Går det an å gjøre noe som helst?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en bror i 20-årene som bor sammen med mamma. Hver gang vi treffes forteller hun hvor frustrert og oppgitt hun føler seg, og vi vet ikke hva som kan gjøres for å hjelpe dem.

Så lenge jeg kan huske har han hatt store problemer med å kontrollere sinnet sitt. Han blir aggressiv for ingenting, og smelte PC'en sin i gulvet en gang jeg spurte hva juicekartongen sto på stuebordet for. Han har truet noen ganger med å ta livet sitt, han drikker aldri, går ikke på narkotika eller noe som helst - han forlater aldri huset med mindre han skal på jobb, og har ingen venner.

Han sitter foran PC'en og TV'en hele dagen på sofaen i stua som han også sover på. De bor i en liten leilighet med tre soverom, et er mamma sitt, et er hans, og et var mitt da jeg fortsatt bodde der. Hans eget soverom ser ut som en bod, men det lukter utrolig vondt og det er esker og ting strødd over hele rommet, til og med over senga, som nok er grunnen til at han ikke sover der. Rommet mitt nekter han å sove på fordi det tydeligvis er dårlig nettfordbindelse der, selv om jeg aldri hadde problemer.

Hele leiligheten ser forferdelig ut. Riktignok har mamma også psykiske problemer og er en hoarder(?), men han hjelper aldri til. Han rydder aldri etter seg, slenger ting hit og dit, og bruker unnskyldninger eller blir forbanna (og da mener jeg forbanna) hvis hun spør om hjelp til noe som helst.

Han betaler ikke husleie, ikke strøm, han bruker mesteparten pengene sine på spill og blir kjempesint hvis man spør han om penger. Mamma går på trygt og tjener utrolig dårlig, så på grunn av dette faller en del av det økonomiske ansvaret ofte på meg (som er yngre enn han). Jeg kjøper mye av maten og har flere ganger måttet betalt regningene hans. Han åpner ikke sine, og jeg vet han har blitt kontaktet av namsmannen for et eller annet. Telefonen og nettet blir stengt gang på gang, og da er det jeg som må betale fordi han bruker opp pengene med en gang.

Han skjønner sikkert at han har problemer, men han nekter å snakke om det, og blir sint (igjen). Han har fått tilbud om psykolog men nekter, og mamma tør ikke å la han flytte ut fordi hun er redd hvor hvordan det kan gå. Han har ingen han kan eller vil snakke med. Jeg vet det sliter mye på henne å måtte få kjeft for alt og ingenting og at han ikke hjelper til i det hele tatt, og hun tar på seg ansvaret for hvordan han oppfører seg.

Er det noen som har gode råd? Jeg vil jo selvfølgelig at begge to skal ha det bra, men jeg føler at enten så sliter mamma seg ihjel på grunn av oppførselen sin, eller så skader han seg selv eller noe sånt i sinne...

Anonymous poster hash: bc952...7ab

[AnonymBruker]

Ingen som har gode råd? :/

Anonymous poster hash: bc952...7ab

[AnonymBruker]

Samme med meg. Er 24 og har en bror på 32 som enda bor hjemme. Foreldrene våre har ikke problemer da, det er mer han. Han har ingen venner, bor hjemme, spiller/ser på tv hele dagen (har ikke jobb engang). Jeg derimot ville komme meg ut med en gang, bor nå i en fin leilighet og har en godt betalt jobb. Foreldrene våre skulle egentlig pensjonere seg og flytte til Spania, men på grunn av den nåværende situasjonen må de jobbe og passe på broren min.

Altså jeg vet ikke helt hvordan dette skal løses selv, det er jo en ganske vanskelig situasjon egentlig. Men har tenkt å spandere på noen timer hos psykolog til ham, det kunne kanskje være lurt i ditt tilfelle også. De kan kanskje finne ut hvorfor broren min eller din er sånn.

Anonymous poster hash: aef36...a46

[AnonymBruker]

Jeg kom meg også ut så fort jeg fikk mulighet til dette, bor i egen leilighet men jobber deltid så jeg tjener ikke så godt at jeg kan spandere psykologtimer til han. Han har jo fått tilbud om dette og vet sikkert at han trenger hjelp, men han nekter og vil ikke snakke med noe som helst.

Anonymous poster hash: bc952...7ab

[AnonymBruker]

Desverre så er det slik at vil han ikke hjelpe seg selv, så hjelper det ikke om alle andre har motivasjon til å hjelpe. Han er voksen, men tar tydelig ikke ansvar som en voksen, da han ikke betaler regninger og husleie. Utnytter din mor gjør han også, og det med at han okuperer stua gjør jo at din mor ikke har en egen plass hun kan være alene/ slappe av å se tv osv. Du, TS, må slutte å betale regningene hans, han må selv ta ansvar for sine valg, la han ta konsekvensene av dem selv. Han vil aldri lære om du betaler regningene. Din mor må sette foten ned å få stua tilbake, og han må rydde rommet og flytte tilbake dit. Selvfølgelig kan han komme inn i stua å snakke med mor/se på tv med mor osv, men han skal ikke bo i stua!

Tydeligvis så sliter jo broren din med noe, og skulle jo hatt noen å prate med. Sinnet er vel et uttrykk på at han ikke har det godt med seg selv - men vil bare være i fred. Tror moren din må sette noen krav allikevel, for det skal jo være levelig for henne og. Når han er så heldig at han "får lov til" å bo hjemme, så må han ta del i forpliktelsene også, dvs at man har respekt for hverandres eiendom - stua / eget rom, at han betaler egne utgifter, mobil/internett/mat og husleie. Kjøper mor inn mat/lager middag til begge hver dag? Slutt med det, skill økonomien fra hverandre totalt. Ha min/din hylle i kjøleskapet osv. Han trenger å lære å mestre, og det å ha ansvar for egen økonomi, innkjøp av mat og lage egen mat er bare bra for han. Om mor har lyst så kan jo hun invitere han på fellesmiddag en søndag nå og da, når ting har kommet litt i system. Så blir det forhåpentligvis satt pris på. Slik som det er nå, så kjører han fullstendig over moren din.

Lykke til, både moren din og broren din fortjener et bedre liv

Anonymous poster hash: ff326...bbb

[Wonderbitch]

Utrolig bra svar anonym bruker. Selv har jeg ingen gode råd å komme med men håper situasjonen bedrer seg for dere..

[AnonymBruker]

Tusen takk for et kjempegodt svar.

Hun prøver jo å sette foten ned, men i og med at hun også er psykisk syk så tar hun bare i mot kjeften og lar det være. Det er jo ingenting som går innpå han, han oppfører seg barnslig og blir trassig og sint. For eksempel nekter han å delta i julen fordi mamma ber han om å hjelpe å rydde, og satt bare hjemme med PC'en mens vi dro og feiret julen hos familien.

Ga han også kontanter jeg hadde fått i bursdagsgave slik at han kunne overføre litt penger til meg sånn at jeg hadde råd til å betale husleie (manglet 200 kr), men disse pengene er visst brukt opp og jeg har ikke fått noe tilbake, og nevner jeg det blir han sint og hyler "ta alle pengene mine, jeg driter i det, dra til helvete".

Anonymous poster hash: bc952...7ab

[AnonymBruker]

Moren din må "manne seg opp" og ta en samtale med han. Han er voksen, og jeg regner med at han vil bli behandlet som en voksen, og voksne har forpliktelser og ansvar. Sånn er det bare. Få tilbake stua og delt økonomi + husleie. Punktom. Hyler å skriker han over det, så greit. Det blir fort tomt på rene klær og mat, så blir han tvunget til å ta ansvar selv. Det vil bare gjøre han godt å lære/mestre disse tingene.

Anonymous poster hash: ff326...bbb

[AnonymBruker]

Dette kan kanskje være noe for din bror, sånn etterhvert, når han tør/vil ta steget ut å snakke med noen. Man forplikter seg ikke, og det er gratis.

Link her

Anonymous poster hash: ff326...bbb