Føler du at du "lanna" i livet når du fikk barn?

[AnonymBruker]

Og evt. gifet deg? Eller hva gikk forskjellen ut på fra barnløs til mor/far?

Anonymous poster hash: bd182...305

[temolitus]

Landet*

[AnonymBruker]

Hva mener du med det? At brikkene falt på plass?

Nei.

Det føltes som om noen klippet opp magen min, rev ut alle innvoller og sydde dem på plass igjen, imens jeg hørte på triste kjærlighetssorgsanger og mimrer om hvor fri jeg var før jeg ble forelder. Omtrent.

Det var ikke deilig, ikke morsomt. Det var spesielt.

Nå er det fint og sånn, men slet endel med at jeg følte jeg mistet meg selv fullstendig. Gråt og gråt.

Anonymous poster hash: 5d04c...9b2

[Teriyaki]

Overhode ikke. Mistet mye av meg selv, men det gikk seg til..

[AnonymBruker]

Tja hva skal man si?

Mine største drømmer i livet når jeg var ung, var å gifte meg å få 2 barn før jeg ble 30. Det klarte jeg med god margin.

Men nå sitter jeg her og har nådd begge livsmålene mine, og lurer på hva jeg skal strekke meg etter nå??

Men klart jeg er ekstremt fornøyd med en flott mann og to nydelige barn, så jeg lever vel ett ganske greit A4 liv:)

Anonymous poster hash: 3712e...5db

[Gjest Vevila]

Ja, har landet ganske godt. Er mye lykkeligere foreløpig i alle fall. Hvor klisjé det enn høres ut så oopplever jeg at livet endelig har fått mening.

[Alvina]

Kan ikke kalle det å lande, jeg gruet meg mer til å få en baby jeg måtte ta vare på enn selve det med fødselen, visste at å gå gravid var enkelt og at snart "ble vi to", en jeg måtte passe på, men det gikk bra.

Selv om de første ukene var helt låst, hadde få muligheter til å gå ut, var midtvinters og kaldt, babyen fikk kolikk, dårlig med søvn, og det til og med føltes merkelig og rart og anstrengt å la babyen være alene når broren min tilbød å kjøre meg til et senter i adventstiden. Var helt merkelig å være par timer borte fra babiesen (instinkt), men fikk avlastning, men mest at andre tok seg av stell hjemme, så jeg var for det meste bundet til ammetider osv.

Kan ikke kalle det å lande...nei.

Men lande fra hva da, nå tenkte jeg på alle omveltningene, var forberedt på at det ville bli veldig forandring, også dette med å gå fra gravid til en ammende mamma (som gravid kunne jeg jo ta med magen hvor jeg ville).

[AnonymBruker]

Vi hadde først 13 år uten barn, deretter har vi hatt 15 år med barn.

Har derfor fått prøvd begge deler en god stund.

For meg er livet mer meningsfullt med barn. De er det beste som har skjedd meg - fra dag 1.

Anonymous poster hash: 05ca5...16c

[AnonymBruker]

*Da du fikk barn*

Anonymous poster hash: 7f8dc...cbf

[MockingJay]

Følte at jeg landet ja. Livet ble mer meningsfylt og det var lite som skulle få meg til å smile:-)

Har bare vært mamma i 4 mnd, og til tross for brystbetennelse med 40 i feber, kolikk hos babyen min, brystvegring med konstant gråt, ekstrem reaksjon på vaksine, vektnedgang hos baby og sykehus innleggelse så har jeg ALDRI vært mer lykkelig enn jeg har vært de siste månedene Min lille jente gjør livet perfekt <3