Bør man gi barn søsken?

[AnonymBruker]

Vi vurderer å gi barnet vårt på 2 år søsken, men vi er veldig i tvil da vi nå er 40 år. Har dere en mening? Hva er fordelene med å ha flere barn?

Et barn til er ønsket, men jeg er usikker pga engstelse for et vanskelig svangerskap og en tøff tid det første året.

Barnet vår har et eldre søsken på 21 år, men vi regner begge som enebarn pga stor aldersdifferanse.

Anonymous poster hash: 08ea7...b6d

[AnonymBruker]

Ikke med mindre man virkelig ønsker seg et barn til for sin egen del.

Jeg er oppvokst som enebarn og har hatt en fantastisk barndom. Har aldri ønsket meg søsken. Vi hadde hunder hjemme som jeg brukte mye tid på, jeg hadde en bestevenninne to hus lengre vekk, flere i klassen bodde innen gangavstand, og jeg traff venner i barnehagen, på skolen og ved fritidsaktiviteter. Jeg innbiller meg at jeg til og med har klart å unngå å bli et typisk egoistisk enebarn.

Eneste fordelen jeg tror jeg kommer til å savne som enebarn, er at jeg blir alene om ansvaret når foreldrene mine blir gamle og trenger mer hjelp og omsorg. Men så har jo barn en tendens til å bli voksne og flytte langt hjemmefra, så det er ikke sikkert at det hadde hjulpet stort å ha søsken uansett.

Anonymous poster hash: c399c...be8

[AnonymBruker]

Jeg synes barn bør ha søsken dersom det lar seg gjøre. Broren min er død, men jeg er utrolig takknemlig for alle årene vi fikk sammen og er utrolig glad jeg slapp å vokse opp alene.

Anonymous poster hash: c1f32...6d2

[AnonymBruker]

Hvis dere ønsker dere barn så får dere ett til barn! ikke få barn bare fordi ungen skal få søsken, men det tror jeg ikke dere gjør heller

At du er 40 er noe å ta hensyn til, ta vare på deg selv, kjenn etter kroppens signaler. 40 og gravid nå er ikke som for 50 år siden vet du!

Jeg ble født når min mor ble 40. Merket ikke forskjell på eldre foreldre enn yngre foreldre annet enn at jeg fikk ett annet syn på livet. Og det er eg veldig glad for! Jeg merker faktisk stor forskjell på meg og andre som har 20 år eldre foreldre enn andre barn. Det blir som to grupper, de med eldre foreldre og de med yngre føler jeg. Iallefall i min omkrets.

Så vil jeg si at jeg kunne aldri vert alenebarn. Og det har jeg og mine søsken snakket om også, at vi er glade for å ha hverandre og kunne aldri tenkt oss å være alene. men som du ser på andre svar, så er dette så forskjellig! Jeg vet jo ikke hvordan det er å være alenebarn. Jeg vet bare jeg ikke vil være det

Valget dere tar blir uansett det riktige

Lykke til!

Anonymous poster hash: 3885b...dd4

[AnonymBruker]

Vi var litt i samme situasjon som dere, og vi valgte å få et barn til. Det har vært tøft, men så utrolig verdt det. Hadde absolutt gjort det samme igjen! Det å se gleden de har av hverandre, vite at de har hverandre den dagen jeg er borte gjør meg ufattelig takknemlig.

Lykke til uansett hva dere velger!

Anonymous poster hash: c2bcf...af5

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke noe man "bør". Men man kan gjøre det.

Anonymous poster hash: 6982e...f9c

[skyflakes]

Jeg og min eldste bror har en aldersforskjell på to år. Da jeg var 8, og han 10, så ble mamma gravid med en uventet attpåklatt. Hun var da 38, og pappa 43.

Jeg og storebror fikk mye ut av hverandres selskap pga alderen, og alle tidligste beste barndomsminner er knyttet til broren min. Jeg husker de voksne ofte snakket om hvordan det ble med minsten og aldersforskjellen til oss søknene, men det har ikke vært noe problem. Mamma og pappa er veldig sporty, engasjert i alt, og er like mye med på aktivitetene til broren min som de "unge foreldrene". Tror aldri de har angret på at de valgte å få et til barn senere i livet.

Vi er verdens mest sammensveisa gjeng, vi lærer utrolig mye av hverandre, og det er veldig deilig å ha flere nære familiemedlemmer som alltid er der

[AnonymBruker]

Tusen takk for flotte innspill.

Noen som har lyst til å utdype fordelene/utfordringer med å ha en tett søskenflokk? Eller er det flere som ha vært i lignende situasjon?

HI

Anonymous poster hash: 08ea7...b6d

[AnonymBruker]

Jeg har to søstre. Den ene har jeg lekt mye med (yngre) og den andre har mobbet meg hele livet (eldre).

Så det å ha søsken kan gå begge veier, man kan bli gode venner eller hate hverandre og få oppveksten delvis ødelagt.

Anonymous poster hash: 6982e...f9c

[AnonymBruker]

Jeg og min eldste bror har en aldersforskjell på to år. Da jeg var 8, og han 10, så ble mamma gravid med en uventet attpåklatt. Hun var da 38, og pappa 43.

Jeg og storebror fikk mye ut av hverandres selskap pga alderen, og alle tidligste beste barndomsminner er knyttet til broren min. Jeg husker de voksne ofte snakket om hvordan det ble med minsten og aldersforskjellen til oss søknene, men det har ikke vært noe problem. Mamma og pappa er veldig sporty, engasjert i alt, og er like mye med på aktivitetene til broren min som de "unge foreldrene". Tror aldri de har angret på at de valgte å få et til barn senere i livet.

Vi er verdens mest sammensveisa gjeng, vi lærer utrolig mye av hverandre, og det er veldig deilig å ha flere nære familiemedlemmer som alltid er der

Jeg så svaret ditt nå, tusen takk for at du delte din historie med meg. Vi er også ungdommelige for alderen og er faktisk mer aktiv med minstemann enn vi var med eldste. (og da var vi kun 18 og 19 år) Det som holder oss tilbake er redselen for å få et barn som har store plager, helsemessig eller utviklingsmessig.

HI

Anonymous poster hash: 08ea7...b6d

[AnonymBruker]

Jeg syntes dere skal prøve. Jeg merker på samboeren min at han hadde hatt det mye enklere med ett søsken. Både i oppvekten, men også nå som voksen. Så om det er mulig ville jeg fått ett ekstra barn.

Anonymous poster hash: ae133...f08

[Celtic Heart]

Man har ingen garanti for at søsken går over ens uansett alder.

Jeg har lite/ingen kontakt med mine brødre. Vi er 6 stk i alderen 42,34,27,25, 21 og 17 ( mine/dine/våre.) Det er 1,5 år mellom min mann og hans bror, de er som natt og dag og har ikke noe nært forhold. Våre egne 2 derimot er veldig sammensveiset.

Jeg fikk mine da jeg var 20 og 22, begge er bokstavbarn og har fått udelt litt dårlige helsekort, så det har ikke bestandig så mye å si om man er ung eller "gammel" når det kommer til det.

Å få et barn til må i så fall være fordi dere vil ikke for at barnet skal få et søsken.

[AnonymBruker]

Snakket om dette med ei venninne i dag faktisk, og jeg har kommet frem til at jeg ønsker å få søsken. Ser stort sett kun fordeler med å ha søsken, da jeg selv har to småbrødre. Selvfølgelig er det uungåelig med krangler, søskenbanking og smellende dører - men man lærer også sympati, omsorgsfølelse og ansvar på en helt annen måte enn hvis man er enebarn og ikke har et småsøsken å ta vare på. Jeg kan med 100% sikkerhet si at da jeg var på mitt sykeste, var det visstheten om at jeg har 2 småbrødre som elsker meg svært høyt, som var det avgjørende utfallet for at jeg ikke tok mitt eget liv. Det var ikke Mor, Far eller venner. Og jeg elsker de alt for høyt til å kunne forlate de. Så jeg mener søsken er veldig viktig.

Anonymous poster hash: 52542...934

[AnonymBruker]

Snakket om dette med ei venninne i dag faktisk, og jeg har kommet frem til at jeg ønsker å få søsken. Ser stort sett kun fordeler med å ha søsken, da jeg selv har to småbrødre. Selvfølgelig er det uungåelig med krangler, søskenbanking og smellende dører - men man lærer også sympati, omsorgsfølelse og ansvar på en helt annen måte enn hvis man er enebarn og ikke har et småsøsken å ta vare på. Jeg kan med 100% sikkerhet si at da jeg var på mitt sykeste, var det visstheten om at jeg har 2 småbrødre som elsker meg svært høyt, som var det avgjørende utfallet for at jeg ikke tok mitt eget liv. Det var ikke Mor, Far eller venner. Og jeg elsker de alt for høyt til å kunne forlate de. Så jeg mener søsken er veldig viktig. Anonymous poster hash: 52542...934

Men du skriver om glansbildet med brødre som elsker deg osv.

Det man skal være klar over er at det kan bli motsatt. Hvor var søsteren min da jeg lå alvorlig syk på sykehuset, livredd for å dø? Ikke der, hun dreit fullstendig i meg!

Men har en annen søster som er glad i meg og var der.

Men dersom man får et slemt søsken, kn man være det foruten, får man et snilt, er man takknemlig. Problemet er at man ikke vet det på forhånd det er en sjanse å ta da.

Anonymous poster hash: 6982e...f9c

[AnonymBruker]

Hvis dere øsnker dere ett barn til, og det "kunn" er frykten for hva som kan gå galt som stopper dere, ville jeg gått gått for en til!

Er det noe annet enn alderen som tilsier at ett nytt svangerskap vil bli komplisert??

Jeg er enebarn, og har alltid lengtet etter ett søsken. Vi bodde på en plass der det ikke var noen andre barn i nærheten, foreldrene mine jobbet mye og jeg var helt alene... fra jeg var 8 ble alle ferier og fridager (bortsett fra 4-5 uker om sommeren) tilbragt alene hjemme fra 07.30-16.30, da hadde det vært fint med ett søsken.

Og selvfølgelig tenker jeg offte på hvordan det skal bli når foreldrene mine bli gamle/syke og jeg er den eneste som kan stille opp... for ikke å snakke om når de dør, og jeg vil bli helt alene.

Dere som er godt voksne bør i høyeste grad tenke på dette, da barnet deres vil være ganske ung, når dere faller fra, og blir da helt alene.

Men det er klart jeg fikk all den oppmerksomheten jeg trengte, de hadde tid til å stille opp på div. arrengementer og møter fordi de hadde jo bare meg.

Men når jeg ser hvor mye glede mine barn på 1 og 3 har av hverandre nå, er jeg ikke i tvil om at søsken er det beste:)

Anonymous poster hash: 0c61e...dc4

[Gjest Linneah2013]

Vi vurderer å gi barnet vårt på 2 år søsken, men vi er veldig i tvil da vi nå er 40 år. Har dere en mening? Hva er fordelene med å ha flere barn?

Et barn til er ønsket, men jeg er usikker pga engstelse for et vanskelig svangerskap og en tøff tid det første året.

Barnet vår har et eldre søsken på 21 år, men vi regner begge som enebarn pga stor aldersdifferanse.

Anonymous poster hash: 08ea7...b6d

Dette er så klart ingen andre som kan bestemme enn dere. Jeg er veldig glad for at jeg har flere søsken, føles tryggere enn hvis jeg var enebarn. Har hørt flere enebarn si de skulle ønske de hadde søsken, de tenker spesielt på når foreldra er borte er de på en måte "alene" i verden.

[Longgone]

Storesøsteren min er 16 år eldre enn meg, og jeg vil bare si det at nå som begge er voksen så er vi verdens beste venner og jeg har aldri savnet yngre/jevnaldrende søsken.

[AnonymBruker]

Barnet vårt kommer til å forbli enebarn så sant prevensjonen virker. Enn så lenge går jeg på hormonspiral, og når tiden kommer for å ta den ut skal jeg steriliseres. Jeg mener ikke man skal gi barn et søsken bare for at det skal få det. Man må orke/ønske det ansvaret det blir med ett ekstra barn, og man må føle at det er mer positivt enn negativt å være foreldre. Hos oss er det desverre motsatt, men det visste vi ikke før vi ble foreldre. Men grunnet våre erfaringer stopper vi da med dette barnet. Man må ta det etter hva man selv tror man klarer.

Anonymous poster hash: b69d8...005