Vil plutselig ikke legge seg

[Gjest Elyssa]

Ja, jeg vet dette er et problem 'alle' har, og jeg er innstilt på å 'holde ut'

men tenkte jo jeg skulle høre her alikevel da.

Lillemann på 13 mnd har stort sett lagt seg fint hele sitt liv, (på kvelden) men den siste uka har det vært mye styr.

Han nekter å legge seg uten at jeg ligger inne hos han, og det kan ta opptil en time før han sovner. Fram til den siste uka har jeg kunnet legge ham ned, synge nattasang og gå ut, også sover han innen 10 min, uten noe gråt eller noe som helst. Men nå gråter han bare jeg nærmer meg døra..

Blir så usikker, for jeg føler liksom ikke at dette er helt 'ham'.. Han har bestandig vært veldig glad i å legge seg. (Han legger seg fortsatt fint på dagen)

Har tenkt tanken på at han er syk, får tenner osv, men tidligere har han da reagert med å være mye våken på natta.

Er det noen som har vært i samme situasjon og hatt god erfaring med å flytte litt på dagsovingen f.eks? Nå sover han èn gang om dagen, i ca.2,5-3 t. fra klokka 11. Kan det være at det er litt lenge? Har prøvd å vekke ham etter f.eks. 2t, men synes han er mye mer trøtt og lei seg da.

Han virker trøtt igjen i 18-18:30-tiden, så vi prøver å legge ham da, og som sagt, har dette fungert fint fram til nå. Han har også styrt alt av dagsoving osv selv hele veien, og det er det som har fungert best.

Må legge til at det ikke har skjedd noen store forandringer for han i det siste, han går ikke i bhg, men han har blitt passet en ettermiddag da jeg var syk for et par uker siden av noen han ikke kjente veldig godt, men det hadde visst gått veldig bra. (Har ikke tenkt på om han kan ha reagert på dette før nå)

Kanskje jeg bare må være innstilt på at han er i en periode hvor han trenger mer nærhet? Hva tenker dere? Det er bare jeg som kan legge ham, (pappaen er mye borte) så føler liksom ikke jeg har noen å dele bekymringene med heller..

Endret 2. desember 2013 av Elyssa

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å sitte inne hos han? Ta med en (voksen)bok, bær inn en god stol og sett deg i synlig avstand fra senga. Avstanden bør være slik at han ikke kan nå tak i deg fra senga. Først kan du lese høyt fra han, og så bare være der og lese egen bok.

Barn har stadier med forståelse av foreldre og mennesker og begrep som forlate og tilknytning, og de er svært ulike fra barn til barn. Kan hende han har oppdaget at foreldre ikke bare "er" slik en stol alltid er der og føler seg litt utrygg. Eller kan hende han er litt småpjusk for tiden. Kanskje er det mørket eller vind som skaper "nifse" nye lyder? Kan være så mye.

Anonymous poster hash: 41b8c...a56

[Gjest Elyssa]

Hva med å prøve å sitte inne hos han? Ta med en (voksen)bok, bær inn en god stol og sett deg i synlig avstand fra senga. Avstanden bør være slik at han ikke kan nå tak i deg fra senga. Først kan du lese høyt fra han, og så bare være der og lese egen bok.

Barn har stadier med forståelse av foreldre og mennesker og begrep som forlate og tilknytning, og de er svært ulike fra barn til barn. Kan hende han har oppdaget at foreldre ikke bare "er" slik en stol alltid er der og føler seg litt utrygg. Eller kan hende han er litt småpjusk for tiden. Kanskje er det mørket eller vind som skaper "nifse" nye lyder? Kan være så mye.

Anonymous poster hash: 41b8c...a56

Takk for svar.

Foreløpig har jeg bare lagt inne hos ham på sengen i mørket, helt stille. Så fort jeg flytter på meg, må han liksom opp og sjekke hva jeg driver med. Så jeg holder nesten pusten der jeg ligger.

Har egentlig ikke kunnet sitte inne hos ham når han skal sove siden han var ganske liten, han blir skikkelig forstyrret og bruker mye lenger tid på å sovne. Men nå har jeg ikke noe valg.

Mulig han er litt pjusk ja. Vi var på ettårskontroll i forrige uke og da sa legen at han var litt rød i halsen. Jeg har jo også akkurat vært syk, så kan jo være det. Men synes ikke han virker syk sånn ellers.

[Gjest Elyssa]

Skulle kanskje skrevet 'kan plutselig ikke gå ut av rommet når han skal legge seg.'

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at det er veldig bra at dere med enkle barn (du skriver jo selv at han stort sett har lagt seg fint hele kvelden) får oppleve at det faktisk kan oppstå slike perioder hos alle barn. Jeg tror mange av dere kan ha godt av å få litt mer perspektiv på tingene.

Husker at du skrev i en tråd her om skrikekurer at du mente at sønnen din la seg så fint hver kveld fordi du hadde gjort alt rett helt fra han var liten. Poenget er jo at man kan gjøre alt rett så mye man bare vil, de fleste barn vil (i kortere eller lengre perioder) være "vanskelige" uten at det er noe foreldrene kunne ha gjort for å forhindre det.

Anonymous poster hash: 02f45...e5e

[AnonymBruker]

Sitt der inne. Blir det et vedvarende problem i lang tidvfår du heller vurdere å avvente det. Vi har hatt flere slike perioder og de har alltid gått over av seg selv.

Anonymous poster hash: f861e...fd6

[gullhjerte]

Sånne perioder tror jeg barna går gjennom flere ganger i løpet av sine første år. Vår har i hvertfall hatt det. Vi har gitt ham all nærhet og trygghet som han har trengt, ligget inne hos ham, og så har det gått over av seg selv. Aldri gjennomført noe skrikekurer, jeg tror de har behov for oss når de viser det så tydelig. Kan være sykdom eller annet, men våre perioder har fulgt "utviklingsstegene" eller hva det heter.

[gullhjerte]

Utviklingssprang. Søvnregresjon kalles det også. Har stemt for oss, vi har også funnet stor trøst i at det er normalt, at det går o er og at det er viktig for poden at vi stiller opp.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Foreløpig har jeg bare lagt inne hos ham på sengen i mørket, helt stille. Så fort jeg flytter på meg, må han liksom opp og sjekke hva jeg driver med. Så jeg holder nesten pusten der jeg ligger.

Har egentlig ikke kunnet sitte inne hos ham når han skal sove siden han var ganske liten, han blir skikkelig forstyrret og bruker mye lenger tid på å sovne. Men nå har jeg ikke noe valg.

Mulig han er litt pjusk ja. Vi var på ettårskontroll i forrige uke og da sa legen at han var litt rød i halsen. Jeg har jo også akkurat vært syk, så kan jo være det. Men synes ikke han virker syk sånn ellers.

Jeg mente at du skulle sitte for deg selv fordi du da signaliserer til barnet at mamma/pappa er her, og går ikke så lenge han trenger dere. Men samtidig signaliserer du ved å sitte for deg selv i en stol med et leselys på og en bok/håndsrbeid at du ikke eksisterer BARE for han selv om du er der. Altså litt på hans premisser, litt på dine. Og det er det godt å venne barn til. Om han blir forstyrret av litt lys og noe blaing er det uansett på tide å venne pjokken til litt lyd og leven etter leggetid, så dere kan like godt ta det samtidig nå når dere uansett har litt dårligere søvnkvalitet.

Og så er det viktig at pjusk og syk er to ulike ting. Vi voksne går også av og til og hangler. Vi er litt vagt tørre i halsen eller er litt kaldere enn normalt. Trenger ikke bli til noe, men går likevel utover humør og søvn.

Anonymous poster hash: 41b8c...a56

[Gjest Elyssa]

Jeg kjenner at det er veldig bra at dere med enkle barn (du skriver jo selv at han stort sett har lagt seg fint hele kvelden) får oppleve at det faktisk kan oppstå slike perioder hos alle barn. Jeg tror mange av dere kan ha godt av å få litt mer perspektiv på tingene.

Husker at du skrev i en tråd her om skrikekurer at du mente at sønnen din la seg så fint hver kveld fordi du hadde gjort alt rett helt fra han var liten. Poenget er jo at man kan gjøre alt rett så mye man bare vil, de fleste barn vil (i kortere eller lengre perioder) være "vanskelige" uten at det er noe foreldrene kunne ha gjort for å forhindre det.Anonymous poster hash: 02f45...e5e

Hei, og takk for svar. Nå var det vel ikke akkurat sånn jeg skrev det. Men jeg har et 'lett' barn som det aldri har vært store problemene med, og strengt tatt er det vel ikke det nå heller. Han er et eget menneske med egne behov og må få ha gode og dårlige perioder.

Vi har også hatt lange perioder med mye styr om natta, og jeg har blant annet trillet ham i søvn i flere måneder. Så jeg vet hvordan det er. Men stort sett er han en 'lett' unge som sagt, og det tror jeg er (blant annet) fordi vi har prøvd så godt vi kan å møte hans behov og aldri latt ham ligge alene og gråte. IKKE med det sagt at de som har 'vanskelige' barn, ikke har gjort det! (Som jeg også har skrevet før)

Men å påstå at jeg har gjort 'alt rett' har jeg virkelig aldri gjort, eller ment, og jeg synes det er veldig ufint av deg å beskylde meg for dette bare fordi jeg er imot skrikekurer.

Utviklingssprang. Søvnregresjon kalles det også. Har stemt for oss, vi har også funnet stor trøst i at det er normalt, at det går o er og at det er viktig for poden at vi stiller opp.

Ja, tusen takk for svar. Innleggene dine gav meg vel egentlig det jeg var ute etter, tror jeg. Blir nesten litt bekymret når han reagerer så annerledes på ting enn før, og tenker at noe er galt, eller at jeg har gjort noe galt, skremt ham eller noe...

Så godt å se at det er helt normalt og at vi reagerer riktig. Ikke at det var noe tema å la han ligge og gråte, men tenkte litt på dagsoving ol. Takk

Jeg mente at du skulle sitte for deg selv fordi du da signaliserer til barnet at mamma/pappa er her, og går ikke så lenge han trenger dere. Men samtidig signaliserer du ved å sitte for deg selv i en stol med et leselys på og en bok/håndsrbeid at du ikke eksisterer BARE for han selv om du er der. Altså litt på hans premisser, litt på dine. Og det er det godt å venne barn til. Om han blir forstyrret av litt lys og noe blaing er det uansett på tide å venne pjokken til litt lyd og leven etter leggetid, så dere kan like godt ta det samtidig nå når dere uansett har litt dårligere søvnkvalitet. Og så er det viktig at pjusk og syk er to ulike ting. Vi voksne går også av og til og hangler. Vi er litt vagt tørre i halsen eller er litt kaldere enn normalt. Trenger ikke bli til noe, men går likevel utover humør og søvn. Anonymous poster hash: 41b8c...a56

Ja, du sier noe. Vi skal prøve oss litt frem og se hvordan det går. Han er veldig vant til lyder da veggene her er som papp men han er ikke vant til noe inne på rommet hvor han ligger. Har liksom ikke tenkt på at det var noe vits i å venne ham til det da vi ikke har hatt behov for det.

Tusen takk for fint svar

[Gjest Elyssa]

Må nesten bare legge til at det ikke er noe stort problem å sitte inne til han sovner, jeg går jo hjemme og har ikke noe viktig jeg skulle ha gjort. Men jeg har en tendens til å bekymre meg hakket for mye, så er liksom det det går på.

[Global eD]

Hvis du ligger inne hos han, da har du gjort det store. Å sove/ligge sammen med barna er ikke lurt.

Har barnet begynt med tulleskriking? Eller er det grining med ekte tårer? Med tulleskriking, så bør man ikke gi oppmerksomhet. Men 13 mnd er vel litt ungt til det.

Endret 3. desember 2013 av Global eD