Hvordan forandret hverdagen din seg etter at du begynte å telle kalorier

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tellet og tenkt på hvor mye kalorier jeg får i meg i løpet av en dag, og trodde ikke jeg skulle komme til å gjøre det heller. Men plutselig en dag begynte jeg å studere næringsinnholdet og begynte å følge med hvor mye kalorier jeg får i meg. Jeg har alltid vært normalvektig, i den nedre delen av "normal-skalaen." I tenårene var jeg relativt tynn, men la på meg litt da jeg begynte å nærme meg slutten av tenårene. Har de siste årene veid mellom 52-54 kg og tenkte aldri på hvor mye kalorier det var i maten jeg spiste.

Etter at jeg begynte med å telle kalorier, har jeg vært nøye med å få i meg rundt 1500-1600 kalorier om dagen (noen dager blir det mindre, spørs på hvor god appetitten er) og jeg har da de siste to-tre månedene gått ned i vekt... Veier nå mellom 48-49 kg. Er fornøyd med vekten min, men tenker at dette med å regne kalorier kanskje ikke er så sunt i det lange løp...

Anonymous poster hash: 50cde...80b

[AnonymBruker]

Forandret og forandret. Jeg er veldig innstilt så det er ikke så mye styr. Jeg har alltid vært litt obs på kalorier, selv om jeg har blitt bælfeit. Jeg legger inn via tlf eller på kvelden på pcen, så styrer ikke med det.

Generelt sett så er det jo nesten litt fælt å se hvor mye jævelskap jeg har putta i kjeften. Jeg har bare holdt på i 2-3 mnd nå, men jeg tror jeg skal klare å få til en varig vektnedgang. Jeg er blitt ekstremt obs på hvor usunt jeg har spist, men jeg er ikke ekstrem. Jeg unner meg noe godt rett som det er så lenge jeg holder meg innenfor maks grense pr dag :-)

Anonymous poster hash: 7b673...753

[heiduderborte]

Jeg har en mye bedre hverdag, pga jeg beskymrer meg ikke om jeg har spist for mye. Føler at jeg har mer kontroll over alt, ettersom jeg har kontroll på kroppen og kostholdet mitt

[AnonymBruker]

Har ikke forandret seg noe. Kanskje bruker mobillen 10 min ekstra i døgnet.

Anonymous poster hash: 5c05b...8a3

[Gjest Heartbeat]

Jeg har en mye bedre hverdag, pga jeg beskymrer meg ikke om jeg har spist for mye. Føler at jeg har mer kontroll over alt, ettersom jeg har kontroll på kroppen og kostholdet mitt

Samme her

[Snop]

Jeg har paradoksalt nok fått større frihetsfølelse og bedre samvittighet. Har oppdaget at jeg faktisk kan spise hva jeg vil når jeg vil, bare innen for noen mengdegrenser. Alltid mett og har aldri dårlig samvittighet for at jeg har skeiet ut, fordi jeg vet at jeg har alt innenfor god kontroll.

[isbjørnungen]

Jeg hadde en tendens til å spise masse noen dager, mens andre dager kunne jeg helt glemme å spise. Var helt normalvektig, men var sliten. Fikk derfor Grete Roede-medlemskap av mamma for å prøve å finne en mellomvei for spisingen. Det fungerte veldig bra, spiser jevnere, og vekten er fremdeles fin. Har mye mer energi i hverdagen Orker ikke telle kalorier nå lenger, tar det bare frem hvis jeg merker at jeg kommer i dårlige spiseperioder med enten-eller-dager.

[AnonymBruker]

Herregud dere skremmer vettet av meg med denne kontrollsyken deres!

Anonymous poster hash: 90972...6ec

[FruHudson]

Jeg har dager hvor jeg tenker at det var kjempelurt å begynne å telle for å få oversikt(dager jeg spiser "lurt"), mens andre dager tenker jeg at dette var et helvetes drittopplegg. Dette er da på dagene jeg har gjort dårlige valg og har spist opp "kvota" mi allerede midt på dagen

Har blitt veldig bevisst på hva som er sunt og ikke, hva som er kalorifattig osv. Det ser jeg på som en positiv ting

[Elanore]

Jeg går ned i vekt med det, men vet at det er lett for at man "bikker over" av det også.

[AnonymBruker]

Jeg tror at jeg ville hatt god nytte av å telle kalorier. Jeg tror jeg spiser sunt, men vet at jeg spiser feil og for lite. Er som ts i nedre skala for normalvektig. Sliter med å få i meg i nok mat.

Anonymous poster hash: 59983...cdf

[bamsemums63]

Dersom man er overvektig og ønsker å gå ned i vekt tror jeg at det kan være lurt å telle kalorier. I ditt tilfelle tror jeg du bør prøve å la være. Du har helt klart ingen behov for å gå ned i vekt. Jeg har selv telt kalorier i flere perioder av livet. I hver "periode" ble jeg mer og mer opptatt av det, og det ble et mål for meg å kutte ned på antall kalorier for hver dag som gikk.

Nå har jeg bestemt meg for å ikke gjøre dette lenger. Jeg er normalvektig, og fornøyd med meg selv (ikke alltid, men prøver å bestemme meg for at jeg er det ) Jeg har nå fokus på hvor stor del av kosten min som dekkes av fett, mettet fett osv. Hadde en tendens til å stappe i meg usunne fettrike matvarer da jeg talt kalorier... Nå fokuserer jeg på et norsk og fargerikt kosthold, uten å telle noe som helst :-)

[AnonymBruker]

Jeg telte kalorier for å gå ned 14 kilo en gang.

Det gikk veldig greit, jeg var fornøyd med metoden fordi den jo fungerte nøyaktig som planlagt. Jeg regnet ut hvor mange kalorier jeg skulle spise for å gå ned 1.5 kg i uka, og jeg gikk faktisk ned rundt 1.5 kg i uka. Så det var en fin og motiverende kur sånn sett, jeg fikk akkurat de resultatene jeg ventet og kunne nesten sette dato for når jeg var i mål og bare se frem til den.

Eneste kjipe var at det stakk litt i meg når jeg drakk øl, det ble en guilty pleasure i stedet for bare en ren pleasure!

Etter jeg sluttet å telle så var jeg fremdeles noe bevisst på kalorier, for da visste jeg jo kalori-innholdet på alle matvarene i butikken omtrent. Men har ikke fått noe usunt forhold til mat av det. Faktisk tok det ikke så veldig lang tid før jeg ga helt blanke i kalorier igjen, gikk opp fem kilo i løpet av et år, har blitt på den vekta og er egentlig fornøyd med det.

For jeg ble for tynn når jeg slanket meg, det var kanskje det eneste minuset med dietten min: jeg ble så opptatt av å nå det målet som var satt, jeg var mer opptatt av tallet på vekten enn personen i speilet. Jeg la ikke merke til at det målet jeg hadde satt (hvor jeg hadde gjettet litt på hva som var bra vekt for meg ut fra BMI til kjendiser på samme høyde med fin kropp) egentlig var noen hakk for tynt.

Så du må passe på å ikke bare bli oppslukt og avhengig av mestringsfølelsen i "yes, ned i vekt igjen" hver uke, eller å bli besatt av å nå et tall på vekta bare fordi du synes selve tallet er fint omtrent. Det er jo kroppen sin som skal være fin, ingen ser det tallet! Jeg satte målet til 50 kg omtrent bare fordi det var rundt liksom. Og når jeg nådde det begynte jeg å tenke på at det hadde jammen vært kult å se 40-tallet.. Men når jeg tok en ordentlig kikk i speilet så innså jeg jo at trivselsvekta mi helt klart var noen kilo mer, ikke mindre!

Så da spiste jeg på meg puppene mine igjen, og har aldri sett meg tilbake eller vært på slankern igjen

Anonymous poster hash: e93d5...9cf

[Gjest Runforit]

Jeg teller kalorier, men jeg teller opp. Jeg sliter med å få i meg nok mat og må sørge for at jeg ikke underspiser. Jeg spiser 3-6 måltider om dagen alt etter som. Noen ganger må jeg spise 3 ganger fra 17-22 bare fordi jeg ser at jeg ligger for langt under det jeg MÅ ha i meg.

Hverdagene er verst. Jeg har en travel jobb og hadde det ikke vært for lunsjpausen så hadde jeg sikkert gått fra 06-17 uten mat uten at jeg hadde tenkt over det. Sliter ofte med å få i meg mellommåltider har en nøttepose på skrivebordet som jeg prøver å grebbe en neve fra hver dag.

Så telling av kalorier kan være nyttig. Fint måte å lære seg hva mat faktisk inneholder.

Endret 4. desember 2013 av Runforit