Mødre/Fedre, hvordan har det å ha blitt foreldre forandret dere?

[AnonymBruker]

hvordan har det forandret dere som person?

Anonymous poster hash: e7cfe...ffc

[Gjest Riskjeks]

Det har gitt meg livserfaring pga opplevelsen og ansvaret, noe som har gjort meg mer moden og ansvarsfull. Men min personlighet har ikke blitt endret selv om jeg har blitt mor. Synes det høres rart ut å gjennomgå personlighetsforvandling fordi man får barn... Da må man ha levd et veldig spesielt liv (veldig uforenelig med barn kanskje) tidligere.

[Harlekin]

Det har gitt meg livserfaring pga opplevelsen og ansvaret, noe som har gjort meg mer moden og ansvarsfull. Men min personlighet har ikke blitt endret selv om jeg har blitt mor. Synes det høres rart ut å gjennomgå personlighetsforvandling fordi man får barn... Da må man ha levd et veldig spesielt liv (veldig uforenelig med barn kanskje) tidligere.

Samme her. Jeg er samme person som før Men jeg er blitt mer moden og utholdende, og sterkere både fysisk og psykisk (men likevel mye mer følsom enn før). Jeg er også blitt mer huslig og flinkere til å lage mat. Dessuten er jeg blitt mye gladere i barn generelt enn før Før var jeg sånn ... redd for barn, nå liker jeg dem faktisk!

[Gjest Riskjeks]

Samme her. Jeg er samme person som før Men jeg er blitt mer moden og utholdende, og sterkere både fysisk og psykisk (men likevel mye mer følsom enn før). Jeg er også blitt mer huslig og flinkere til å lage mat. Dessuten er jeg blitt mye gladere i barn generelt enn før Før var jeg sånn ... redd for barn, nå liker jeg dem faktisk!

Samme her. Tror det er litt fordi jeg er ganske sjenert/usikker av meg. Før visste jeg aldri hva jeg skulle si/gjøre med barn, nå går det helt naturlig, bare snakker til dem slik jeg snakker til mine egne.

[AnonymBruker]

Det fikk meg til å ta et endelig oppgjør med min nokså begredelige barndom. Tror jeg gråt meg gjennom halve det første svangerskapet, for jeg var så redd å bli en sånn mamma som gjorde slike ting med ungen min. Men det ble jeg jo ikke.

Jeg føler meg trygg, rolig, i balanse.

Anonymous poster hash: 6bc74...e97

[Lykkelise]

Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, og "tåler" mye mer kritikk som omhandler meg. Bryr meg heller ikke så mye om småting, og hele verden går ikke under pga. Bagateller som at man har en dårlig hårdag 😂

[Schadenfreude]

Jeg er IKKE den samme og kommer nok ikke ikke til å bli det heller.

Jeg har blitt mye rundere i kantene, er roligere og setter ungens behov langt foran mine egne. Jeg er ikke lenger bekymret for meg selv, men dertil mer bekymret for ungen min. Jeg er blitt mer sensitiv og klarer ikke distansere meg fra barn som lider lenger (får vondt i magen og må klemme litt ekstra på mini om jeg leser/ser noe fælt).

Det har også blitt viktig å lage skikkelig mat og jeg koser meg med å teste nye oppskrifter. Jeg gleder meg over alle de små øyeblikkene av ren lykke sammen med ungen. Jeg nyter det å få sove lenge på en helt annen måte, samme med turer ut med venninner.

Jeg kan bli utrolig sliten, men samtidig være så glad fordi den lille har lært noe nytt.

Selvsagt er mye av meg det samme som gør, men jeg har fått en helt annen innstilling til tilværelsen. Ting som var viktige før, er det ikke lenger og omvendt.

[AnonymBruker]

Da jeg leste HI, tenkte jeg først at nei, jeg forandret meg vel ikke. Begynte å tenkte, og kom på:

- Ble mer tålmodig. Det overrasket meg. Trodde ikke det skulle skje meg.

- Mindre selvsentrert, barna sine behov kommer først. Noe som kjennes godt.

- Fikk høydeskrekk, og har generelt sett blitt mer pysete.

Anonymous poster hash: 91e14...2b5

[MockingJay]

Har blitt utrolig tålmodig, og trenger tydeligvis ikke søvn. Før var jeg alltid å se i fashionable klær, pent sminket og håret på stell. Det er ikke fordi jeg ikke har tid at jeg sluttet, men det virker ikke like viktig lenger. Klær til frøkna der i mot, det er spennende!

Jeg er definitivt blitt en pyse! Før kjørte jeg bil som alle andre, og kunne (dessverre), kjører over fartsgrensen om jeg ikke følte godt nok med på speedometeret. Nå derimot er jeg en av de irriterende dottene som ikke har vett nok til å holde seg i over 40 i 50-sonen.

Er mye mer trygg på meg selv i situasjoner med andre, og finnes ikke bekymret for at noen skal like meg eller ei. Det er så utrolig irrelevant for livet mitt, slik som det er nå.

Er også flinkere til å ta vare på meg selv, så lille får den beste melka og en aktiv mor.