Tyr1988 Skrevet 2. desember 2013 #1 Skrevet 2. desember 2013 Jeg og mannen min har vært sammen i snart ni år, og blei sammen da vi var ungdommer Jeg har alltid hatt et veldig fint forhold til mine svigerforeldre, men da vi fikk sønnen vår snudde alt. Jeg og svigermor har hatt kanskje tre-fire store krangler de siste fem åra, om forskjellige ting. Vi har alltid ordnet opp, men det virker som om hun hopper tilbake i det samme sporet hver eneste gang. Jeg har ikke en svigermor som kritiserer meg for alt jeg gjør og er stygg med meg, hun tar bare PLASS! - Mannen min er sammen med mamman sin hver eneste dag! Hver eneste dag! Hun kan komme på kaffe hver dag og være der i flere timer, uten at mannen min tenker noe over dette. - Mannen min og jeg tar vakter begge to, så vi må hele tiden passe på at vaktene våre ikke krasjer. Han kan finne på å bare si ja til vakter uten å sjekke om jeg jobber, fordi han kan spørre morra si om barnevakt. Er han sliten ringer han henne. Hvis vi skal noe i det hele tatt, uansett hva, bare for en time, så spørr han henne om barnevakt! Hun synes det er greit, det gjør ikke jeg! Mine barn skal ikke være borte fra oss hele tiden! - Hvis jeg er på jobb så er hun på besøk nesten hele den tiden jeg er på jobb. Mannen min finner nesten utelukkende på ting med barna når han er sammen med mamman sin. Jeg har prøvd å si i fra flere ganger, nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! Jeg synes nesten det er sykt.. og det ødelegger forholdet vårt! Hva skal jeg gjøre? Er det noen andre som opplever/har opplevd det samme?
Testosteron Skrevet 2. desember 2013 #2 Skrevet 2. desember 2013 Jeg syns ikke det der høres så forferdelig ut. Det er heller en fordel at man har besteforeldre som stepper inn når man trenger barnevakt 3
Tyr1988 Skrevet 2. desember 2013 Forfatter #3 Skrevet 2. desember 2013 Jeg syns ikke det der høres så forferdelig ut. Det er heller en fordel at man har besteforeldre som stepper inn når man trenger barnevakt Det er hyggelig å vite at vi kan ha barnevakt så og si når som helst, men når det tar helt av er det ikke hyggelig lenger.. 1
agg Skrevet 2. desember 2013 #4 Skrevet 2. desember 2013 Problemet her er vel vel så mye at mannen "outsourcer" barna sine til svigermor, som at hun tar plass? Tror du heller bør ta kampene med han. Hun ser nok på seg selv som veldig snill og støttende, da er det vanskelig å kritisere..
Testosteron Skrevet 2. desember 2013 #5 Skrevet 2. desember 2013 Problemet her er vel vel så mye at mannen "outsourcer" barna sine til svigermor, som at hun tar plass? Foreldre outsourcer barna sine til barnehagen hver dag. Er det verre enn til bestemor? 2
Brian O'Conner Skrevet 2. desember 2013 #6 Skrevet 2. desember 2013 Sønn og mamma rollen er noe jeg vet hvordan det er. Det er helt jævlig. Jeg er glad jeg ikke bor i samma by med mor mi, kontrollfreak til 100 og skal bare mitt beste bullshit. Jeg har sagt ifra st den dagen jeg får meg dame. Så skal hun møte fattern først!
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #7 Skrevet 3. desember 2013 Enig med TS, dette er dårlig av mannen din. Barna må ha alene tid med både pappa og mamma. At svigermoren er der omtrent hele tiden sammen med pappaen er jo ikke så veldig bra. Anonymous poster hash: c8010...11d
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #8 Skrevet 3. desember 2013 kjenner meg igjen her, selv om vi ikke har barn. Er mannen din tilfeldigvis enebarn? Samboeren min ringer foreldrene sine flere ganger daglig, og uansett hva vi holder på med, så prioriterer han alltid å ta telefonen hvis mora ringer. Hvis han er borte, så er jeg hjemme og vasker og ordner i huset slik at det skal bli koslig for han å komme hjem. Er det motsatt, så drar han alltid til svigers, får seg middag der og blir dullet med som en baby, og jeg kommer hjem til rotete hus. Det er akkurat som om han føler at han bor hos dem enda, men at jeg låner han, og at han bruker hver anledning til å dra "hjem" igjen for å blidgjøre dem. Ser for meg at situasjonen blir rimelig lik din hvis vi får barn. Jeg tror nok ikke vi kan gjøre noe med det. Må bare lære oss å leve med det, og se det positive i det. Vi har ihvertfall svigerforeldre som alltid kommer til å være nær barnebarna sine =) Anonymous poster hash: b88d4...7a2
Odelsguten Skrevet 3. desember 2013 #9 Skrevet 3. desember 2013 kjenner meg igjen her, selv om vi ikke har barn. Er mannen din tilfeldigvis enebarn? Samboeren min ringer foreldrene sine flere ganger daglig, og uansett hva vi holder på med, så prioriterer han alltid å ta telefonen hvis mora ringer. Hvis han er borte, så er jeg hjemme og vasker og ordner i huset slik at det skal bli koslig for han å komme hjem. Er det motsatt, så drar han alltid til svigers, får seg middag der og blir dullet med som en baby, og jeg kommer hjem til rotete hus. Anonymous poster hash: b88d4...7a2 Er vel kanskje litt kjønnsforskjeller der. Om samboeren min er borte er ikke det første jeg tenker på å vaske og ornde i huset slik at det blir koselig for henne å komme hjem. Da er det riktig tid å stikke innom en kompis eller foreldrene mine. Driver lite med nesting:-) Ellers tar jeg også alltid telefonen om noen ringer, også min mor og svigermor. Mer stress å ikke ta telefonen. Da får man bare enda en ting ugjort.
Harlekin Skrevet 3. desember 2013 #10 Skrevet 3. desember 2013 Foreldre outsourcer barna sine til barnehagen hver dag. Er det verre enn til bestemor? Det er det hvis bestemoroutsorcingen kommer i tillegg til barnehagen. Da får barna plutselig veldig liten tid sammen med foreldrene sine.
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #11 Skrevet 3. desember 2013 Skjønner ikke hva som er galt med å være sammen med storfamilien i det hele tatt. Tror du ungene dine noen gang kommer til å si at de synes de tilbragte alt for mye tid sammen med bestemor da de var små? "Pappa, du var aldri alene med oss?" Jeg kan knapt nok huske å ha vært alene med faren min i oppveksten, men det var ikke akkurat et behov jeg hadde som jeg lider av i voksen alder heller. Konstruerte problemer. Anonymous poster hash: 36892...268
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #12 Skrevet 3. desember 2013 Enig i at det jo er fint at man har barnevakt og noen som vil stille opp, men det kan bli for mye av det gode. Men hvorfor snakker du ikke med mannen om det da? At det er hyggelig at hun vil stille opp selvsagt, men at du synes det blir litt mye så det blir slitsomt. Det trenger ikke være verre enn det:) Anonymous poster hash: 6bafc...b1d
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2013 #13 Skrevet 3. desember 2013 Enig i at det jo er fint at man har barnevakt og noen som vil stille opp, men det kan bli for mye av det gode. Men hvorfor snakker du ikke med mannen om det da? At det er hyggelig at hun vil stille opp selvsagt, men at du synes det blir litt mye så det blir slitsomt. Det trenger ikke være verre enn det:) Anonymous poster hash: 6bafc...b1d Hva er slitsomt? Anonymous poster hash: 36892...268
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå