

Viss ein virkelig vil vere med nokon, så får ein det til. Sjølv om det bare er ein time om gangen. Prøv å ikkje tenke for mykje på han. Vil dere finne på noko? Flott. Møter du ein flott fyr som har tid til deg? Ikkje ha dårlig samvittighet for det

[Gjest Emmanuelle]

Nei. Vil man ha tid så tar man seg tid.

Move on.

Endret 3. desember 2013 av Emmanuelle

[Ruby_Tuesday]

Jeg er altfor kravstor til å bli nedprioritert desverre, så jeg tror jeg hadde moved on to the next.

[Lea2]

Jeg ville holdt ut uten problemer om det var en jeg likte godt nok til å se for meg en fremtid sammen med. Og jeg ville nok ikke at denne personen skulle miste fokus på skole eller jobb bare for å rydde tid til meg mer enn et par ganger i uka.

Nedprioritert pga spill eller TV hadde vært noe helt annet. Men til syvende og sist hadde det kommet an på følelsene jeg hadde for denne personen.

[AnonymBruker]

Det spørs. Jeg har erfart at det alltid finnes tid om du virkelig vil. Om det så er å stikke innom for ett kveldskyss eller at dere sitter i hvert deres sofahjørne å leser skole.
Jeg tror han holder deg litt på gress her.

Anonymous poster hash: f6214...cb3

[AnonymBruker]

Kjæresten min studerer medisin og er inne i et ekstremt krevende år hvor han ofte sitter på skolen til ti om kvelden , har krevende ukestjeneste og jobber deltid i ambulanse. Jeg snakker med ham hver dag, og han spør ofte om jeg vil komme ned på sykehuset for å spise lunsj/middag evt drikke en kaffe, om så bare for en kort stund.

Han ligger over til meg 4 ganger i uken, selv om han må opp 06.30. I helgene har han ofte 72-timersskift i ambulansen, men tar seg tid til å skype med meg og sende meg søte meldinger (jeg har selvfølgelig forståelse for at han plutselig må legge på ved alarm).

Jeg er også opptatt med mitt, men vi får det til å funke - fordi vi begge ønsker det, Det er virkelig ikke noe stress.

Vil man, så får man det til.

Anonymous poster hash: c2e19...a46

[AnonymBruker]

Har også tenkt det at hvis man vil, så får man det til, og at han burde rekke å være litt mer sammen med meg i det minste. Godt å høre at andre har vært i samme situasjon.

- TS

Anonymous poster hash: f0342...b60