Hvilken hunderase?

[la Flaca]

Jeg er enig i at små raser stiller med et handikap og gjerne ender opp bråkete og masete i forhold til mellomstore og store raser. De er vant til at andre hunder ikke respekterer dem allerede som valp, fordi de er små, og lærer seg å bråke mer for å bli hørt i stedet for å bruke kroppsspråk. Det finnes mange unntak, men de fleste små raser er det mer mas med.

Jeg har også hatt Berner Pomperipossa, og syns det ble for stort igjen. De tar sånn plass og halen veiver ned alt i bordhøyde. Ville i såfall hatt tispe neste gang.

Tror du bør kikke på mellomstore raser også jeg ts. Keeshond for eksempel. Ta et søk på Canis for eksempel, det er jo så utrolig mange kriterier som er viktig ut over størrelsen.

[Omnivore]

Hadde situasjonen til denne 16 år gamle (skyt meg hvis jeg bommer) jenta som mest sannsynelig har en lang studenttid fremfor seg vært annerledes kunne jeg sikkert anbefalt en større hund. Men her går hun på skole, alene uten foreldre til å hjelpe i tunge tider utenom helger og viktigst av alt: hun ønsker en liten hund. Da skal man ikke prakke på all slags store hunder fordi de er best. Da tar man og hjelper ut i fra det hun ønsker.

Tenk om hun hører på dere og skaffer en stor hund som ender opp med å bli FOR krevende? Og foreldrene blir sittende igjen med ansvaret. Jeg vil se meg selv om over gjennomsnittet glad i hund, turer, trening og ALT som innebærer stor hund, men selv jeg måtte innse det nederlaget at hadde ikke mine foreldre stilt opp så hadde min kjæreste lurv enten vært død eller bodd et annet sted, for hormonell hannhund på 30 kg som av og til er så pøbel at man har lyst til å ta med bikkja bak låven og gi den et nakkeskudd er ikke enkelt for en ung person alene.

Jeg mener at en liten hund vil være best i denne situasjonen, og jeg skulle selv av og til ha ønsket å krympe lurven min 15 kg. Ikke er det enkelt med kollektiv transport, ikke er det enkelt å ha med hunden på besøk (isolert) og ikke er det enkelt når alle slags merkelige folk peker og sier til barna sine at "slike svarte hunde er farlige!". Ikke er det enkelt heller når den gryende hannhunden (selv om hun ikke nødvendigvis velger det) oppdager løpetid og du henger etter som et flagg fordi det er 15 kg for mye som drar.

Nå må jeg jo legge til at min lurv er verdens beste lurv og selv om han fortsatt er unghund og pøbel har vi nådd igjennom mye og jeg ville ikke byttet han bort for hverken gull eller grønne skoger.

Så velg en liten hund du TS hvis det er det du ønsker. Jeg ser gode forslag over her som jeg er enig i.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler bichon frise, allergivennlig, sporty, snill, leken og intelligent. Litt pelsstell er det da, men det er det vel med alle hunder. Og ikke minst er det en veldig frisk og sunn rase som kan leve lenge.

Anonymous poster hash: 5ca61...247

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler bichon frise, allergivennlig, sporty, snill, leken og intelligent. Litt pelsstell er det da, men det er det vel med alle hunder. Og ikke minst er det en veldig frisk og sunn rase som kan leve lenge.

Anonymous poster hash: 5ca61...247

Signerer Har bichon selv

Anonymous poster hash: 2155d...d3a

[AnonymBruker]

Signerer Har bichon selv

Anonymous poster hash: 2155d...d3a

Friseen var min første hund, så jeg anbefaler den veldig som førstegangshund, den er så enkel og lite krevende, men samtidig intelligent og utrolig kosete og familiekjær. Jeg elsker bichonen min, hun blir 12 år over nyttår

Anonymous poster hash: 5ca61...247

[AnonymBruker]

Da vil jeg veldig gjerne hvilke oppdrettere dette er snakk om, for jeg kjenner godt over gjennomsnittet antall oppdrettere av veldig mange raser, og jeg ser stor forskjell på hunder som kommer fra forskjellige.

Jeg har ikke kastet stein, men det kan jo ikke være greit å være så negativt innstilt som du er.

Jeg vet da ikke navn på oppdretterne selv om jeg kjenner eierne, men vet at de har alt av papirer og at de sjekket alt som sjekket kan før kjøp.

Selvfølgelig har du kastet stein. Du sier jeg er krass når jeg kun formidler fakta, mens du slenger dritt uten grunn.

Anonymous poster hash: ba976...c82

[Lady]

Cavalier King Charles Spaniel. Kunne ikke ha drømt om en bedre hund <3

Forresten: Til dere som kommer til å starte en heftig diskusjon om sykdommene på rasen osv, så kan dere spare dere. Jeg er nå inneforstått med dette fra før av.

[AnonymBruker]

Cavalier King Charles Spaniel. Kunne ikke ha drømt om en bedre hund <3

Forresten: Til dere som kommer til å starte en heftig diskusjon om sykdommene på rasen osv, så kan dere spare dere. Jeg er nå inneforstått med dette fra før av.

Så hvorfor oppmuntre til å drive videre på en så utsatt rase? Dyreplageri..

Anonymous poster hash: 72e31...b2c

[AnonymBruker]

Det nytter ikke det spor å be folk unngå å kjøpe syke raser. Skal man forbedre hundenes helse, må man bare være ekstremt kritisk til kombinasjonen man kjøper fra, kanskje avfeie 90% av kullene og velge blant de 10% beste. Det er utopi å tro at man kan lykkes med å la rasene dø ut, så da er det heller strenge kriterier som gjelder. Sjekk opp at både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre er friske, lag statistikk for all sykdom i de 3-4 nærmeste ledd alle veier, og velg det kullet som har best statistikk - og 0% innavl!

Anonymous poster hash: ba43d...bbb

[la Flaca]

Det nytter ikke det spor å be folk unngå å kjøpe syke raser. Skal man forbedre hundenes helse, må man bare være ekstremt kritisk til kombinasjonen man kjøper fra, kanskje avfeie 90% av kullene og velge blant de 10% beste. Det er utopi å tro at man kan lykkes med å la rasene dø ut, så da er det heller strenge kriterier som gjelder. Sjekk opp at både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre er friske, lag statistikk for all sykdom i de 3-4 nærmeste ledd alle veier, og velg det kullet som har best statistikk - og 0% innavl! Anonymous poster hash: ba43d...bbb

Riktig. Det beste man kan gjøre er i såfall å engasjere seg i raseklubben og gå foran som et godt eksempel, som oppdretter. Men det er langt frem, for til syvende og sist er det rasestandardene som må endres og dommere som må slutte å premiere hunder som ikke er sunne individer. Hele utstillingsprosessen er utrolig uheldig for rasehuner, det bygger kun på eksteriør og det er stadig de mest ekstreme individene som premieres. Dermed får man gangsperre schæfere og cavalierer med så velvet panne at det ikke er plass til hjernen innenfor. Hele systemet skulle vært avskaffet. Endret 4. desember 2013 av la Flaca

[AnonymBruker]

Og for alle som vurderer en kortsnuterase, så er denne videoen obligatorisk først:

Jeg har truffet så altfor mange folk som sier "Jammen, hunden min har jo ingen problemer med pusten", og så møter jeg bikkja etterpå, og den bruker tydelig aksessoriske respirasjonsmuskler selv uten å ha anstrengt seg... Folk, selv oppdrettere, har for lite kunnskap.

Anonymous poster hash: ba43d...bbb

[AnonymBruker]

Papillon! Kjenner ein herlig ein <3

Dachs

Cairn terrier

Silky terrier

Schnauzer

Border collie

Shetland severdig

Clumber spaniel

Whippet

Italiensk mynde

Dansk svensk gårdshund

Person russell terrier

Border terrier

Jack Russell terrier

Polsk owerzareck nitzy

Man anbefaler ikke border collie til noen, med mindre de sier de vil aktivisere hunden minst 2-3 timer hver dag, trene agility/gjeting/konkurranselydighet/bruks etc, og har kunnskap om hvordan man håndterer utfordringene med gjeterinstinktet. Border collie er hundeverdenens ferrari, det er de aller færreste som har behov for en border collie.

Ellers har du mange gode forslag. Papillon og whippet har jeg god erfaring med selv.

Anonymous poster hash: ba43d...bbb

[daemonia]

Jeg må bare få si en ting ang. små raser og mas:

Det at små raser er mer gneldrete og stressa har ingenting med det å gjøre at de bare er sånn.
Jeg har to av liten rase selv, og tro meg, ingen av dem er stressede små gneldrebikkjer. Rolige og avbalanserte med selvtillit nok til å møte andre hunder og nye situasjoner uten noe problem.

Jeg trener agility, går mye turer i skog og mark, og går minst 45 minutters tur på morgen/formiddag og ettermiddag. Og de bruker hodet!

De hundene av liten rase jeg har sett som har vært hyperaktive og skikkelig gneldrete og faktisk relativt irriterende å være rundt er de samme hundene som får lite eller ingen stimulering, verken fysisk eller psykisk.
Det er viktig å huske på at det ikke er størrelsen det kommer an på. Ingen hunder er veskehunder. De har fått 4 bein av en grunn....
Det at de skal beskyttes og løftes opp hele tiden er etter min mening hele problemet når det kommer til negativ atferd.

Selvfølgelig kan det være noe genetisk som ligger i enkelte raser, men mye vil være gjort med å slutte å tenke "jamen den er jo så søøøt og liiiteeen!!"

[AnonymBruker]

Det nytter ikke det spor å be folk unngå å kjøpe syke raser. Skal man forbedre hundenes helse, må man bare være ekstremt kritisk til kombinasjonen man kjøper fra, kanskje avfeie 90% av kullene og velge blant de 10% beste. Det er utopi å tro at man kan lykkes med å la rasene dø ut, så da er det heller strenge kriterier som gjelder. Sjekk opp at både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre er friske, lag statistikk for all sykdom i de 3-4 nærmeste ledd alle veier, og velg det kullet som har best statistikk - og 0% innavl!

Anonymous poster hash: ba43d...bbb

Helt enig her.

Så lenge det er etterspørsel, selv fra folk som ikke bryr seg så veldig bare de får rynketrynet de alltid har ønsket seg, eller en "surpotte" av en Griffon, så vil det avles.

Det gjelder å velge riktig oppdretter. Og ikke minst være veldig nøye med hvilke foreldre det er.

Jeg kjenner til oppdrettere av Boston Terrier som har fine hunder (etter utstillingsstandard). De er nette og slanke, men det er alltids en fare for at de må ha keisersnitt. Ikke alle av dem kan føde selv, på grunn av fysikken. Disse hundene er gjerne helt flate i ansiktet også.

Men så har man de som kun avler på linjer som kan føde selv og som dermed er littegrann breiere og lengre i kroppen. Snutene er også noe lengre enn på den gjennomsnittlige Boston'en. Dette er kvaliteter disse oppdretterne avler på bevisst for å forbedre rasen og dens problemer.

Det er ikke nok, men det er en begynnelse.

Det samme gjelder Mops har jeg hørt fra folk i miljøet. Raseklubben ønsker å avle frem noe forlengede snuter, og de jobber mot å endre rasestandarden slik at det automatisk blir diskvalifikasjon dersom de peser eller bare puster med åpen munn i utstillingsringen. Så alle som avler enkelte raser er ikke ondskapsfulle. De vil ha endringer, men ting tar tid. Og dette er kvaliteter som blir avlet på også her. Jeg har sett Mops både med noe lengre snute enn andre, og uten overdreven neserynke. Og det ser akkurat like ut, men når du undersøker rynker og kjenner på merker du forskjellen.

Engelsk bulldog f.eks. har jo overvekt som sitt største problem utover den korte snuten. Men den er i hvert fall lang i forhold til andre utskjelte raser. Men overvekt er jo ikke hundens problem. Det er eierne som ikke ser at størrelsen skal komme av muskulatur, ikke fett. De skal ikke bli svære koste hva det koste vil. De skal være trente og sunne.

Anonymous poster hash: d66d8...a18

[Katichan]

Jeg synes det er så dumt at mange tror at små raser=enklere å ha med å gjøre. Utifra min erfaring så har de av mine venninner som har små hunder mye mere stress og utfordringer enn hva jeg har med min store hund.

F.eks har jeg ei venninne som har en såkalt veskehund. Den er overalt, må sove i senga, kan ikke være hjemme alene, og er generelt en hund som gjør mye utav seg selv om den er liten.

Jeg har ei berner sennen-jente på ca 45kg som er verdens roligste hund. Hun ligger på teppet sitt når vi ikke er hjemme, og om natta. Har aldri gnafset i seg hverken sko eller møbler. Bæsjet inne en gang da hun var helt ny her, og ble tidlig stueren. Hun kan gå lange fjellturer, samtidig som hun nøyer seg med korte turer hvis f.eks været er helt elendig. Bjeffer bare hvis det er noen ukjente som ringer på døren, eller hvis katten vår prøver å stjele maten hennes. Hvis vi begge er på jobb så tåler hun fort 7 timer alene hjemme uten å gjøre noe som helst av ulovligheter.

Står et slag for større hunder jeg!

Vil jo ha en stor bikkje! :-) Men tror det blir lettere med en liten hund i leilighet.

Jeg har jo en noenlunde stor hund fra før hos mamma! En Golden Retriever.

[skruf]

Vil jo ha en stor bikkje! :-) Men tror det blir lettere med en liten hund i leilighet.

Jeg har jo en noenlunde stor hund fra før hos mamma! En Golden Retriever.

Vi hadde ei lita sokkelleilighet i 1.5 år i en annen by pga mannen min sin jobb, og da var hunden med han dit. Ikke noe problem, hun hadde soveplassen sin i gangen. Var virkelig en liten plass, bare et rom, med sovealkove, kjøkkenkrok, en yttergang og et bad. Om natta og når han var på jobb så lå hun i gangen. Ødela ikke noe, eller gjorde så mye utav seg.

Mulig vi har vært heldige med akkurat denne hunden, men hun er virkelig grei. Aldri noe problem å ta henne med til folk heller.

[Lea2]

Jeg tror små og store hunder trenger nøyaktig like stor boltreplass. Det er jo ikke inne de skal rase fra seg heller. Jeg har hatt begge deler og synes vel at det er en viss forskjell på lynnet til en terrier og en rottweiler, uansett hvor mye man aktivserer dem. Hadde jeg hatt muligheten, så ville jeg nok hatt en større hund pga dette. Min hindring er at jeg ikke får hundepass til en stor hund, pluss at det er litt andre regler for raser jeg kunne tenkt meg her jeg bor ("farlige hunder" som en rottweiler må blant annet bruke munnkurv).

Er storfornøyd med en sære, lille saken jeg har også altså, men om det var fritt valg for meg da jeg skulle finne meg en ny hund, så hadde det garantert blitt en større rase pga lynnet og et par andre ting.

[Miss Lucky]

Jeg må bare få si en ting ang. små raser og mas:

Det at små raser er mer gneldrete og stressa har ingenting med det å gjøre at de bare er sånn.

Jeg har to av liten rase selv, og tro meg, ingen av dem er stressede små gneldrebikkjer. Rolige og avbalanserte med selvtillit nok til å møte andre hunder og nye situasjoner uten noe problem.

Jeg trener agility, går mye turer i skog og mark, og går minst 45 minutters tur på morgen/formiddag og ettermiddag. Og de bruker hodet!

De hundene av liten rase jeg har sett som har vært hyperaktive og skikkelig gneldrete og faktisk relativt irriterende å være rundt er de samme hundene som får lite eller ingen stimulering, verken fysisk eller psykisk.

Det er viktig å huske på at det ikke er størrelsen det kommer an på. Ingen hunder er veskehunder. De har fått 4 bein av en grunn....

Det at de skal beskyttes og løftes opp hele tiden er etter min mening hele problemet når det kommer til negativ atferd.

Selvfølgelig kan det være noe genetisk som ligger i enkelte raser, men mye vil være gjort med å slutte å tenke "jamen den er jo så søøøt og liiiteeen!!"

SÅ enig. Jeg har hatt 5 chihuahuer, pluss hatt 5 andre på besøk over lengre perioder. Alle mine har vært rolige hunder som ikke bjeffer eller stresser, det samme gjelder 4 av de 5 chihuahuaene jeg ofte har passet. Den ene som bjeffef,pep, klynket gnålte om oppmerksomhet 24/7, var frekk og kunne finne på å flefse hadde en eier som forgudet han og behandlet han som en liten søt baby og lot han gjøre som han ville. Han måtte feks få gjøre fra seg inne om vinteren, ellers kunne han jo bli så kald på potene, og maten ble servert i skål oppi sofaen. Ene og alene eieren sin skyld at han rett og slett ble en dritthund!

[AnonymBruker]

Hvor mye tenker du å aktivisere hunden? Kun tur og hverdagslydighet, eller vil du trene agility/bruks/spor/lydighet/etc? Hvor lenge vil du aktivisere hunden hver dag? Bør den være lett å lære å gå løs på tur, eller er det greit med båndhund? Hvor mye pelsstell kan du takle? Kan du ha en hund som stort sett må ha klær på seg ute på vinteren, eller ønsker du en med varmende pels? Ønsker om jaktinstinkt, terskel for å lage lyd, vaktinstinkt? Må den være mye alene hjemme?

Anonymous poster hash: ba43d...bbb

Men det blir ingen raseforslag fra meg før TS eventuelt svarer på dette. Om ikke, så er dette fortsatt kriterier TS bør tenke gjennom når hun vurderer raser.

Anonymous poster hash: ba43d...bbb

[daemonia]

SÅ enig. Jeg har hatt 5 chihuahuer, pluss hatt 5 andre på besøk over lengre perioder. Alle mine har vært rolige hunder som ikke bjeffer eller stresser, det samme gjelder 4 av de 5 chihuahuaene jeg ofte har passet. Den ene som bjeffef,pep, klynket gnålte om oppmerksomhet 24/7, var frekk og kunne finne på å flefse hadde en eier som forgudet han og behandlet han som en liten søt baby og lot han gjøre som han ville. Han måtte feks få gjøre fra seg inne om vinteren, ellers kunne han jo bli så kald på potene, og maten ble servert i skål oppi sofaen. Ene og alene eieren sin skyld at han rett og slett ble en dritthund!

Dessverre kjenner jeg til for mange Chi-eiere (og pomme faktisk) som praktiserer den der typiske at de er jo så søte, og de er så nysselige når de gjør sånn å sånn at det må vel være lov!

Og hundene blir jo deretter. Jeg personlig har til gode å møte en OK Chi. Men når de er blitt nesten et motetilbehør og de som kjøper dem ikke ser at det faktisk er en hund og ikke en liten tannpirker som skal beskyttes mot verden så må det jo gå galt.

Godt å høre at det faktisk finnes "mote"-eiere som tar ansvar